ICJ-Norge inviterer til åpent seminar:

“Dommernes rolle når rettsstaten utfordres eller angripes av øvrige statsmakter”

Til å belyse temaet, har ICJ-Norge invitert professor Hans Petter Graver til å holde hovedinnlegg, og professor Terje Einarsen til å kommentere Gravers innlegg, som innledning til diskusjon med salen.

Tid:    19. april 2016, kl 19:15

Sted: Det juridiske fakultet i Oslo, Karl Johans gate 47 – i Domus Academica (Urbygningen), auditorium 5.

Litt nærmere om temaet og spørsmålene som vil bli diskutert på seminaret:

I Norge, som i mange demokratiske rettsstater, har domstolene rett og plikt til å håndheve loven slik at borgernes grunnleggende friheter og rettigheter, slik de er forankret i Grunnloven, respekteres. Om det er nødvendig for å utøve denne rollen, kan og skal domstolene sette til side vedtak truffet av den lovgivende og/eller den utøvende makt, når vedtakene er uforenlige med de nevnte rettighetene og frihetene.

Samtidig kan det hevdes at maktfordelingsprinsippet og demokratihensyn tilsier at domstolene skal utvise tilbakeholdenhet med å overprøve de avveiningene som er gjort mellom på den ene side hensynet til enkeltindividers rettigheter og friheter og på den annen side andre vektige samfunnshensyn, som trygghet og sikkerhet, når disse avveiningene er foretatt av regjering og lovgiver, og de har kommet til uttrykk i lovvedtak.

Hvor lojale bør domstolene være overfor de øvrige statsmaktenes vilje i slike sammenhenger? Tilsier historisk erfaring at vi kan stole på domstolene som rettsstatens voktere når det virkelig gjelder?

Hvilken sammenheng kan det være mellom statslojalitet i normale tider og statslojalitet ved regimeendring, under unntakstilstand, ekstraordinære situasjoner osv? Hvis ikke dommerne “øver” og internaliserer prøvingsplikten i roligere tider, og ikke opparbeider en kritisk holdning til henvisninger til statens sikkerhet, terrorfare mv, når slike hensyn påberopes som grunnlag for å innskrenke borgerlige friheter og rettigheter, hvordan kan man da forvente at dommere handler helt annerledes og eventuelt, i ytterste konsekvens, også er villige til å ofre livet for rettsstaten når de øvrige statsmakter går i autoritær retning?

Vi lever igjen i tider der disse spørsmålene aktualiseres i større grad enn på lenge også i våre vestlige demokratier. Rettsstaten er demokratiets ryggrad. Utfordres den, utfordres derfor samtidig selve demokratiet. Domstolenes rolle i dette samspillet, er helt sentral, og de spørsmålene som søkes belyst og diskutert i dette seminaret, inngår slik sett i den større debatten om hvordan demokratiet skal vedlikeholdes også gjennom mer urolige tider.

 

 

Share
 

Comments are closed.