Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandler individklager mot Europarådets 47 medlemsstater, herunder Norge, om påståtte brudd på den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). EMD står overfor store utfordringer med hensyn til å behandle en stadig voksende mengde med innkomne klager, og har per i dag mer enn 160 000 klager til behandling. Mer enn 50% av sakene gjelder klager mot bare fire stater: Russland, Tyrkia, Romania og Italia. Ca 90 % av klagene blir avvist.

Det pågår for tiden en viktig reformprosess i Europarådet, for blant annet å innrette klagesystemet på en måte som kan gjøre saksbehandlingen mer effektiv. Dette er viktig arbeid, som fordrer bidrag fra alle konvensjonsstatene.

Justisdepartementet har nylig hatt ute på høring spørsmål om hvorledes Norge kan bidra i den prosessen som pågår i Europarådet, samt hvilke reformer Norge bør støtte i den forbindelse. Høringen vedrører viktige spøsmål angående EMDs fremtid som den eneste internasjonale domstolen som med bindende virkning for konvensjonsstatene, kan avgjøre om enkeltindividers menneskerettigheter, herunder sivile og politiske rettigheter, er krenket gjennom myndighetshandlinger eller -unnlatelser.

Høringen har imidlertid hittil ikke blitt viet særlig oppmerksomhet i norsk offentlighet. Det er beklagelig. Særlig beklagelig er det fordi enkelte stater, med Storbritannia i spissen, har benyttet anledningen til å foreslå å endre EMK slik at EMDs kompetanse til å prøve individklager begrenses kraftig. Det britiske forslaget går ut på at EMD ikke skal kunne ta en klage til behandling, dersom vedkommende stats myndigheter har vurdert forholdet til EMK i den enkelte klagers sak i nasjonale organer.

Dette vil i realiteten si at den enkelte stat vil få siste ord med hensyn om den overholder sine forpliktelser etter EMK. Da mister EMD sin kjernerolle som garantist for likeverdig etterlevelse av menneskerettighetene blant Europarådets medlemsstater. I Justisdepartementets høringsbrev er dette forslaget dessverre ikke omtalt nærmere – noe som også er beklagelig, da verken offentligheten generelt eller Stortinget da blir gjort oppmerksom på den dramatiske vendingen det videre reformarbeidet kan ta, hvis Storbritannias forslag skulle sanke støtte blant et flertall av konvensjonsstatene.

ICJ-Norge har beskrevet dette nærmere i sin høringsuttalelse til Justisdepartementet – idet vi samtidig har tatt for gitt at Norge ikke vil støtte et slikt forslag, men snarere arbeide aktivt for at det ikke støttes av andre konvensjonsstater.

Oppdatering: 5/1-2012 ble det avholdt et muntlig høringsmøte i Justisdepartementets regi. Som en oppfølging av muntlige forslag som ICJ-Norges representanter formidlet til Justisdepartementets representanter i den forbindelse, sendte ICJ-Norge et supplerende brev til Justisdepartementet 9/1-2012, med enkelte forslag til reformer som kunne avhjelpe EMDs restanseproblem, uten å vingeklippe domstolens myndighet som Europas øverste rettsinstans til beskyttelse ev menneskerettighetene.

Share
 

Comments are closed.