* Innlegget er skrevet av Kristel Juriloo i ICJ-Norges faggruppe for diskrimineringsvern, og ble opprinnelig trykket i Dagbladet (papirutgaven) 24. april 2014

I vår Grunnlov står det at kongeriket Norge bygger på rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene. Men visste du at loven om fri rettshjelp ikke gir deg rett til juridisk bistand når du ikke har råd til å betale for det selv? Visste du at loven mener du har råd til en advokat når du tjener 245 000 i brutto årsinntekt? Grunnlovsjubileet bør få oss til å reflektere over om vi virkelig lever i et samfunn som bygger på de prinsippene som Grunnloven holder aller høyest.

I en rettsstat skal loven være lik for alle. Enhver skal ha mulighet til å beskytte seg mot inngrep fra myndighetene og til å hevde sine lovfestede rettigheter. Men er ikke noen likere enn andre? Er ikke en gårdeier likere enn en leietaker? Er ikke en arbeidsgiver likere enn en arbeidstaker? Politikerne synes ikke det. En leietaker som ikke har råd til å betale husleie fordi tidligere gårdeier ikke betaler ut depositum nektes rettshjelp. En arbeidstaker som ikke har råd til mat til seg og sin familie fordi arbeidsgiver ikke betaler lønn nektes også rettshjelp. Når oppfyllelse av rettigheter gjøres avhengig av hvor mye penger man har så gir man fordeler til de rike. Ønsker vi et slikt samfunn?

I valgkampene overtaler partiene oss til å stemme på dem slik at vi kan få bedre skoler, helsevesen, arbeidsplasser, politivesen osv. Vi tilbys rett til sykehjemsplass, rett til en fullverdig utdanning og rett til fritt behandlingsvalg mot at partiene får vår stemme. Er det ingen som ser at rettighetene vi loves ikke er reelle når ikke alle har råd til å kreve rettighetene sine oppfylt?

Lav inntekt henger ofte sammen med tilhørighet i en sårbar gruppe i samfunnet. De som statistisk sett har lavere inntekt er kvinner, funksjonshemmede og innvandrere. Man kan undres på om sårbarheten til disse mennskene villig opprettholdes gjennom et regelverk som kun gir de sterkeste rett.

Et forslag til en ny lov om fri rettshjelp skal derfor ikke bare ligge på kontorpulten til justisminister Anders Anundsen, men også på kontorpulten til likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. Det er på tide at politikerne slutter å skille rettigheter fra rettshjelp. Det er på tide at alle blir like for loven.

 

Share
 

Comments are closed.