Av Silje Steinardotter Hasle, ICJ-Norges fagutvalg for diskrimineringsvern

ICJ-Norge ser et stort udekket rettshjelpbehov i skolesaker. Mange går glipp av år med skolegang fordi de ikke får oppfylt grunnleggende rettigheter til tilpasset opplæring, hjelpemidler og spesialundervisning.  Konsekvensen er i verste fall at en faller ut av både utdanning og arbeidsliv. De trenger hjelp til å ivareta sine rettigheter, men dagens rettshjelptilbud er for dårlig.

Rettighetstap og rettshjelpbehov

Opplæringsloven gir sterke individuelle rettigheter til elever. Likevel ser vi at det er langt mellom lovens formål og virkeligheten i dagens skole. Både Riksrevisjonens rapport om spesialundervisning, Fylkesmannens nasjonale tilsyn og FFOs rettighetssenterets rapporter viser at opplæringsloven ikke blir fulgt. Når en elev ikke får den hjelpen hun eller han har krav på skylder skolen som regel på begrensede ressurser. Andre ganger kan det være manglende kompetanse, vilje eller rett og slett uvitenhet om reglene som fører til lovbrudd.

Udekket rettshjelpbehov i skolesaker

Den offentlige ordningen med fri rettshjelp er regulert i rettshjelploven. Loven skiller mellom prioriterte og uprioriterte saksområder. I uprioriterte saksområder innvilges fri rettshjelp bare unntaksvis. Skolesaker er ikke prioritert etter rettshjelploven. Skolesaker har heller ikke vært viet oppmerksomhet i stortingsmeldingen fra 2009 om endringer i rettshjelploven.

Vi tror det er mange der ute som lider rettighetstap fordi de ikke vet om rettighetene sine eller når frem med krav ovenfor skolen. De har behov for informasjon og praktisk bistand, men det er få steder å få hjelp fra. Rettshjelploven prioriterer ikke skolesaker, få gratis rettshjelptiltak gir hjelp på området og profesjonell rettshjelp er dyrt. Siden advokater sjeldent oppsøkes i skolesaker har relativt få advokater spesialkompetanse på området. Dagens rettshjelptilbud på opplæringsområdet er altså for dårlig til å fange opp behovet. Konsekvensen er at individenes rettigheter på grunnleggende samfunnsområder ikke blir oppfylt og at noen grupper faller helt gjennom. Elever kan gå år etter år på skole uten å få det læringsutbytte opplæringsloven skal sikre. Dette igjen fører til at mange utvikler psykiske vansker, slutter på skolen eller aldri klarer å få kvalifikasjoner til å lykkes i arbeidslivet.

Udekkede rettshjelpbehov i skolesaker gir ulik tilgang til utdanning

Utdanning er en grunnleggende forutsetning for deltagelse i et demokratisk samfunn. Mangel på utdanning gjør det vanskeligere å ivareta sine egne rettigheter. For den enkelte vil rettshjelp bidra til at de får oppnådd sine rettigheter. Økt rettighetsoppnåelse innebærer i praksis at individet får et bedre opplæringstilbud og dermed større muligheter for å fullføre utdanning og komme i meningsfylt arbeid. Ved at en mestrer skolehverdagen vil en også forebygge psykiske vansker. For samfunnet vil det å utnytte den enkeltes ressurser være av stor verdi. En kan forebygge frafall fra skolen, sikre at flere kommer inn i arbeidslivet, samt forebygge helseproblemer. Å sikre at alle får lik tilgang til utdanning og arbeid kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i samfunnet.

Rettshjelploven har som formål å dekke behov av stor velferdsmessig betydning. Etter vår mening er det ikke tvil om at skolesaker er av stor velferdsmessig betydning både for den enkelte og for samfunnet. Vi mener derfor at rettshjelploven må endres til å prioritere blant annet rettshjelp i skolesaker. Et alternativ er å følge opp forslaget fra stortingsmeldingen fra 2009 om å opprette en gratis førstelinjetjeneste for alle typer juridiske problemer. På den måten kan en unngå at utsatte grupper settes opp mot hverandre da en diskuterer hvilke saksområder rettshjelploven bør gi prioritet til.

Share
 

Comments are closed.