Forsvarsdepartementet har hatt ute på høring et forslag om ny lov om Etteretningstjenesten.

ICJ-Norge har levert høringsuttalelse. Under gjengis innledningen og hovedpunktene i høringsuttalelsen. Høringsuttalelsen kan i sin helhet leses her:  Høringsinnspill FD ny e-lov ICJ

 


 

Høringsuttalelse – ny lov om etterretningstjenesten

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) viser til Forsvarsdepartementets høring 12. november 2018 med forslag til ny lov om Etterretningstjenesten.

 

Innledning

Det er positivt at Forsvarsdepartementet har lagt opp til en bred debatt om flere av spørsmålene i høringsnotatet. Samtidig er forslaget meget omfattende og komplekst, slik at en høringsfrist på tre måneder gir for liten tid for høringsinstansene til å sette seg inn i, og kommentere på, alle vesentlige sider av forslaget.

Høringsuttalelsen vil, etter en del generelle tema, ta for seg departementets beskrivelse av gjeldende rett på området. Selv om loven nå er foreslått endret, er gjeldende rett et viktig bakteppe for forslaget. Her vil ICJ-Norge også kommentere høringsnotatets redegjørelse for reglene om jurisdiksjon i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene.

Videre vil høringsuttalelsen ta for seg sentrale bestemmelser i forslaget. Strukturen her følger lovforslagets, og de aktuelle bestemmelsene blir kommentert fortløpende. Avslutningsvis vil vi kommentere sentrale deler av forslaget om tilrettelagt innhenting.

Hovedpunkter/sammendrag

Politiets, PSTs og E-tjenestens virkemidler utvikler seg steg for steg. Hvert steg kan fremstå som velbegrunnet, men i det store bildet er det personvernet som taper for andre hensyn. Vi er bekymret for at dette store bilde tapes av syne i en fragmentarisk rettsutvikling. Tilrettelagt innhenting krysser noen prinsipielle grenser, ved at det åpnes for å tillate inngrep i personvernet til store grupper mennesker, uten at det foreligger noen konkret foranledning.

Høringsnotatet til Forsvarsdepartementet tar utgangspunkt i Etterretningstjenestens ønsker og behov, og bærer delvis preg av å gi et etterfølgende hjemmelsgrunnlag for praksis som allerede synes etablert. Det hadde vært mer demokratisk å invitere til en bred prosess om hvilke virkemidler våre folkevalgte ønsker å utstyre tjenesten med. Det ville her vært naturlig å sondre mellom hvilke virkemidler som skal tillates i en militær/mellomstatlig kontekst, og hvilke virkemidler som tjenesten skal ha tilgang til i sin funksjon som Norges sivile utenlandsetterretningstjeneste.

Slik ICJ-Norge ser det har det i nyere tid skjedd en utglidning hvor metoder som før har vært tolerert statene imellom, gradvis har blitt normalisert også overfor enkeltindivider. I en militær og mellomstatlig kontekst gir det mening å samle inn så mye informasjon som mulig, før man søker etter mønstre i denne informasjonen som grunnlag for analyse. Det kan synes som om denne tankegangen har blitt overført relativt ukritisk til de fremvoksende oppgavene etterretningstjenestene har fått i det digitale rom og for kontraterror. Dette på tross av at grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper slår inn vesentlig sterkere når de som overvåkes er sivile uten direkte knytning til f.eks. en statsadministrasjon eller en stats forsvar.

Gjennom Snowden-avsløringene har allmennheten fått innsikt i hvordan signaletteretningslogikken har blitt anvendt på internett, etter hvert som internett har blitt en viktigere og viktigere del av samfunnet. Dette fører til slagord som “collect it all”, som tilsynelatende har vært et motto for amerikansk og britisk signaletterretningsvirksomhet på internett. Lysne II-utvalgets rapport, og i enda større grad i det foreliggende høringsnotatet synes å ta denne utviklingen for gitt. ICJ-Norge mener at det er vesentlig at man i en lovprosess tar inn over seg at dette er en menneskeskapt utvikling, og vurderer om den er akseptabel i og for Norge.

Senere dommer fra EMD, som nylig er brakt inn for domstolens storkammer for behandling, synes å tillate bruk av masseovervåkning innenfor bestemte kriterier, herunder at tiltaket er strengt nødvendig, og er underlagt virksomme kontrollmekanismer. I skrivende stund foreligger imidlertid ikke endelige avgjørelser. Uansett er det hevet over tvil at masseovervåking, er et stort inngrep i personvernet. Vi slutter oss til Datatilsynets standpunkt om at følgene av slikt tiltak, blant annet på den alminnelige samfunnsdebatten (“chilling effect”), samt kildevernet, må utredes langt grundigere. Vi tiltrer derfor tilrådingen om å avvente personvernkommisjonens arbeid, slik at spørsmålet inngår i en mer helhetlig vurdering av personvernets stilling.

I vår høringssvar vil vi vektlegge de kriterier som våre menneskerettslige forpliktelser stiller, dersom man kommer til at masseovervåking, innenfor strenge rammer, kan tillates.

Sentralt i de menneskerettslige kravene til bulkinnhenting er “streng nødvendighet”. Det er myndighetene som har bevisbyrden for at et tiltak som griper inn i personvernet i et så stort omfang er “strengt nødvendig”. ICJ mener at formålene som lovforslaget omfatter et for bredt anlagt, og at det er forsvaret mot digitale trusler som i hovedsak synes nærmere underbygget. Videre mener ICJ at vilkåret om streng nødvendighet må være mer situasjonsbestemt, og innebygges som et kriterium for e-tjenestens tilgang til informasjon hos tilbyderne. Menneskerettighetsstandarden må altså operasjonaliserer bedre i loven og domstolskontrollen.

ICJ mener, som allerede indikert, at formålene som bulkinnhentingen er foreslått brukt til, etter sin art går utover det som kan anses som strengt nødvendig, for eksempel rene utenrikspolitiske behov for etterretning. Det brede formålsgrunnlaget muliggjør også større grad av deling med andre myndigheter, fordi informasjon som også er etterretningsrelevant kan deles i motsetning til overskuddsinformasjon som skal slettes. Vi mener også at forslaget favner for bredt når alle tilbydere av digitale kommunikasjonstjenester pålegges tilretteleggingsplikt, ikke bare de som disponerer grensekryssende fiberkabler. Forslaget opererer også med et forenklet personopplysningsbegrep, som stiller lempeligere krav til anonymisering enn både den tidligere og nye personopplysningsloven.

Hevet over drøftelsen om forholdet til EMK, er det fortsatt et politisk spørsmål som må besvares, nemlig om Norge, som gjerne vil stå i fremste rekke som et liberalt demokrati, behøver å balansere på kanten av hva som er menneskerettslig legitimt (eller over kanten, slik vi mener at forslaget på noen måter er utformet). FNs høykommissiær uttalte i sin årsrapport for 2018:

Many States continue to engage in secret mass surveillance and communications interception, collecting, storing and analysing the data of all users relating to a broad range of means of communication (for example, emails, telephone and video calls, text messages and websites visited). While some States claim that such indiscriminate mass surveillance is necessary to protect national security, this practice is “not permissible under international human rights law, as an individualized necessity and proportionality analysis would not be possible in the context of such measures” (see A/HRC/33/29, para. 58).

 

 

 

 

 

 

 

 

Share
 

Ulovlig Tvangsmedisinering

On 11/02/2019, in psykiatri og rettsvern, by Kjersti Ellestad Bull

Delta i ICJ-Norges underskriftskampanje mot ulovlig tvangsmedisinering ved å trykke “Sign now” i høyremargen på nettsiden. Takk for din deltagelse!


 

Til Regjeringen og Stortinget 

Sivilombudsmannen har i to saker nylig uttalt at tvangsmedisineringspraksis er ulovlig. Lovens vilkår for slik tvang, at det med «stor sannsynlighet» fører til vesentlig positiv behandlingseffekt, tolkes feil. Den prinsipielt viktigste saken gjaldt klage over tvangsvedtak truffet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sivilombudsmannen slo fast at vilkåret krever mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, altså klart mer enn 50 prosent. Fylkesmannen mente at ikke engang sannsynlighetsovervekt kreves. Det var åpenbart uholdbart, og vedtaket ble funnet ulovlig. 

Paulsrud-utvalget slo fast i  NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet at lovens vilkår, som er begrunnet i hensynet til å unngå feilbehandling, ikke etterleves i praksis. Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedgikk at et krav på 50 prosent sannsynlighet eller mer «vil innebære betydelige endringer i behandlingspraksis». 

Lovens krav har i realiteten ikke blitt fulgt siden det ble innført i 1981. Som  det fremgår i ombudsmannens uttalelse,  gjør ikke kunnskapsgrunnlaget for  anti-psykotisk medisin  det  mulig å forutsi stor sannsynlighet for kvalifisert positiv effekt. Psykiatrien har i stedet forsøkt seg frem, håpet det beste, og  sannsynligvis  skadet mange flere enn det mindretall  som er hjulpet. Denne ulovlige praksisen har rammet tusenvis av pasienter, pågår fremdeles og er også menneskerettsstridig. 

Myndighetene må omgående ta skritt for å bringe praksisen til opphør.  Like selvfølgelig må ofrene få kompensasjon for ulovlighetene. Ombudsmannen har bedt fylkesmannen vurdere  hvordan det kan bøtes  på den urett som er begått mot pasienten.  Siden det dreier seg et stort antall lovbrudd må et utvalg oppnevnes for å kartlegge omfanget av de lovbrudd som er begått gjennom årene, og vurdere hvordan de pasientene dette har gått ut over, skal få oppreisning for overgrepene.  

 

Sivilombudsmannen (2017/3156) Fylkesmannen i Oslo og Akershus:  https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/fylkesmannens-vedtak-om-tvangsmedisinering-krav-om-stor-sannsynlighet-for-vesentlig-positiv-effekt-og-enkelte-andre-vilkar/ 

Sivilombudsmannen (2017/543) Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder:  https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/tvangsmedisinering-saerlig-om-kravet-til-stor-sannsynlighet-for-positiv-effekt/ 

Share
 

Teksten er i sin helhet hentet fra Nye meninger, Dagsavisen side for kommentar, analyse og debatt. 

Hva skal vi gjøre med klimaflyktningene?

Klimaflyktninger trenger anerkjennelse og rettigheter.

Mer enn 14 millioner mennesker står i fare for å bli tvunget på flukt fra oversvømmelser, jordskjelv og orkaner hvert år fremover. I 2050 vil verden stå ovenfor 250 millioner klimaflyktninger ifølge FN-universitetet. Til sammenligning har flyktningstrømmen fra Syria ligget på litt over tre millioner, noe som har gitt store utfordringer til Europa. Klimaendringer vil bidra til politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikter, særlig i og mellom sårbare stater. Bildet vil bli mer dramatisk når vi inkluderer befolkningsveksten i beregningen. Afrikas horn, Sør- og Sørøst-Asia er noen av de mest utsatte områdene.

Klimaendringer har allerede drevet tusener på flukt. Klimaflyktninger har imidlertid ekstra utfordringer som følge av at de ikke har krav på rettigheter etter Flyktningkonvensjonen fra 1951. Beskyttelsen etter Flyktningkonvensjonen er forbeholdt mennesker som er på flukt fra forfølgelse, krig eller vold.

Rommet for å ta imot mennesker som har mistet sine hjem og har krav på beskyttelse, blir stadig mindre som følge av den fremvoksende populismen i Europe og USA. Mer enn 70 % i Italia, Hellas og Ungarn sier at antall flyktninger som kommer til Europa, bør reduseres. Mens USA tok imot bare 22 000 flyktninger, noe som er det laveste i 40 år. Den siste redningsbåten i Middelhavet, Aquarius – som reddet mer enn 30 000 liv, ble nylig tvunget til avslutte operasjonen ettersom Italia nektet tilgang. En viktig påminnelse er at det er utviklingsland som bærer den største byrden ved å ta imot 85 prosent av verdens flyktninger.

Det skjer likevel en utvikling. På nåværende tidspunkt er New Zealand det første landet til å anerkjenne klimaendringer som et legitimt grunnlag for flyktningstatus og rett til å søke asyl.

I lys av flyktningkrisen besluttet verdens statsledere å få til et bedre internasjonalt samarbeid om flyktninger og migranter. Som et resultat har vi to plattformer for samarbeid. Den nye plattformen for flyktninger skal hovedsakelig sikte på langsiktige løsninger og en bedre fordeling av ansvaret blant giver- og vertslandene. Migrasjonsplattformen er erkjennelsen om at økte migrasjonsstrømmer vil være en direkte konsekvens av miljøkatastrofer.

Selv om disse to plattformene legger opptil bedre internasjonalt samarbeid og ansvarsdeling – gjenstår den vanskelige jobben med implementeringen på nasjonalt nivå. Migrasjonsplattformen er ikke juridisk bindende for statene.  Dermed får statene betydelig med spillerom for å utforme sin migrasjonspolitikk . Hva kan vi gi når vi ikke engang kan gi juridisk beskyttelse?

En polarisert retorikk og fremmedhat vil ikke lede oss noen vei. Mennesker på flukt har få valgmuligheter. Kunnskap om klimaflyktninger må økes slik at vi er i stand til å møte dette på en anstendig måte. Vi må ha strukturelle systemer og et lovverk som avklarer rettigheter for de som er drevet på flukt på grunn av klima.

Før nyttår var verdenssamfunnet nok en gang samlet for klimaforhandlinger i Polen. Det store spørsmålet er hvordan skal vi jobbe for at den globale klimapolitikken gjennom Parisavtalen skal realiseres. Omtrent samtidig ble FNs migrasjons- og flyktnings plattformer vedtatt. Det er en direkte sammenheng mellom disse to politiske prosessene. Løsningene må også samordnes.

Selv om politikerne er i ferd med å mobilisere for en kollektiv innsats for å håndtere klimakrisen, må vi også ha en plan for de direkte konsekvensene menneskeheten lever med i dag. Ingen har foreløpig et sikkert svar på hvordan verden skal ruste seg for den nye flyktningkrisen som kan komme.

Share
 

Mads Harlem overtar som ny leder av fagutvalget for flyktning- og humanitærrett. Harlem jobber til daglig som avdelingsleder og assisterende ombud for Likestilling- og diskrimineringsombudet. Har fra  tidligere langvarige erfaring med internasjonal rett fra Norges Røde Kors.  

Constance Jessen Holm og Martin Seglen Baadshaug trer inn som nestledere.  

Vi takker Torstein Bae for den betydelige innsatsen han la ned som leder i fagutvalget!  

Share
 

Tid: Tirsdag 12. mars 2019 kl. 17:00-19:00 (mingling og lett servering fra kl. 16:30)

Sted: Fritt Ord, Uranienborgveien 2 (inngang Parkveien)

ICJ-Norge v/fagutvalget for virksomheters menneskerettsansvar arrangerer, tradisjonen tro, sitt årlige seminar om næringsliv og menneskerettigheter. Som tidligere år består seminaret av en fiktiv rettssak, basert på et hypotetisk scenario, der spørsmålet er om de aktuelle næringslivsaktørene har begått brudd på menneskerettighetene.

To dyktige advokater prosederer saken for hver sin part. I stedet for domsavsigelse, etterfølges prosedyrene av en diskusjon om de rettslige problemstillingene som er reist i saken, og om partenes argumenter. Panelet er satt sammen av kompetente fagpersoner som representerer relevante aktører. Til slutt åpnes det for spørsmål og kommentarer fra salen.

Program:

16:30 Mingling og lett bevertning

17:00 Velkommen og presentasjon av tvisten

17:10–17:50: Prosedyrer

17:50 Pause

18:00 Panelsamtale

  • Grete T. Solli, Avdelingsleder samfunnsansvar i Sykehusinnkjøp
  • Magne Paulsrud, Initiativ for Etisk handel
  • Jan Knoph, OneMed
  • Kristin Hallsjø Aarvik, Regjeringsadvokaten
  • Inger Roll-Matthiesen, Advokatfirmaet Berngaard AS

19:00 Slutt

Arrangementet er gratis.

Påmelding sendes til utvalgsmedlem Troels Bjerre Leming via e-post: troels.bjerre.leming@gmail.com

Din påmelding vil ikke bli bekreftet. Dersom det ikke er flere ledige plasser, vil du få beskjed om det.

NB! Felles søknad om godkjenning av etikk-etterutdanning for advokater vil bli sendt Advokatforeningen i etterkant av avholdt seminar.

Share
 

This is why boards of directors need younger members

The following text is taken in its entirety from World Economic Forum’s site:

 

By 2020, half of the global workforce will be millennials. Millennials are born between 1981 and 2000, a large majority are digital natives and they are purpose-driven. They want to be part of businesses that consider ethical, environmental and social goals.

Despite millennials representing one of the largest generations ever, currently few serve on the boards of companies and organizations.

A board is responsible for driving the business forward, while keeping it under prudent control. The board needs to find the right balance between the various competing challenges and act responsibly towards its employees, business partners and society as a whole. Diverse perspectives are needed in the boardroom to pursue its key purpose – creating value.

 

How to bring a balance of perspectives around the table

Boards historically have assumed that valuable experience is only gained with age. This assumption no longer holds. Digitalization is transforming many aspects of our every day lives, and how we organize our economy and society, and how the two function.

Social issues are becoming a part of strategic discussions in organizations. The world around us continues to change rapidly, and often in ways that are difficult to predict. Digital transformation and increased complexity require new skills and change the nature of decision-making, transforming the way companies operate. Recent research shows that board composition, diversity and quality of the boardroom are key focus areas. In the 2018 US Spencer Stuart Board Index – an annual analysis of boardrooms – 74% of the Nominating and Governance Committee members said a diverse board is crucial in a global market.

Only 35% of the new S&P 500 directors are active or retired CEOs, chairs, vice chairs, or presidents, down from nearly half (47%) 10 years ago. Seventeen percent of the incoming members on boards are 50 or younger. This increasingly “young” representation is based on the need for more tech savvy board members to manage market disruption.

Companies are starting to recognize the need for younger board members, who can relate to their peers. Emerging and developing countries are home to a massive 89.6% of the global population under the age of 30. This is a market for some of the world’s fast-growing companies, suppliers and a large group of customers.

Executives increasingly accept the business case for diversity on boards. Companies are becoming more active in promoting gender balance, but age diversity has not been addressed to the same degree, even though we know that more than half of the world’s population is aged 30 or under.

To improve diversity on boards, it is crucial to make sure that the selection pool is diverse. Maybe it is time for the Nominations and Elections Committees to move beyond the standard practice of looking for members with board experience as a prerequisite. Different channels for talent need to be explored.

I was privileged enough to be elected as a board member of the Norwegian Refugee Council (NRC) at the age of 30. NRC is one of the world’s leading humanitarian organizations for people who are forced to flee their homes. I am a part of an extremely dedicated board where I probably have more to learn than give, but I do have insights to share. I am a millennial, like a large number of today’s refugees; I am a lawyer; and I am Norwegian-Pakistani. I bring a different perspective to the conversation.

As with anything else, the journey as a board member is a process of continuous improvement. For every new board position, I will be slightly better prepared for the responsibilities to come, and one day will be eligible for the position as chair.

Serving on a board is one of the most influential roles millennials can take in order to have impact. It is a role that evolves strategic thinking and develops leadership skills. It is also crucial to remember that a board operates as a collective for decision-making purposes. Young people should not wait to accumulate a range of experiences but should start to pursue board roles early on.

The question is, which organizations will take the lead and look in new places for young board members with curious mindsets, and bring them on board in new ways?

It is not sufficient to believe we will get there eventually, without setting any goals. Companies need to make a sincere effort to get to know potential candidates. The engagement is there; we now require some concrete opportunities.

There are some companies heading in the right direction. Clara Shih, chief executive of Hearsay Social, who is known for being an excellent technology leader, was elected to serve on the board of Starbucks at the age of 29, and is still on it today.

Non-profit organizations, such as Pathfinder International and Women Deliver, have also acknowledged the importance of millennial representation in the boardroom. But the list of companies that turn those commitments into meaningful progress needs to be much longer.

By Kiran Aziz

Share
 

Styreleder ved ICJ-Norge, Terje Einarsen, har sammen med professor Joseph Rikhof publisert en felles bok: “A Theory of Punishable Particpation in Universal Crimes”. Boken er den andre utgivelsen i den større serien «Rethinking the Essentials of International Criminal Law and Transitional Justice», som tar sikte på å gi en mer sammenhengende forståelse for internasjonal strafferett.

Boken handler i korthet om hvordan man normativt kan begrunne og forsvare et personlig strafferettslig ansvar for enkeltpersoner som har medvirket til alvorlige forbrytelser som folkemord, krigsforbrytelser og andre rettsbrudd mot menneskeheten, hvor fellesnevneren for disse handlingene er at det ofte er mange personer involvert.

Den ble lansert på den norske ambassaden i Haag, for omlag 50 inviterte internasjonale faglige gjester. Boken er tilgjengelig som vanlig bok blant annet på Amazon, men også som gratis e-bok i open access på Den internasjonale straffedomstolens hjemmesider (ICC Legal Tools Database) og på forlagets hjemmesider (Publication Series).

Share
 

Styreleder Terje Einarsen representerte ICJ-Norge og Coalition for the ICC (CICC) på den årlige statspartskonferansen (Assembly of States Parties) for ICC, som ble avholdt i Haag 5-12. desember 2018. Medlemsstatene (herunder Norge) vedtok her en avsluttende resolusjon som klart og tydelig støtter domstolens videre arbeid og de prinsipper og verdier som er befestet i Roma-vedtektene. Blant annet ble det understreket at kampen mot straffefrihet må fortsette og at ICCs integritet må forsvares mot trusler rettet mot domstolen. Det ble pekt på at Sikkerhetsrådet har sviktet når det gjelder oppfølgning av de saker Sikkerhetsrådet selv har henvist til ICC.

Share
 

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har etter anmodning gitt Den internasjonale juristkommisjon adgang til å inngi Amicus Curiae til domstolen om et rettsspørsmål av stor prinsipiell interesse, se https://www.icc-cpi.int/CourtRecords/CR2018_02742.PDF

Saken per nå gjelder spørsmålet om hvorvidt ICC har jurisdiksjon til eventuelt å straffeforfølge de ansvarlige i Myanmar for forbrytelser mot menneskeheten, i form av deportasjon av ca. 700 000 sivile personer fra Rohingya-folket som har flyktet over grensen til Bangladesh siden august august 2017. Bakgrunnen er omfattende militære overgrep mot Rohingya-minoriteten ved myndighetene i Myanmar. Myanmar er ikke medlem av ICC, men det er Bangladesh. Det betyr at ICC i utgangspunktet ikke har jurisdiksjon over forbrytelser begått i Myanmar, med et mulig unntak for deportasjon som anføres å berøre territoriell jurisdiksjon i Bangladesh hvor ICC har komplementær jurisdiksjon. Dersom ICC anses for å ha jurisdiksjon slik påtalemyndigheten ved ICC mener, kan det i neste omgang lede til etterforskning rettet mot det militære og sivile lederskapet i Myanmar.

Share
Tagged with:
 

ICJ-Norge inviterer i samarbeid med Advokatforeningen og Det juridiske fakultet, institutt for privatrett, til et særdeles spennende og viktig seminar med den amerikanske oberstløytnanten og advokaten Sterling R. Thomas.

Guantánamo-fengselet er en amerikansk fangeleir på Cuba, på den amerikanske marinens base der. Siden 2002 er basen blitt benyttet som leir for fanger pågrepet under «krigen mot terror». Guantánamo har vært i den internasjonale offentlighetens søkelys grunnet flere menneskerettighetsbrudd. En rekke rapporter har underbygget at det har forekommet tortur mot fangene som sitter internert i leiren. USAs politiske myndigheter hevdet opprinnelig at fangene verken har rettigheter som krigsfanger etter Genevekonvensjonene eller som sivile under USAs grunnlov. Flere av fangene har sittet i mange år på Guantánamo uten formelle siktelser og uten en rettskraftig dom. Selv om USAs høyesterett har slått fast at fangene har rettigheter til å få prøvd berettigelsen av fengslingen i føderale domstoler, er det fremdeles kontroverser rundt håndteringen av flere av fangene. Det er blant annet opprettet egne militære domstoler for å avgjøre sakene til de fangene som faktisk er blitt tiltalt.

Oberstløytnant Sterling R. Thomas jobber som advokat for The Military Commissions Defense Organization (MCDO). MCDO forsvarer fanger som er tiltalt for brudd på den såkalte Military Commissions Act, deriblant innsatte på Guantánamo Bay. Sterling Thomas har vært kritisk til hvordan rettsikkerheten til disse fangene blir ivaretatt. Han skal fortelle om sitt arbeid som forsvarer av blant annet fanger som har sittet i nesten 15 år på Guantánamo uten en rettssak.

Til slutt åpnes det for spørsmål og kommentarer fra salen.

Tid: Fredag 1. juni 2018 kl. 08:30-10:00

Sted: Det juridiske fakultet, Kjerka, Karl Johans gate 47, Oslo (se kart her)

Det blir enkel servering, så langt den rekker.

Vel møtt!

Share
 

Mari Gjefsen er utnevnt av ICJ-Norges styre, som ny daglig leder i ICJ-Norge. Hun overtar etter Charlotte Thuesen.

Mari har flere års fartstid i ICJ-Norge, der hun blant annet har vært tungt engasjert i flere av prosjektene til fagutvalget for dommeres og advokaters uavhengighet. Hun arbeider til daglig som advokatfullmektig i advokatfirmaet Thommessen.

Vi takker Charlotte Thuesen for fremragende innsats som daglig leder de seneste årene, og vi ønsker Mari Gjefsen hjertelig velkommen som ny daglig leder!

Styret

Share
 

På ICJ-Norges årsmøte 18. april 2018, ble Terje Einarsen valgt som ny styreleder i ICJ-Norge.

Terje Einarsen er til daglig professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, der han er tilknyttet forskergruppene henholdsvis for strafferett og straffeprosess og for statsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter.

Tidligere styreledere i ICJ-Norge har vært høyesterettsdommer (nå emeritus) Ketil Lund, advokat Vidar Strømme og advokat Jon Wessel-Aas.

Se nærmere om ICJ-Norge her.

 

 

Share
 

The Norwegian Bar Association, the Norwegian Association of Judges, the International Commission of Jurists Norway (ICJ Norway) and ICJ Student Network will jointly host a seminar, addressing the challenges of judicial independence in Turkey.

Time: April 12th 2018, 17:00-19:30
Venue: University of Oslo, Faculty of Law, Frokostkjelleren, Karl Johans gate 47, Oslo

Background:

Nearly 4400 judges and prosecutors were among the thousand of people suspended, in the wake of the failed coup d’état of 15th July 2016. More than 2400 of them are kept in pre-trial detention or arrested. Reliable reports also indicate that since July 2016 at least 1539 lawyers have been prosecuted, 580 have been arrested and kept in pre-trial detention and 109 have been convicted. Most of them are being targeted solely for carrying out their professional activities, on the basis of alleged accusations of supporting terrorist organizations. In many cases, they are detained without charges and without being brought before a judge. The dismissals significantly weaken the functioning of the judiciary and put pressure on the whole system by fostering a climate of intimidation for judges and prosecutors.

The Norwegian Bar Association, the Norwegian Association of Judges and the International Commission of Jurists Norway undertake legal observations to monitor court proceedings in which there are reasons to believe that the judiciary may not be independent or impartial.

Against this backdrop we have invited Turkish professionals, international observers and other prominent speakers to discuss the importance of the ongoing situation in Turkey, as well as ways to confront such threats.


Speakers:

Tore Schei, former Chief Justice of the Supreme Court of Norway

Nils Asbjørn Engstad, judge, Hålogaland Court of Appeal, and Norwegian representative in the Consultative Council of European Judges (CCJE)


Mevüt Bedel, exiled, refugee judge and board member of the association “internationalen Rechtshilfe-Fonds; Juristen für Juristen.

Maria Hessen Jacobsen, attorney-at-law at Alvheim & Hansen and member of the Human Rights Committee in The Norwegian Bar Association

Heidi Heggdal, Judge in the Oslo City Court, member of the Norwegian Association of Judges and member of the International Commission of Jurists Norway (ICJ Norway)


The speakers will also engage in an interactive discussion followed by audience participation.

The event is free.

Share
 

ICJ-Norges studentnettverk er stolte over å invitere til åpent seminar med foredrag om domstolenes uavhengighet i Norge og Europa med Sven Marius Urke og Nils Asbjørn Engstad.

Tid: Onsdag 4. april kl. 16:00 

Sted: Frokostkjelleren (i Universitetshagen), Karl Johans Gate 47

Sven Marius Urke er direktør i Domstoladministrasjonen. Han har tidligere arbeidet hos Regjeringsadvokaten, og har vært oppnevnt som internasjonalt medlem i High Judicial and Prosecutorial Council (HJPC) i Bosnia-Herzegovina.

Nils Asbjørn Engstad er dommer i Hålogaland lagmannsrett og president i Europarådets konsultative råd for dommere (CCJE). Engstad har mottatt den polske domstolsrådets medalje «Bene Merentibus Iustitiae». Begrunnelsen for tildelingen er Engstads iherdige forsvar av dommeres og domstolers uavhengighet i Polen og ellers i Europa.

Urke og Engstad vil gjøre rede for viktigheten av domstolenes uavhengighet og aktuelle utfordringer i Europa. I tillegg blir det etterlyste behovet for omorganisering av den dømmende myndighet i Norge tema for diskusjon.

Det felleseuropeiske idealet om selvstendige domstoler har den siste tiden blitt satt på hard prøve i Polen, Ungarn og Tyrkia, samt Slovakia og Kroatia. Den foruroligende utviklingen i disse landene skyldes blant annet økt politisk press mot domstolene, ofte i form av lovendringer som svekker domstolenes effektivitet.

Domstolenes uavhengighet diskuteres også jevnlig i norsk kontekst. Behov for omorganisering av domstolene, budsjettkutt og prosedyrer for dommerutnevnelser kan i denne sammenheng nevnes som eksempler.

ICJ-Norges studentnettverk håper at både studenter, jurister og akademia benytter muligheten til å delta!

Share
 

ICJ-Norge inviterer til kveldskurs i internasjonale rettssaksobservasjoner, med fokus på Tyrkia og tyrkisk rettsprosess.

Kurset har til hensikt å gi en nyttig veiledning for jurister som deltar i rettssaksobservasjoner i Tyrkia eller internasjonalt for øvrig. ICJ-Norge tilrettelegger for mulighet til praktisk øving i reelle rettsmøter i Oslo tingrett uken etterpå.

Tidspunkt: Torsdag 1. mars 2018, kl. 18:00-19:30

Sted: Advokatfirmaet Schjødts lokaler, 7. etasje, Ruseløkkveien 14, Vika terrasse, Oslo

Kursholdere:

Åsne Julsrud – dommer i Oslo tingrett, styreleder NIM, medlem av ICJ-Norges fagutvalg for dommeres og advokaters uavhengighet, samt medlem av Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg.

Vidar Strømme – advokat (H) og partner i Advokatfirmaet Schjødt AS, medlem av ICJ-Norges fagutvalg for dommeres og advokaters uavhengighet.

Påmelding før 20. februar til Josefin Engström, leder fagutvalget for dommeres og advokaters uavhengighet, ICJ-Norge: j.n.engstrom@jus.uio.no eller sms til mobil: 400 92 953

Kurset er gratis. Det blir lett servering.

Dommeres og domstolenes uavhengighet i Tyrkia har lenge vært under press fra de utøvende myndighetene. Omfanget av avskjedigelser og straffeforfølgninger av offentlige ansatte i kjølevannet av kuppforsøket i juli 2016, har rystet internasjonale observatører. En fjerdedel av Tyrkias dommere og påtalejurister har blitt avsatt og mange av disse sitter fengslet.

ICJ-Norge og Dommerforeningen deltok i januar 2017 i PEN Internationals delegasjon til Tyrkia for å kartlegge menneskerettighetssituasjonen i landet. I forlengelsen av dette arbeidet har ICJ-Norge holdt Tyrkia-seminar med den respekterte tyrkiske juristen Öykü Didem Aydin. ICJ-Norges Tyrkia-prosjekt fortsetter ved rettssaksobservasjoner av rettsmøter med fengslede advokater og dommere. ICJ-Norge samarbeider med Dommerforeningen, Advokatforeningen og ICJ-Norges Studentnettverk.

Share
 

ICJ-Norge v/fagutvalget for flyktning- og humanitærrett, har i brev til Sivilombudsmannen bedt denne om å vurdere om Utlendingsnemndas (UNE) nyetablerte praksis om å bruke advokater ansatt i UNE, som prosessfullmektig for Staten, når enkeltindivider som ikke har fått medhold i sine klager til UNE, bringer vedtaket inn for domstolene.

UNE er et domstollignende klageorgan, som er første instans for behandling av klager på vedtak fattet av Staten v/Utlendingsdirektoratet (UDI).

Tidligere har det vært slik når UNEs vedtak har blitt brakt inn for domstolene, der det er Staten som er saksøkt part, har advokater ved Regjeringsadvokaten opptrådt som Statens prosessfullmektig. Det er nå innført en ordning der UNE prosederer sakene selv, med egne ansatte advokater som prosessfullmektiger.

ICJ-Norge har problematisert denne ordningen, ved å stille spørsmål om det er forenlig med den uavhengigheten som UNE må forutsettes å ha i sin behandling av klagesaker.

Det nærmere innholdet i ICJ-Norges argumentasjon i den sammenheng, er utdypet i ICJ-Norges brev til Sivilombudsmannen.

Share
 

ICJ-Norge v/fagutvalget for virksomheters menneskerettsansvar arrangerer, tradisjonen tro, sitt årlige seminar om næringsliv og menneskerettigheter. Som sedvanlig er formen på seminaret at det basert på et hypotetisk scenario gjennomføres en fiktiv rettssak, der spørsmålet alltid dreier seg om hvorvidt aktører i næringslivet har begått brudd på menneskerettighetene. To dyktige advokater prosederer saken for hver sin part. I stedet for at det avsies “dom”, etterfølges prosedyrene av en diskusjon om de rettslige problemstillingene som er reist i saken, og om partenes argumenter. Panelet er satt sammen av kompetente fagpersoner som representerer relevante aktører. Til slutt åpnes det for spørsmål og kommentarer fra salen.

Temaet for årets seminar er:

Må advokater ha menneskerettighetsrisiko på radaren ved rådgivning?

Tid: Tirsdag 6. mars 2018 kl. 17:30-20:00 (mingling og lett servering fra kl. 17:00)

Sted: Fritt Ord, Uranienborgveien 2 (inngang Parkveien)

Scenario: En advokat er saksøkt av sin klient for dårlig rådgivning, og det er rettet et betydelig erstatningskrav mot advokaten. Klienten, et svensk-norsk tech-selskap, planla å
sette ut produksjonen til et asiatisk land, og henvendte seg i den forbindelse til advokaten for generell juridisk rådgivning. Oppdraget inneholdt ingen eksplisitt henvisning til menneskerettigheter, og menneskerettigheter ble heller ikke nevnt i advokatens rådgivning.

Asiasatsingen var en stor suksess frem til det i norsk presse ble avdekket grove menneskerettsbrudd på selskapets produksjonsanlegg. Skandalen påfører selskapet et stort omdømmetap og aksjekursen stuper. Et nyinnsatt styre med ansvar for å vaske opp tar ut erstatningssøksmål mot advokaten med grunnlag i det strenge profesjonsansvaret for advokater. Selskapet mener at advokaten gjennom sine undersøkelser hadde foranledning til å vurdere at det forelå en fremtredende menneskerettighetsrisiko og påpeke behovet for en særskilt vurdering. Advokaten bestrider dette.

Spørsmål: Når bør risikoen for menneskerettighetsbrudd vurderes og kommuniseres i klientforhold? Hvilket ansvar har forretningsadvokater og andre rådgivere for å ha kompetanse om menneskerettigheter? Hvilken betydning har internasjonale og nasjonale standarder for virksomheters menneskerettighetsansvar for aktsomhetsnormen?

Program: En fiktiv rettssak etterfølges av panelsamtale og diskusjon.

17:00 Mingling og lett bevertning

17:30 Velkommen og presentasjon av tvisten

17:40 Saksøkers prosedyre v/advokat Ane Sydnes Egeland, Regjeringsadvokaten (utvalgsleder i ICJ-Norge)

18:00 Saksøktes prosedyre v/advokat Silje Aga Rogan (H), partner i Advokatfirmaet Lund & Co

18:20 Pause

18:35 Panelsamtale

  • Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen
  • Nils H. Thommessen, partner i Wiersholm
  • Liv Monica Stubholt, partner i Selmer
  • Aase Aa. Lundgaard, daglig leder og partner i Deloitte
  • Alexandra Shabasheva, Legal Counsel, TechnipFMC

19:30 Spørsmål fra salen

20:00 Slutt

Alle er velkommen på Kunstnernes hus etter avsluttet seminar for en uformell samling. Arrangementet er gratis.

Påmelding sendes til utvalgsmedlem Troels Bjerre Leming via e-post: troels.bjerre.leming@gmail.com

NB! Felles søknad om godkjenning av etikk-etterutdanning for advokater vil bli sendt Advokatforeningen i etterkant av avholdt seminar.

Share
 

Etter en periode uten aktivitet, har ICJ-Norges fagutvalg for flyktning- og humanitærrett bli startet opp igjen 16. januar, etter initiativ fra ICJ-styremedlem, høyesterettsdommer emeritus Ketil Lund, og med advokat Torstein Bae som utvalgets nye leder

Utvalget tar sikte på å bidra til å yte bistand pro bono (dvs. gratis for klient) i prinsipielle rettssaker innenfor rettsområdet, i tillegg til utvalgets alminnelige rettspolitiske arbeid. Prosessoppdrag vil gjennomføres av utvalgets egne krefter og av tilknyttede advokater. Fagmiljø og ICJs studentnettverk vil trekkes inn i arbeidet med utvelgelse av prosessoppdrag og det juridiske arbeidet knyttet til gjennomføringen.

Utvalgets nye sammensetning er slik:

Torstein Bae (leder)
Knut Erik Strøm
Kjersti Cecilie Jensen
Julia Bennin
Constance Jessen Holm
Mads Andenæs

Share
 

Justis- og beredskapsdepartementet har hatt ute på høring et forslag et forslag om diverse endringer i regelverket for behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv.

 ICJ-Norge har levert høringsuttalelse . ICJ-Norges hovedpoeng er at deler av de regelendringer som av departementet fremstilles som en formalisering av gjeldende rett, i virkeligheten innebærer en utvidelse av politiets fullmakter, og at dette fordrer nærmere vurderinger enn dem departementet har gjort i høringsnotatet.

Nedenfor gjengis ICJ-Norges høringsuttalelse:

 

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring 22. september 2017 med forslag til endringer i regelverket om kommunikasjonskontroll.

Innledning og sammendrag

Forslagene i høringsnotatet kommer delvis som følge av Stortingets anmodningsvedtak nr. 806 av 8.juni 2016 – hvor Stortinget ber regjeringen “foreta en gjennomgang av reglene om bruk, oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon i lys av at omfanget av overskuddsinformasjon har potensial til å øke vesentlig (…)”. Departementet legger i høringsnotatet punkt 2.1 til grunn at nevnte anmodningsvedtak “følges opp” i notatet.

ICJ-Norge kan ikke se at departementet i høringsnotat eller endringsforslag besvarer hvordan man skal møte økningen i overskuddsinformasjon som følger av Prop. 68 L (2015-2016).

De substansielle forslag som faktisk fremmes i notatet knytter seg til straffeprosessloven § 216 i, og vil slik ICJ-Norge ser det innebære en utvidelse av adgangen til å benytte overskuddsinformasjon snarere enn en tilstramming eller presisering. Endringsforslaget presenteres riktignok som en stadfestelse av gjeldende rett, men den rettstilstand som presenteres i notatet reflekterer etter ICJ-Norges oppfatning ikke gjeldende rett på området, slik at den faktiske virkning er at forebygging av straffbare handlinger introduseres som et nytt formål i straffelovens § 216.

ICJ-Norge anser videre at flere av de utgangspunkter, forutsetninger og tolkninger som departementet legger til grunn i høringsnotatet er standpunkter, og vil i det følgende kommentere enkelte av disse.

Utgangspunktet om bruk av opplysninger

I notatet punkt 3.2 skriver departementet at “[d]et er et alminnelig utgangspunkt i norsk rett at når politiet under etterforskning (herunder ved bruk av tvangsmidler) finner opplysninger som kan ha betydning for politiets arbeid, så kan disse opplysningene i etterkant benyttes fullt ut til etterforskning og forebygging av andre straffbare forhold”. Departementet hjemler dette utgangspunktet i politiregisterloven § 4.

Vi mener at uttrykket “kan [..] benyttes fullt ut” formidler et forenklet bilde av gjeldende rett på dette punktet.. Bruk av opplysninger fra alle typer tvangsmidler vil regelmessig utgjøre inngrep i vedkommendes privatliv etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8 (1), som må kunne rettferdiggjøres etter de kriterier som er utledet av artikkel 8 (2). Bruk av personopplysninger innhentet ved hjelp av tvangsmidler utenfor den enkelte sak må følgelig ha hjemmel i lov og være nødvendig i et demokratisk samfunn. Politiregisterloven selv setter også begrensninger i form av nødvendighetskravet i § 5, særlig gjelder dette utenfor den aktuelle straffesak. Opplysninger innhentet ved hjelp av kommunikasjonskontroll vil også regelmessig være av en spesiell kategori, som etter § 7 kun skal behandles hvor dette er “strengt nødvendig”.

Departementet drøfter ikke viderebruk av potensielt svært inngripende personopplysninger i relasjon til EMK artikkel 8..  ICJ-Norge vil følgelig mene at bakgrunnsretten på området i større grad bør hensyntas i grunnlaget for departementets videre arbeid med forslaget.

Intern bruk av opplysninger fra kommunikasjonskontroll i politiet

Departementet legger som nevnt til grunn at straffeprosessloven § 216 i ikke begrenser “bruken av opplysningene [innhentet ved hjelp av kommunikasjonskontroll mv.]  internt i politiet”. Gjeldende § 216 i lyder:

Alle skal bevare taushet​ om at det er begjært eller besluttet kommunikasjonskontroll i en sak, og om opplysninger som fremkommer ved kontrollen. Det samme gjelder andre opplysninger som er av betydning for etterforskningen, og som de blir kjent med i forbindelse med kontrollen eller saken. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes

  1. a) som ledd i etterforskningen av et straffbart forhold, herunder i avhør av de mistenkte,
    b) som bevis for det straffbare forholdet som begrunnet kontrollen,
    c) som bevis for et annet straffbart forhold som etter sin art kunne ha begrunnet den form for kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra,
    d) som bevis for et annet straffbart forhold som etter sin art ikke kunne ha begrunnet den form for kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra, såfremt slik bruk etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep, og oppklaring av forholdet uten bruk av opplysningene i vesentlig grad ville ha blitt vanskeliggjort. Er det andre forholdet påtalt som en overtredelse som kunne ha begrunnet den form for kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra, eller belyser opplysningene også et straffbart forhold som etter sin art kunne ha begrunnet slik kontroll, kan opplysningene uansett brukes som bevis,
    e) for å forebygge at noen uskyldig blir straffet,
    f) for å avverge en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff,
    g) for å gi opplysninger til kontrollutvalget,​
    h) for å gi underretning etter § 216 j, eller
    i) for at Politiets sikkerhetstjeneste kan utlevere opplysninger til Etterretningstjenesten dersom det er nødvendig for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål.​
    216 a annet ledd gjelder tilsvarende.

    Alle skal bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger om noens private forhold som de blir kjent med i forbindelse med kommunikasjonskontrollen.

ICJ-Norge anser at bestemmelsens ordlyd klart gir anvisning på behandlingsbegrensninger også innad i politiet og påtalemyndigheten. “Alle skal bevare taushet” er et kategorisk påbud, hvor ordlyden ikke skiller mellom intern deling i politiet og deling med eksterne. Behovet for deling og bruk internt i politiet, som ICJ-Norge anerkjenner at nok er betydelig, må ivaretas gjennom den omfattende listen med unntak som bestemmelsen inneholder. Denne listen inneholder også unntak som primært må anses å rette seg mot slik intern bruk, som for eksempel “ledd i etterforskningen av straffbart forhold”, og avverging av straffbar handling som kan medføre frihetsstraff og for å hindre at uskyldig blir straffet.

Ordlyden er den mest tungtveiende rettskildefaktor, særlig på dette området hvor legalitetsprinsippet står sterkt og hvor det er krav til lovhjemmel etter EMK artikkel 8. Departementet legger imidlertid til grunn i høringsnotatet, basert på diverse for- og etterarbeider og “praksis”, at politiet fritt kan benytte seg av overskuddsinformasjon til alle polisiære formål. ICJ-Norge mener følgelig dette gir et skjevt bilde av rettstilstanden. Når departementet da tar sikte på å kodifisere denne rettsoppfatningen gjennom endring i straffeprosessloven § 216 i – ved å innta “forebygging” av straffbart forhold i unntaksbestemmelsene, mener ICJ-Norge at det reelt sett finner sted en utvidelse av behandlingsgrunnlagene. Dertil vil vi mene at formålet “forebygging” (som må forstås langt bredere enn avverging) isolert sett gir et temmelig vidt mulighetsrom for anvendelse. En utvidelse til en temmelig uspesifisert adgang til å benytte opplysninger fra kommunikasjonskontroll til andre formål enn hva de opprinnelig ble innhentet for må ikke finne sted gjennom en tilsynelatende presisering av gjeldende rett.

Nye tvangsmidler og overskuddsinformasjon

I høringsnotatet kapittel 5.4.2 uttaler departementet at endringene i reglene om kommunikasjonskontroll fra 2016 (som følge av Prop. 68 L (2015-2016)) ikke innebærer “prinsipielle endringer” i hvilken type informasjon som politiet får tilgang til. Videre skriver departementet at endringene “ (…) gir heller ikke adgang til mer informasjon i relasjon til den enkelte mistenkte”.

ICJ-Norge anser at disse utsagnene som overforenklinger av lovendingene som fant sted. For eksempel vil vi vise til at det gjennom endringer i straffeprosessloven § 216 b bokstav d ble vedtatt at tilbyder skal utlevere informasjon om “den geografiske posisjonen til et kommunikasjonsanlegg”, og det fremkommer i Prop. 68 L (2015-2016) at det siktes til såkalte signaleringsdata eller passive data. Dette er informasjon om f.eks. en mobiltelefons posisjon når den ikke er i bruk, og lovendringen medfører således en utvidelse av både art og omfang av overskuddsinformasjon fra bruk av skjulte tvangsmidler. En drøftelse av om dette bør foranledige ytterligere begrensninger i anledningen til å benytte overskuddsinformasjon fra dette tvangsmiddelet ville følgelig vært på sin plass.

Konklusjon

ICJ-Norge anbefaler at departementet foretar en fornyet vurdering av de forutsetningene som høringsnotatet og forslagene bygger på. De foreslåtte endringene bør ikke gjennomføres før en slik gjennomgang er gjort.

 

Med vennlig hilsen

Erlend Balsvik
Faggruppeleder

 

Jon Wessel-Aas

Styreleder

Share
 

Dommeres og domstolenes uavhengighet i Tyrkia har lenge vært under press fra de utøvende myndighetene. Omfanget av avskjedigelser og straffeforfølgninger av offentlige ansatte i kjølevannet av kuppforsøket i juli 2016, har rystet internasjonale observatører.

Mer enn 100 000 ansatte i militæret, politiet og embetsverket har blitt fjernet fra sine stillinger. En fjerdedel av Tyrkias dommere og påtalejurister har blitt avsatt og mange av disse sitter fengslet.

Dommerforeningen og ICJ-Norge deltok i januar i PEN Internationals delegasjon til Tyrkia for å kartlegge menneskerettighetssituasjonen i landet.

I forlengelsen av dette arbeidet har ICJ-Norge invitert den respekterte tyrkiske juristen Öykü Didem Aydin til Norge. Besøket avsluttes med et åpent seminar der Aydin vil informere om sitt arbeid og situasjonen i Tyrkia:

Tid: 

9. juni kl. 17 :00 – 20 :00

Sted: 

Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo (inngang fra Parkveien)

Program:
Foredrag om ICJ-Norges besøk i Tyrkia.

Foredrag ved Öykü Didem Aydin*.

Paneldebatt med blant annet Öykü Aydin. De øvrige deltakerne bekreftes etter hvert. Ordstyrer: Åsne Juslrud.

Mat og kaffe vil bli servert.

___

*Nærmere om ÖYKÜ DIDEM AYDIN:

Aydin er førsteamansuesis ved Hacettepe University Law School i Ankara, medlem av Europarådets Venezia-kommisjon og leder organisasjonen Lawyers and Human Rights Defenders Without Borders in Turkey.

Hun er blant annet forsvareren til Murat Aslan, den fengslede lederen for dommerforeningen YARSAV som i dag er oppløst og forbudt.

Share