Justis- og beredskapsdepartementet har hatt ute på høring et forslag til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort.

Styret i ICJ-Norge har ved styremedlemmer Kiran Aziz og Bano Abdulrahman levert en høringsuttalelse til forslaget som gjengis i sin helhet under.


 

Høringsuttalelse – ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring 7.mars med forslag til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort. 

ICJ jobber for å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter. 

Høringssvaret gjelder § 4 i passforskriften hvor det fremgår at begge ørene må være synlige på passbildet. 

I følge ICJ er kravet problematisk i relasjon til grunnleggende rettigheter som religionsfrihet, rett til respekt for privatliv og bevegelsesfrihet. Etter passforskriften § 4 fjerde ledd bokstav a er det som hovedregel ikke tillatt med hodebekledning på fotografiet i passet, og etter bokstav b skal begge ørene være helt synlige. I sjette ledd er det gjort unntak fra bokstav a for personer som av religiøse årsaker bruker hodeplagg, men det fremgår at begge ørene skal være helt synlige. Dette tiltaket rammer kun minoriteter som sikher og muslimer (riktignok ikke alle muslimer). Forskriften vil begrense utøvelse av religionsfriheten for sikher og muslimer hvor hodeplagg representerer en del av deres religiøse identitet. Et passfoto uten hodeplagg gir et uttrykk utad for en persons identitet, som for deres vedkommende ikke stemmer overens med egen identitet. Det er heller ikke tilstrekkelig begrunnet hvorfor forslaget ikke åpner for unntak begrunnet i religiøs overbevisning. 

Ørenes betydning for identifikasjon er antakelig mindre viktig enn det argumenteres for. Det er riktig at det menneskelige øret er ganske så unikt, men til forskjell fra fingeravtrykk og biometrisk ansiktsbilde så er det ytterst lite av denne unike informasjonen om øret som vil fremkomme på et passfoto tatt forfra, slik kravet og praksis er. Kravet om ører på passbildet er ikke avgjørende for å ivareta sikkerhet og identifisering, all den tid det finnes bedre alternativer for identifikasjon av sikkerhetsgrunner. 

Forbud mot bruk av religiøst plagg i det offentlige rom er etter Menneskerettsdomstolens funnet være å strid med religionsfriheten selv om det religiøse plagget til en viss grad virker forstyrrende i en bestemt kontekst. Eksempelvis ble det ikke kjent i strid med funksjonaliteten til en nasjonal domstol at vitner opptrådte med det muslimske hodeplagget.

Det er viktig å påpeke at kun Frankrike i tillegg til Norge som har en slik restriksjon som foreslås innført. Videre nevnes det at FNs menneskerettighetskomité har konkludert med at det franske påbudet om synlige ører ikke er godt nok begrunnet til å kunne forsvare inngrepet i religionsfrihet for de som rammes, og således var et brudd på menneskerettighetene. Når det foreligger en avklaring og en uttalelse fra menneskerettighetskomiteen som trekker i motsatt retning, bør norske myndigheter legge betydelig vekt på dette og ikke bidra til å underminere FNs menneskerettighetskomité. 

I tillegg mener land som USA og Storbritannia, som har høyere eksponering og sikkerhetsrisiko en Norge, at kravet om synlige ører på passbildet er unødvendig gitt dagens teknologiske muligheter. 

Det er heller ikke viet tilstrekkelige oppmerksomhet at forbudet ikke bare vil gjelde pass, men også nasjonalt ID-kort i henhold til § 2-8 i forslaget til forskrift. Dette vil føre til at den nevnte minoriteten i Norge vil måtte la seg avbilde uten religiøse plagg og senere få dette fremvist i mange hverdagslige situasjoner eksempelvis identifisering for utlevering av rekommandert sending på Posten. 

Et relevant element i den europeiske menneskerettsdomstolens forholdsmessighetsvurdering opp mot andre samfunnsmessige hensyn har vært om en tvangsmessig fjerning av hodeplagg i strid med individets personlige tro og religiøse interesse er av rent midlertidig karakter. Å måtte la seg avbilde på et pass eller nasjonalt ID-kort uten det religiøse plagget, og senere få dette bildet fremvist i mange hverdagslige situasjoner vil øke sjansen for at Norge vil kunne bli holdt menneskerettslig ansvarlig.

Forbudet har vidtrekkende konsekvenser, som Justis- og beredskapsdepartementet ikke synes å ha vurdert i særlig grad. Det er noe påfallende at mindre inngripende tiltak er ikke blitt vurdert, noe norske myndigheter er forpliktet til å vurdere i henhold Norges menneskerettighetsforpliktelser. Retten til å bære religiøse plagg er også beskyttet av religionsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven, og gjennom gjennom menneskerettsloven.

Det norske særkravet om synlige ører på bilder til pass og ID-kort innebærer at personer i de aktuelle minoritetsgruppene vil kunne oppfatte det slik at norske myndigheter i realiteten forbyr bruk av religiøse plagg. Dette kan virke diskriminerende, all den tid det gjøres et inngrep som spesielt er følbare for individer som velger å manifestere religionsfriheten. 

Videre kan et slikt tiltak ekskludere en minoritet i samfunnet og medføre ytterligere polarisering. I forarbeidene til revisjon av Grunnloven ble det uttalt at demokratiet ikke er ment å være flertallets rett til å sørge for seg og sitt. Flertallet har en forpliktelse til å ta vare på hele samfunnet, der også svake grupper, mindretall og minoriteter hører hjemme. Derfor ble det uttalt at selv om hensynet til flertallsviljen står sentralt i vårt samfunn, står hensynet til individet og de individuelle rettighetene like sentralt. Når de demokratiske beslutningsorganer treffer sin avgjørelse, må også hensynet til minoriteter og enkeltindivider ivaretas.

Norge er internasjonalt anerkjent som forkjemper for menneskerettigheter. Justis- og beredskapsdepartementet bør ikke å ilegge et påbud som kan medføre at Norge bryter sine forpliktelser, og som uansett bør kunne unngås siden detfremstår som unødvendig. 

Konklusjon 

ICJ-Norge anbefaler at departementet foretar en fornyet vurdering av de forutsetningene som høringsnotatet og forslagene bygger på. De foreslåtte endringene bør ikke gjennomføres før en slik gjennomgang er gjort. 

Med vennlig hilsen 

Styret i ICJ ved Kiran Aziz og Bano Abdulrahman (Styremedlemmer) 

Share
 

Torsdag 11.04 holdt ICJ-Norges fagutvalg for flyktning- og humanitærrett i samarbeid med Tankesmien Agenda paneldebatt om hva Norge bør gjøre med norske IS-krigere og barna deres. Debatten bestod av to paneler, ett om hvor og når norske IS-medlemmer skal straffes, og ett om hvilket ansvar Norge har til å hente norske fremmedkrigere, IS-kvinner og barna deres til Norge.

Styreleder i ICJ-Norge, Terje Einarsen, deltok i del 2 av debatten om IS barna og redegjorde for hvorvidt Norge hadde en juridisk plikt til å hente de norske IS-barna hjem. Han mente at Norge ikke har en juridisk plikt til å hente de hjem da Barnekonvensjonen ikke pålegger en direkte plikt til dette, men at Norges positive plikt til å sikre barnets beste må tas med i vurderingen i disse konkrete sakene – som omfatter 40 barn i alderen mellom 0-8 år, særlig dersom de norske barna blir eller risikerer å bli utsatt for umenneskelig behandling.

Bilder fra arrangementet

Share
 

FN intervenerer i Farida-saken

On 16/04/2019, in flyktning- og humanitærrett, by Sebastian Hegg Mikkelsen

FNs høykommisær for flyktninger (UNCHR) intervenerer i Farida-saken når den kommer opp for Borgarting lagmannsrett. Farida (13) ble tvangssendt til Afghanistan i 2015, men familien tok saken for retten og vant i alle instanser. Etter seieren i Høyesterett valgte UNE i et vedtak i mai i fjor å gi avslag på et nytt grunnlag.

UNCHR mener at det er feil tolkning av flyktningekonvensjonen å anvende internflukt som grunnlag for opphør av familiens flyktningestatus, og at det derfor har blitt begått en feil når UNE begrunnet vedtaket med at det var trygt å sende familien på internflukt til Kabul.

Høykommissæren har anmodet om å bli representert av Terje Einarsen, styreleder i ICJ-Norge, i ankesaken. Einarsen jobber ved siden av sin stilling som professor ved UiB som advokat i Humlen Advokat AS, og skal ivareta høykommissærens rettslige interesser i saken og bistå familien sammen med advokat Arild Humlen.

Saken ble omtalt på TV 2 og kan leses på deres nettsider.

Share
 

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ICJ-NORGE

On 18/03/2019, in Uncategorized, by Sebastian Hegg Mikkelsen

ICJ Norge avholder sitt årsmøte 10. april 2019 kl. 18:30 og alle medlemmer innkalles herved. Dørene åpner litt før slik at årsmøtet kan starte presis. Som vanlig kommer årsmøtet til å bli etterfulgt av et foredrag, vi vil komme tilbake med tema for dette. Vi håper å se mange av våre medlemmer og andre som er interessert i vårt arbeid under årsmøtet denne kvelden.

Tidspunkt for årsmøtet: Onsdag 10. april 2019 kl. 18:30

Sted: Universitetet i Oslo, Domus Academica: Auditorium 6

Agenda for årsmøtet:

  1. Konstituering
  2. Godkjenning av innkalling og saksliste
  3. Valg av ordstyrer, referent og protokollunderskriver
  4. Behandling av årsmelding
  5. Godkjenning av årsregnskap
  6. Vedtektsendring
  7. Fastsetting av kontingent
  8. Orientering om styrets arbeidsprogram for kommende periode
  9. Behandling av eventuelt innkomne forslag
  10. Valg av: styremedlemmer, regnskapsansvarlig og valgkomité

Link til årsmøtedokumentene:

Vel møtt!

Share
 

Forsvarsdepartementet har hatt ute på høring et forslag om ny lov om Etteretningstjenesten.

ICJ-Norge har levert høringsuttalelse. Under gjengis innledningen og hovedpunktene i høringsuttalelsen. Høringsuttalelsen kan i sin helhet leses her:  Høringsinnspill FD ny e-lov ICJ

 


 

Høringsuttalelse – ny lov om etterretningstjenesten

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) viser til Forsvarsdepartementets høring 12. november 2018 med forslag til ny lov om Etterretningstjenesten.

 

Innledning

Det er positivt at Forsvarsdepartementet har lagt opp til en bred debatt om flere av spørsmålene i høringsnotatet. Samtidig er forslaget meget omfattende og komplekst, slik at en høringsfrist på tre måneder gir for liten tid for høringsinstansene til å sette seg inn i, og kommentere på, alle vesentlige sider av forslaget.

Høringsuttalelsen vil, etter en del generelle tema, ta for seg departementets beskrivelse av gjeldende rett på området. Selv om loven nå er foreslått endret, er gjeldende rett et viktig bakteppe for forslaget. Her vil ICJ-Norge også kommentere høringsnotatets redegjørelse for reglene om jurisdiksjon i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene.

Videre vil høringsuttalelsen ta for seg sentrale bestemmelser i forslaget. Strukturen her følger lovforslagets, og de aktuelle bestemmelsene blir kommentert fortløpende. Avslutningsvis vil vi kommentere sentrale deler av forslaget om tilrettelagt innhenting.

Hovedpunkter/sammendrag

Politiets, PSTs og E-tjenestens virkemidler utvikler seg steg for steg. Hvert steg kan fremstå som velbegrunnet, men i det store bildet er det personvernet som taper for andre hensyn. Vi er bekymret for at dette store bilde tapes av syne i en fragmentarisk rettsutvikling. Tilrettelagt innhenting krysser noen prinsipielle grenser, ved at det åpnes for å tillate inngrep i personvernet til store grupper mennesker, uten at det foreligger noen konkret foranledning.

Høringsnotatet til Forsvarsdepartementet tar utgangspunkt i Etterretningstjenestens ønsker og behov, og bærer delvis preg av å gi et etterfølgende hjemmelsgrunnlag for praksis som allerede synes etablert. Det hadde vært mer demokratisk å invitere til en bred prosess om hvilke virkemidler våre folkevalgte ønsker å utstyre tjenesten med. Det ville her vært naturlig å sondre mellom hvilke virkemidler som skal tillates i en militær/mellomstatlig kontekst, og hvilke virkemidler som tjenesten skal ha tilgang til i sin funksjon som Norges sivile utenlandsetterretningstjeneste.

Slik ICJ-Norge ser det har det i nyere tid skjedd en utglidning hvor metoder som før har vært tolerert statene imellom, gradvis har blitt normalisert også overfor enkeltindivider. I en militær og mellomstatlig kontekst gir det mening å samle inn så mye informasjon som mulig, før man søker etter mønstre i denne informasjonen som grunnlag for analyse. Det kan synes som om denne tankegangen har blitt overført relativt ukritisk til de fremvoksende oppgavene etterretningstjenestene har fått i det digitale rom og for kontraterror. Dette på tross av at grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper slår inn vesentlig sterkere når de som overvåkes er sivile uten direkte knytning til f.eks. en statsadministrasjon eller en stats forsvar.

Gjennom Snowden-avsløringene har allmennheten fått innsikt i hvordan signaletteretningslogikken har blitt anvendt på internett, etter hvert som internett har blitt en viktigere og viktigere del av samfunnet. Dette fører til slagord som “collect it all”, som tilsynelatende har vært et motto for amerikansk og britisk signaletterretningsvirksomhet på internett. Lysne II-utvalgets rapport, og i enda større grad i det foreliggende høringsnotatet synes å ta denne utviklingen for gitt. ICJ-Norge mener at det er vesentlig at man i en lovprosess tar inn over seg at dette er en menneskeskapt utvikling, og vurderer om den er akseptabel i og for Norge.

Senere dommer fra EMD, som nylig er brakt inn for domstolens storkammer for behandling, synes å tillate bruk av masseovervåkning innenfor bestemte kriterier, herunder at tiltaket er strengt nødvendig, og er underlagt virksomme kontrollmekanismer. I skrivende stund foreligger imidlertid ikke endelige avgjørelser. Uansett er det hevet over tvil at masseovervåking, er et stort inngrep i personvernet. Vi slutter oss til Datatilsynets standpunkt om at følgene av slikt tiltak, blant annet på den alminnelige samfunnsdebatten (“chilling effect”), samt kildevernet, må utredes langt grundigere. Vi tiltrer derfor tilrådingen om å avvente personvernkommisjonens arbeid, slik at spørsmålet inngår i en mer helhetlig vurdering av personvernets stilling.

I vår høringssvar vil vi vektlegge de kriterier som våre menneskerettslige forpliktelser stiller, dersom man kommer til at masseovervåking, innenfor strenge rammer, kan tillates.

Sentralt i de menneskerettslige kravene til bulkinnhenting er “streng nødvendighet”. Det er myndighetene som har bevisbyrden for at et tiltak som griper inn i personvernet i et så stort omfang er “strengt nødvendig”. ICJ mener at formålene som lovforslaget omfatter et for bredt anlagt, og at det er forsvaret mot digitale trusler som i hovedsak synes nærmere underbygget. Videre mener ICJ at vilkåret om streng nødvendighet må være mer situasjonsbestemt, og innebygges som et kriterium for e-tjenestens tilgang til informasjon hos tilbyderne. Menneskerettighetsstandarden må altså operasjonaliserer bedre i loven og domstolskontrollen.

ICJ mener, som allerede indikert, at formålene som bulkinnhentingen er foreslått brukt til, etter sin art går utover det som kan anses som strengt nødvendig, for eksempel rene utenrikspolitiske behov for etterretning. Det brede formålsgrunnlaget muliggjør også større grad av deling med andre myndigheter, fordi informasjon som også er etterretningsrelevant kan deles i motsetning til overskuddsinformasjon som skal slettes. Vi mener også at forslaget favner for bredt når alle tilbydere av digitale kommunikasjonstjenester pålegges tilretteleggingsplikt, ikke bare de som disponerer grensekryssende fiberkabler. Forslaget opererer også med et forenklet personopplysningsbegrep, som stiller lempeligere krav til anonymisering enn både den tidligere og nye personopplysningsloven.

Hevet over drøftelsen om forholdet til EMK, er det fortsatt et politisk spørsmål som må besvares, nemlig om Norge, som gjerne vil stå i fremste rekke som et liberalt demokrati, behøver å balansere på kanten av hva som er menneskerettslig legitimt (eller over kanten, slik vi mener at forslaget på noen måter er utformet). FNs høykommissiær uttalte i sin årsrapport for 2018:

Many States continue to engage in secret mass surveillance and communications interception, collecting, storing and analysing the data of all users relating to a broad range of means of communication (for example, emails, telephone and video calls, text messages and websites visited). While some States claim that such indiscriminate mass surveillance is necessary to protect national security, this practice is “not permissible under international human rights law, as an individualized necessity and proportionality analysis would not be possible in the context of such measures” (see A/HRC/33/29, para. 58).

 

 

 

 

 

 

 

 

Share
 

Ulovlig Tvangsmedisinering

On 11/02/2019, in psykiatri og rettsvern, by Kjersti Ellestad Bull

Delta i ICJ-Norges underskriftskampanje mot ulovlig tvangsmedisinering ved å trykke “Sign now” i høyremargen på nettsiden. Takk for din deltagelse!


 

Til Regjeringen og Stortinget 

Sivilombudsmannen har i to saker nylig uttalt at tvangsmedisineringspraksis er ulovlig. Lovens vilkår for slik tvang, at det med «stor sannsynlighet» fører til vesentlig positiv behandlingseffekt, tolkes feil. Den prinsipielt viktigste saken gjaldt klage over tvangsvedtak truffet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sivilombudsmannen slo fast at vilkåret krever mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, altså klart mer enn 50 prosent. Fylkesmannen mente at ikke engang sannsynlighetsovervekt kreves. Det var åpenbart uholdbart, og vedtaket ble funnet ulovlig. 

Paulsrud-utvalget slo fast i  NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet at lovens vilkår, som er begrunnet i hensynet til å unngå feilbehandling, ikke etterleves i praksis. Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedgikk at et krav på 50 prosent sannsynlighet eller mer «vil innebære betydelige endringer i behandlingspraksis». 

Lovens krav har i realiteten ikke blitt fulgt siden det ble innført i 1981. Som  det fremgår i ombudsmannens uttalelse,  gjør ikke kunnskapsgrunnlaget for  anti-psykotisk medisin  det  mulig å forutsi stor sannsynlighet for kvalifisert positiv effekt. Psykiatrien har i stedet forsøkt seg frem, håpet det beste, og  sannsynligvis  skadet mange flere enn det mindretall  som er hjulpet. Denne ulovlige praksisen har rammet tusenvis av pasienter, pågår fremdeles og er også menneskerettsstridig. 

Myndighetene må omgående ta skritt for å bringe praksisen til opphør.  Like selvfølgelig må ofrene få kompensasjon for ulovlighetene. Ombudsmannen har bedt fylkesmannen vurdere  hvordan det kan bøtes  på den urett som er begått mot pasienten.  Siden det dreier seg et stort antall lovbrudd må et utvalg oppnevnes for å kartlegge omfanget av de lovbrudd som er begått gjennom årene, og vurdere hvordan de pasientene dette har gått ut over, skal få oppreisning for overgrepene.  

 

Sivilombudsmannen (2017/3156) Fylkesmannen i Oslo og Akershus:  https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/fylkesmannens-vedtak-om-tvangsmedisinering-krav-om-stor-sannsynlighet-for-vesentlig-positiv-effekt-og-enkelte-andre-vilkar/ 

Sivilombudsmannen (2017/543) Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder:  https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/tvangsmedisinering-saerlig-om-kravet-til-stor-sannsynlighet-for-positiv-effekt/ 

Share
 

Teksten er i sin helhet hentet fra Nye meninger, Dagsavisen side for kommentar, analyse og debatt. 

Hva skal vi gjøre med klimaflyktningene?

Klimaflyktninger trenger anerkjennelse og rettigheter.

Mer enn 14 millioner mennesker står i fare for å bli tvunget på flukt fra oversvømmelser, jordskjelv og orkaner hvert år fremover. I 2050 vil verden stå ovenfor 250 millioner klimaflyktninger ifølge FN-universitetet. Til sammenligning har flyktningstrømmen fra Syria ligget på litt over tre millioner, noe som har gitt store utfordringer til Europa. Klimaendringer vil bidra til politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikter, særlig i og mellom sårbare stater. Bildet vil bli mer dramatisk når vi inkluderer befolkningsveksten i beregningen. Afrikas horn, Sør- og Sørøst-Asia er noen av de mest utsatte områdene.

Klimaendringer har allerede drevet tusener på flukt. Klimaflyktninger har imidlertid ekstra utfordringer som følge av at de ikke har krav på rettigheter etter Flyktningkonvensjonen fra 1951. Beskyttelsen etter Flyktningkonvensjonen er forbeholdt mennesker som er på flukt fra forfølgelse, krig eller vold.

Rommet for å ta imot mennesker som har mistet sine hjem og har krav på beskyttelse, blir stadig mindre som følge av den fremvoksende populismen i Europe og USA. Mer enn 70 % i Italia, Hellas og Ungarn sier at antall flyktninger som kommer til Europa, bør reduseres. Mens USA tok imot bare 22 000 flyktninger, noe som er det laveste i 40 år. Den siste redningsbåten i Middelhavet, Aquarius – som reddet mer enn 30 000 liv, ble nylig tvunget til avslutte operasjonen ettersom Italia nektet tilgang. En viktig påminnelse er at det er utviklingsland som bærer den største byrden ved å ta imot 85 prosent av verdens flyktninger.

Det skjer likevel en utvikling. På nåværende tidspunkt er New Zealand det første landet til å anerkjenne klimaendringer som et legitimt grunnlag for flyktningstatus og rett til å søke asyl.

I lys av flyktningkrisen besluttet verdens statsledere å få til et bedre internasjonalt samarbeid om flyktninger og migranter. Som et resultat har vi to plattformer for samarbeid. Den nye plattformen for flyktninger skal hovedsakelig sikte på langsiktige løsninger og en bedre fordeling av ansvaret blant giver- og vertslandene. Migrasjonsplattformen er erkjennelsen om at økte migrasjonsstrømmer vil være en direkte konsekvens av miljøkatastrofer.

Selv om disse to plattformene legger opptil bedre internasjonalt samarbeid og ansvarsdeling – gjenstår den vanskelige jobben med implementeringen på nasjonalt nivå. Migrasjonsplattformen er ikke juridisk bindende for statene.  Dermed får statene betydelig med spillerom for å utforme sin migrasjonspolitikk . Hva kan vi gi når vi ikke engang kan gi juridisk beskyttelse?

En polarisert retorikk og fremmedhat vil ikke lede oss noen vei. Mennesker på flukt har få valgmuligheter. Kunnskap om klimaflyktninger må økes slik at vi er i stand til å møte dette på en anstendig måte. Vi må ha strukturelle systemer og et lovverk som avklarer rettigheter for de som er drevet på flukt på grunn av klima.

Før nyttår var verdenssamfunnet nok en gang samlet for klimaforhandlinger i Polen. Det store spørsmålet er hvordan skal vi jobbe for at den globale klimapolitikken gjennom Parisavtalen skal realiseres. Omtrent samtidig ble FNs migrasjons- og flyktnings plattformer vedtatt. Det er en direkte sammenheng mellom disse to politiske prosessene. Løsningene må også samordnes.

Selv om politikerne er i ferd med å mobilisere for en kollektiv innsats for å håndtere klimakrisen, må vi også ha en plan for de direkte konsekvensene menneskeheten lever med i dag. Ingen har foreløpig et sikkert svar på hvordan verden skal ruste seg for den nye flyktningkrisen som kan komme.

Share
 

Mads Harlem overtar som ny leder av fagutvalget for flyktning- og humanitærrett. Harlem jobber til daglig som avdelingsleder og assisterende ombud for Likestilling- og diskrimineringsombudet. Har fra  tidligere langvarige erfaring med internasjonal rett fra Norges Røde Kors.  

Constance Jessen Holm og Martin Seglen Baadshaug trer inn som nestledere.  

Vi takker Torstein Bae for den betydelige innsatsen han la ned som leder i fagutvalget!  

Share
 

Tid: Tirsdag 12. mars 2019 kl. 17:00-19:00 (mingling og lett servering fra kl. 16:30)

Sted: Fritt Ord, Uranienborgveien 2 (inngang Parkveien)

ICJ-Norge v/fagutvalget for virksomheters menneskerettsansvar arrangerer, tradisjonen tro, sitt årlige seminar om næringsliv og menneskerettigheter. Som tidligere år består seminaret av en fiktiv rettssak, basert på et hypotetisk scenario, der spørsmålet er om de aktuelle næringslivsaktørene har begått brudd på menneskerettighetene.

To dyktige advokater prosederer saken for hver sin part. I stedet for domsavsigelse, etterfølges prosedyrene av en diskusjon om de rettslige problemstillingene som er reist i saken, og om partenes argumenter. Panelet er satt sammen av kompetente fagpersoner som representerer relevante aktører. Til slutt åpnes det for spørsmål og kommentarer fra salen.

Program:

16:30 Mingling og lett bevertning

17:00 Velkommen og presentasjon av tvisten

17:10–17:50: Prosedyrer

17:50 Pause

18:00 Panelsamtale

  • Grete T. Solli, Avdelingsleder samfunnsansvar i Sykehusinnkjøp
  • Magne Paulsrud, Initiativ for Etisk handel
  • Jan Knoph, OneMed
  • Kristin Hallsjø Aarvik, Regjeringsadvokaten
  • Inger Roll-Matthiesen, Advokatfirmaet Berngaard AS

19:00 Slutt

Arrangementet er gratis.

Påmelding sendes til utvalgsmedlem Troels Bjerre Leming via e-post: troels.bjerre.leming@gmail.com

Din påmelding vil ikke bli bekreftet. Dersom det ikke er flere ledige plasser, vil du få beskjed om det.

NB! Felles søknad om godkjenning av etikk-etterutdanning for advokater vil bli sendt Advokatforeningen i etterkant av avholdt seminar.

Share
 

This is why boards of directors need younger members

The following text is taken in its entirety from World Economic Forum’s site:

 

By 2020, half of the global workforce will be millennials. Millennials are born between 1981 and 2000, a large majority are digital natives and they are purpose-driven. They want to be part of businesses that consider ethical, environmental and social goals.

Despite millennials representing one of the largest generations ever, currently few serve on the boards of companies and organizations.

A board is responsible for driving the business forward, while keeping it under prudent control. The board needs to find the right balance between the various competing challenges and act responsibly towards its employees, business partners and society as a whole. Diverse perspectives are needed in the boardroom to pursue its key purpose – creating value.

 

How to bring a balance of perspectives around the table

Boards historically have assumed that valuable experience is only gained with age. This assumption no longer holds. Digitalization is transforming many aspects of our every day lives, and how we organize our economy and society, and how the two function.

Social issues are becoming a part of strategic discussions in organizations. The world around us continues to change rapidly, and often in ways that are difficult to predict. Digital transformation and increased complexity require new skills and change the nature of decision-making, transforming the way companies operate. Recent research shows that board composition, diversity and quality of the boardroom are key focus areas. In the 2018 US Spencer Stuart Board Index – an annual analysis of boardrooms – 74% of the Nominating and Governance Committee members said a diverse board is crucial in a global market.

Only 35% of the new S&P 500 directors are active or retired CEOs, chairs, vice chairs, or presidents, down from nearly half (47%) 10 years ago. Seventeen percent of the incoming members on boards are 50 or younger. This increasingly “young” representation is based on the need for more tech savvy board members to manage market disruption.

Companies are starting to recognize the need for younger board members, who can relate to their peers. Emerging and developing countries are home to a massive 89.6% of the global population under the age of 30. This is a market for some of the world’s fast-growing companies, suppliers and a large group of customers.

Executives increasingly accept the business case for diversity on boards. Companies are becoming more active in promoting gender balance, but age diversity has not been addressed to the same degree, even though we know that more than half of the world’s population is aged 30 or under.

To improve diversity on boards, it is crucial to make sure that the selection pool is diverse. Maybe it is time for the Nominations and Elections Committees to move beyond the standard practice of looking for members with board experience as a prerequisite. Different channels for talent need to be explored.

I was privileged enough to be elected as a board member of the Norwegian Refugee Council (NRC) at the age of 30. NRC is one of the world’s leading humanitarian organizations for people who are forced to flee their homes. I am a part of an extremely dedicated board where I probably have more to learn than give, but I do have insights to share. I am a millennial, like a large number of today’s refugees; I am a lawyer; and I am Norwegian-Pakistani. I bring a different perspective to the conversation.

As with anything else, the journey as a board member is a process of continuous improvement. For every new board position, I will be slightly better prepared for the responsibilities to come, and one day will be eligible for the position as chair.

Serving on a board is one of the most influential roles millennials can take in order to have impact. It is a role that evolves strategic thinking and develops leadership skills. It is also crucial to remember that a board operates as a collective for decision-making purposes. Young people should not wait to accumulate a range of experiences but should start to pursue board roles early on.

The question is, which organizations will take the lead and look in new places for young board members with curious mindsets, and bring them on board in new ways?

It is not sufficient to believe we will get there eventually, without setting any goals. Companies need to make a sincere effort to get to know potential candidates. The engagement is there; we now require some concrete opportunities.

There are some companies heading in the right direction. Clara Shih, chief executive of Hearsay Social, who is known for being an excellent technology leader, was elected to serve on the board of Starbucks at the age of 29, and is still on it today.

Non-profit organizations, such as Pathfinder International and Women Deliver, have also acknowledged the importance of millennial representation in the boardroom. But the list of companies that turn those commitments into meaningful progress needs to be much longer.

By Kiran Aziz

Share
 

Styreleder ved ICJ-Norge, Terje Einarsen, har sammen med professor Joseph Rikhof publisert en felles bok: “A Theory of Punishable Particpation in Universal Crimes”. Boken er den andre utgivelsen i den større serien «Rethinking the Essentials of International Criminal Law and Transitional Justice», som tar sikte på å gi en mer sammenhengende forståelse for internasjonal strafferett.

Boken handler i korthet om hvordan man normativt kan begrunne og forsvare et personlig strafferettslig ansvar for enkeltpersoner som har medvirket til alvorlige forbrytelser som folkemord, krigsforbrytelser og andre rettsbrudd mot menneskeheten, hvor fellesnevneren for disse handlingene er at det ofte er mange personer involvert.

Den ble lansert på den norske ambassaden i Haag, for omlag 50 inviterte internasjonale faglige gjester. Boken er tilgjengelig som vanlig bok blant annet på Amazon, men også som gratis e-bok i open access på Den internasjonale straffedomstolens hjemmesider (ICC Legal Tools Database) og på forlagets hjemmesider (Publication Series).

Share
 

Styreleder Terje Einarsen representerte ICJ-Norge og Coalition for the ICC (CICC) på den årlige statspartskonferansen (Assembly of States Parties) for ICC, som ble avholdt i Haag 5-12. desember 2018. Medlemsstatene (herunder Norge) vedtok her en avsluttende resolusjon som klart og tydelig støtter domstolens videre arbeid og de prinsipper og verdier som er befestet i Roma-vedtektene. Blant annet ble det understreket at kampen mot straffefrihet må fortsette og at ICCs integritet må forsvares mot trusler rettet mot domstolen. Det ble pekt på at Sikkerhetsrådet har sviktet når det gjelder oppfølgning av de saker Sikkerhetsrådet selv har henvist til ICC.

Share
 

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har etter anmodning gitt Den internasjonale juristkommisjon adgang til å inngi Amicus Curiae til domstolen om et rettsspørsmål av stor prinsipiell interesse, se https://www.icc-cpi.int/CourtRecords/CR2018_02742.PDF

Saken per nå gjelder spørsmålet om hvorvidt ICC har jurisdiksjon til eventuelt å straffeforfølge de ansvarlige i Myanmar for forbrytelser mot menneskeheten, i form av deportasjon av ca. 700 000 sivile personer fra Rohingya-folket som har flyktet over grensen til Bangladesh siden august august 2017. Bakgrunnen er omfattende militære overgrep mot Rohingya-minoriteten ved myndighetene i Myanmar. Myanmar er ikke medlem av ICC, men det er Bangladesh. Det betyr at ICC i utgangspunktet ikke har jurisdiksjon over forbrytelser begått i Myanmar, med et mulig unntak for deportasjon som anføres å berøre territoriell jurisdiksjon i Bangladesh hvor ICC har komplementær jurisdiksjon. Dersom ICC anses for å ha jurisdiksjon slik påtalemyndigheten ved ICC mener, kan det i neste omgang lede til etterforskning rettet mot det militære og sivile lederskapet i Myanmar.

Share
Tagged with:
 

ICJ-Norge inviterer i samarbeid med Advokatforeningen og Det juridiske fakultet, institutt for privatrett, til et særdeles spennende og viktig seminar med den amerikanske oberstløytnanten og advokaten Sterling R. Thomas.

Guantánamo-fengselet er en amerikansk fangeleir på Cuba, på den amerikanske marinens base der. Siden 2002 er basen blitt benyttet som leir for fanger pågrepet under «krigen mot terror». Guantánamo har vært i den internasjonale offentlighetens søkelys grunnet flere menneskerettighetsbrudd. En rekke rapporter har underbygget at det har forekommet tortur mot fangene som sitter internert i leiren. USAs politiske myndigheter hevdet opprinnelig at fangene verken har rettigheter som krigsfanger etter Genevekonvensjonene eller som sivile under USAs grunnlov. Flere av fangene har sittet i mange år på Guantánamo uten formelle siktelser og uten en rettskraftig dom. Selv om USAs høyesterett har slått fast at fangene har rettigheter til å få prøvd berettigelsen av fengslingen i føderale domstoler, er det fremdeles kontroverser rundt håndteringen av flere av fangene. Det er blant annet opprettet egne militære domstoler for å avgjøre sakene til de fangene som faktisk er blitt tiltalt.

Oberstløytnant Sterling R. Thomas jobber som advokat for The Military Commissions Defense Organization (MCDO). MCDO forsvarer fanger som er tiltalt for brudd på den såkalte Military Commissions Act, deriblant innsatte på Guantánamo Bay. Sterling Thomas har vært kritisk til hvordan rettsikkerheten til disse fangene blir ivaretatt. Han skal fortelle om sitt arbeid som forsvarer av blant annet fanger som har sittet i nesten 15 år på Guantánamo uten en rettssak.

Til slutt åpnes det for spørsmål og kommentarer fra salen.

Tid: Fredag 1. juni 2018 kl. 08:30-10:00

Sted: Det juridiske fakultet, Kjerka, Karl Johans gate 47, Oslo (se kart her)

Det blir enkel servering, så langt den rekker.

Vel møtt!

Share
 

Mari Gjefsen er utnevnt av ICJ-Norges styre, som ny daglig leder i ICJ-Norge. Hun overtar etter Charlotte Thuesen.

Mari har flere års fartstid i ICJ-Norge, der hun blant annet har vært tungt engasjert i flere av prosjektene til fagutvalget for dommeres og advokaters uavhengighet. Hun arbeider til daglig som advokatfullmektig i advokatfirmaet Thommessen.

Vi takker Charlotte Thuesen for fremragende innsats som daglig leder de seneste årene, og vi ønsker Mari Gjefsen hjertelig velkommen som ny daglig leder!

Styret

Share
 

På ICJ-Norges årsmøte 18. april 2018, ble Terje Einarsen valgt som ny styreleder i ICJ-Norge.

Terje Einarsen er til daglig professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, der han er tilknyttet forskergruppene henholdsvis for strafferett og straffeprosess og for statsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter.

Tidligere styreledere i ICJ-Norge har vært høyesterettsdommer (nå emeritus) Ketil Lund, advokat Vidar Strømme og advokat Jon Wessel-Aas.

Se nærmere om ICJ-Norge her.

 

 

Share
 

The Norwegian Bar Association, the Norwegian Association of Judges, the International Commission of Jurists Norway (ICJ Norway) and ICJ Student Network will jointly host a seminar, addressing the challenges of judicial independence in Turkey.

Time: April 12th 2018, 17:00-19:30
Venue: University of Oslo, Faculty of Law, Frokostkjelleren, Karl Johans gate 47, Oslo

Background:

Nearly 4400 judges and prosecutors were among the thousand of people suspended, in the wake of the failed coup d’état of 15th July 2016. More than 2400 of them are kept in pre-trial detention or arrested. Reliable reports also indicate that since July 2016 at least 1539 lawyers have been prosecuted, 580 have been arrested and kept in pre-trial detention and 109 have been convicted. Most of them are being targeted solely for carrying out their professional activities, on the basis of alleged accusations of supporting terrorist organizations. In many cases, they are detained without charges and without being brought before a judge. The dismissals significantly weaken the functioning of the judiciary and put pressure on the whole system by fostering a climate of intimidation for judges and prosecutors.

The Norwegian Bar Association, the Norwegian Association of Judges and the International Commission of Jurists Norway undertake legal observations to monitor court proceedings in which there are reasons to believe that the judiciary may not be independent or impartial.

Against this backdrop we have invited Turkish professionals, international observers and other prominent speakers to discuss the importance of the ongoing situation in Turkey, as well as ways to confront such threats.


Speakers:

Tore Schei, former Chief Justice of the Supreme Court of Norway

Nils Asbjørn Engstad, judge, Hålogaland Court of Appeal, and Norwegian representative in the Consultative Council of European Judges (CCJE)


Mevüt Bedel, exiled, refugee judge and board member of the association “internationalen Rechtshilfe-Fonds; Juristen für Juristen.

Maria Hessen Jacobsen, attorney-at-law at Alvheim & Hansen and member of the Human Rights Committee in The Norwegian Bar Association

Heidi Heggdal, Judge in the Oslo City Court, member of the Norwegian Association of Judges and member of the International Commission of Jurists Norway (ICJ Norway)


The speakers will also engage in an interactive discussion followed by audience participation.

The event is free.

Share
 

ICJ-Norges studentnettverk er stolte over å invitere til åpent seminar med foredrag om domstolenes uavhengighet i Norge og Europa med Sven Marius Urke og Nils Asbjørn Engstad.

Tid: Onsdag 4. april kl. 16:00 

Sted: Frokostkjelleren (i Universitetshagen), Karl Johans Gate 47

Sven Marius Urke er direktør i Domstoladministrasjonen. Han har tidligere arbeidet hos Regjeringsadvokaten, og har vært oppnevnt som internasjonalt medlem i High Judicial and Prosecutorial Council (HJPC) i Bosnia-Herzegovina.

Nils Asbjørn Engstad er dommer i Hålogaland lagmannsrett og president i Europarådets konsultative råd for dommere (CCJE). Engstad har mottatt den polske domstolsrådets medalje «Bene Merentibus Iustitiae». Begrunnelsen for tildelingen er Engstads iherdige forsvar av dommeres og domstolers uavhengighet i Polen og ellers i Europa.

Urke og Engstad vil gjøre rede for viktigheten av domstolenes uavhengighet og aktuelle utfordringer i Europa. I tillegg blir det etterlyste behovet for omorganisering av den dømmende myndighet i Norge tema for diskusjon.

Det felleseuropeiske idealet om selvstendige domstoler har den siste tiden blitt satt på hard prøve i Polen, Ungarn og Tyrkia, samt Slovakia og Kroatia. Den foruroligende utviklingen i disse landene skyldes blant annet økt politisk press mot domstolene, ofte i form av lovendringer som svekker domstolenes effektivitet.

Domstolenes uavhengighet diskuteres også jevnlig i norsk kontekst. Behov for omorganisering av domstolene, budsjettkutt og prosedyrer for dommerutnevnelser kan i denne sammenheng nevnes som eksempler.

ICJ-Norges studentnettverk håper at både studenter, jurister og akademia benytter muligheten til å delta!

Share
 

ICJ-Norge inviterer til kveldskurs i internasjonale rettssaksobservasjoner, med fokus på Tyrkia og tyrkisk rettsprosess.

Kurset har til hensikt å gi en nyttig veiledning for jurister som deltar i rettssaksobservasjoner i Tyrkia eller internasjonalt for øvrig. ICJ-Norge tilrettelegger for mulighet til praktisk øving i reelle rettsmøter i Oslo tingrett uken etterpå.

Tidspunkt: Torsdag 1. mars 2018, kl. 18:00-19:30

Sted: Advokatfirmaet Schjødts lokaler, 7. etasje, Ruseløkkveien 14, Vika terrasse, Oslo

Kursholdere:

Åsne Julsrud – dommer i Oslo tingrett, styreleder NIM, medlem av ICJ-Norges fagutvalg for dommeres og advokaters uavhengighet, samt medlem av Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg.

Vidar Strømme – advokat (H) og partner i Advokatfirmaet Schjødt AS, medlem av ICJ-Norges fagutvalg for dommeres og advokaters uavhengighet.

Påmelding før 20. februar til Josefin Engström, leder fagutvalget for dommeres og advokaters uavhengighet, ICJ-Norge: j.n.engstrom@jus.uio.no eller sms til mobil: 400 92 953

Kurset er gratis. Det blir lett servering.

Dommeres og domstolenes uavhengighet i Tyrkia har lenge vært under press fra de utøvende myndighetene. Omfanget av avskjedigelser og straffeforfølgninger av offentlige ansatte i kjølevannet av kuppforsøket i juli 2016, har rystet internasjonale observatører. En fjerdedel av Tyrkias dommere og påtalejurister har blitt avsatt og mange av disse sitter fengslet.

ICJ-Norge og Dommerforeningen deltok i januar 2017 i PEN Internationals delegasjon til Tyrkia for å kartlegge menneskerettighetssituasjonen i landet. I forlengelsen av dette arbeidet har ICJ-Norge holdt Tyrkia-seminar med den respekterte tyrkiske juristen Öykü Didem Aydin. ICJ-Norges Tyrkia-prosjekt fortsetter ved rettssaksobservasjoner av rettsmøter med fengslede advokater og dommere. ICJ-Norge samarbeider med Dommerforeningen, Advokatforeningen og ICJ-Norges Studentnettverk.

Share
 

ICJ-Norge v/fagutvalget for flyktning- og humanitærrett, har i brev til Sivilombudsmannen bedt denne om å vurdere om Utlendingsnemndas (UNE) nyetablerte praksis om å bruke advokater ansatt i UNE, som prosessfullmektig for Staten, når enkeltindivider som ikke har fått medhold i sine klager til UNE, bringer vedtaket inn for domstolene.

UNE er et domstollignende klageorgan, som er første instans for behandling av klager på vedtak fattet av Staten v/Utlendingsdirektoratet (UDI).

Tidligere har det vært slik når UNEs vedtak har blitt brakt inn for domstolene, der det er Staten som er saksøkt part, har advokater ved Regjeringsadvokaten opptrådt som Statens prosessfullmektig. Det er nå innført en ordning der UNE prosederer sakene selv, med egne ansatte advokater som prosessfullmektiger.

ICJ-Norge har problematisert denne ordningen, ved å stille spørsmål om det er forenlig med den uavhengigheten som UNE må forutsettes å ha i sin behandling av klagesaker.

Det nærmere innholdet i ICJ-Norges argumentasjon i den sammenheng, er utdypet i ICJ-Norges brev til Sivilombudsmannen.

Share