Fortsatt bekymret for nedbyggingen av rettsstaten i Polen

I et åpent brev til Utenriksministeren uttrykker ICJ-Norge sammen med Ad-hoc gruppen for Polen, bekymring for nedbyggingen av rettsstaten i Polen. Vi mener Norge må legge fortsatt diplomatisk press på Polen for å stoppe den pågående nedbyggingen av retts­staten i landet, særlig med hensyn til domstolenes uavhengighet og brudd på EØS-avtalens forutsetninger om rettssikkerhet.

Ad-Hoc gruppen for Polen består av representanter fra Den Norske Dommerforening, Advokatforeningen med støtte fra Raftostiftelsen Rafto Stiftelsen, Den norske Helsingsforskomité og Human Rights House Foundation.

Share

Ber Norge om å støtte ICCs beslutning om å etterforske krigsforbrytelser begått på Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gazastripen

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ved sjefsanklager Fatou Bensouda kunngjorde 3. mars at domstolen har innledet etterforskning av angivelige krigsforbrytelser begått på Vestbredden, inkl Øst-Jerusalem og Gazastripen. ICJ-Norge mener Norge aktivt må støtte ICC sin beslutning.

Les brevet i sin helhet:

Share

Høringsuttalelse – forslag til endringer i straffegjennomføringsloven

ICJ Norge har levert høringuttalelse i forbindelse med Justis- og beredskapsdepartementets forslag til endringer i straffegjennomføringsloven. Høringsuttalelsen er utarbeidet av ICJ-Norges fagutvalg for dommeres, advokaters og påtalejuristers uavhengighet.

Forslaget omfatter regler om straffegjennomføring ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom eller annen ekstraordinær og alvorlig hendelse.

Overordnet mener ICJ-Norge at behovet for å gjøre de midlertidige reglene knyttet til covid-19-pandemien permanente ikke er godt nok begrunnet. For ekstraordinære og alvorlige hendelser mener vi det er
tilstrekkelig hjemmel i nødretten til å innføre nødvendige midlertidige tiltak. Behovene som følger av pandemisituasjonen er tilstrekkelig – og etter vårt syn best – ivaretatt gjennom midlertidig lovgivning
slik som allerede er innført.

I lys av bruken av isolasjon i norske fengsler gjennom flere år, samt bruken under de midlertidige reglene, mener ICJ det er betenkelig å gjøre slike betydelige inngrep i grunnleggende menneskerettigheter permanente. Vi vil derfor anbefale at man ikke går videre med lovforslaget. I hvert fall mener vi det er uhensiktsmessig å innføre permanente regler om ekstraordinære situasjoner når man står midt i en slik situasjon. ICJ mener derfor at lovarbeidet i det minste må utsettes til etter pandemi-situasjonen er over, slik at man kan ta i bruk de samlede erfaringer til å utforme best mulig regler for fremtiden. Da kan man også bruke tilstrekkelig tid til utredning og høring.

Share

Spørsmål tilknyttet tiltak under koronapandemien

ICJ-Norge ønsker å stille et gjennomgående spørsmål knyttet til begrunnelsene for smitteverntiltakene iverksatt under koronapandemien.

ICJ-Norge stiller seg i utgangspunktet kritisk spørrende til forekomsten av manglende eller kortfattet begrunnelse, og fraværet av skriftlighet i de offentlig tilgjengelige begrunnelsene for inngrepene. Det går
på bekostning av åpenhet om og etterfølgende kontroll av de vurderinger som begrunner tiltakene/inngrepene. Vi ønsker særlig å stille spørsmål om det foreligger begrunnelser som viser at et tiltak/inngrep er nødvendig og forholdsmessig. ICJ-Norge mener at det er av stor viktighet at lovavdelingen klargjør hvilket ansvar som påhviler norske myndigheter før det iverksettes tiltak som samtidig utgjør inngrep i borgernes rettigheter og friheter.

I notatet redegjøres det nærmere for de punktene vi anser som særlig kritiske ved norske myndigheters gjennomføring av smittevernstiltakene i Norge og hvilke konkrete spørsmål vi ønsker svar på fra lovavdelingen i justisdepartementet i den forbindelse.

Share

Høringssvar – lagring av IP-adresser

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag om lagring av IP-adresser for å oppklare og hindre alvorlig kriminalitet.

Vedlagt følger ICJ Norge sitt høringssvar

Hovedinntrykket til ICJ Norge er positivt. ICJ Norge knytter merknader til behovet for utredning av personvernkonsekvenser, mengden data som lagres, samt bevissikring i sivile saker. Endelig kommenteres den foreslåtte tilstrammingen av politiets adgang på informasjon.

Notatet er utarbeidet av fagutvalget for personvern, kommunikasjonsfrihet og ytringsfrihet.

Share

Uoverkommelig dyrt

Vi i den norske avdelingen av den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) sitt fagutvalg for miljø- og klimasaker har undersøkt Norges implementering av Århuskonvensjonen.

Den tredje delen av Århuskonvensjonen sier at vi har rett til å få prøvd beslutninger som har virkning for miljøet av et kompetent overprøvingsorgan uten at dette er «uoverkommelig dyrt». Vår klare konklusjon er at Norge er langt unna å oppfylle kravene i Århuskonvensjonen når det kommer til prøving av miljøsaker. Vi mener at bruddene er grove.

ICJ er en uavhengig, internasjonal organisasjon (NGO) med sekretariat i Genève, stiftet i 1952. Kommisjonens målsetting er å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter og fremme domstolsvesenets og advokatyrkets uavhengighet og alle staters gjennomføring av internasjonale standarder.

Her har du et eksemplar av rapporten. Vi håper du vil like den, og at du vil bidra til å få fokus på dette grunnleggende problemet i den norske miljøretten.

https://issuu.com/deninternasjonalejuristkommisjon-norge/docs/icj-rapport_print?fbclid=IwAR18oAbVeCk2y7hQJnr_YZD95MAxc9gLmD8y9FEACANyyHzBfmpwQAh1r28

Share

Høringsuttalelse til rettshjelploven

ICJ Norge leverte den 20. november høringsuttalelse vedrørende rettshjelputvalgets
utredning om forslag til ny lov om rettshjelp
.

ICJ-Norge er positive til at Justis- og beredskapsdepartementet har fremlagt forslag til ny rettshjelplov, og vil fremheve utvalgets grundige arbeid. ICJ-Norge mener at forslaget i all hovedsak vil bidra til en bedre løsning enn dagens rettshjelpsordning.

Det knyttes særlige merknader til de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, rettshjelp utenfor de prioriterte områdene, samt barnevernssaker

Erectile Dysfunction is a significant and common medicalA normal erectile mechanism entails an intact nervous generic viagra online.

. Endelig, hvorfor ikke rettshjelpsordningen er kommentert i lys av Århuskonvensjonen.

Share

Brev til regjeringen vedrørende oppnevnelse av et ekspertutvalg for rettssikkerheten i barnevernet

ICJ vil understreke viktigheten av dette initiativ fra Stortingets side, særlig sett i lys av de mange og alvorlige rettssikkerhetsproblemer barnevernsystemet, slik det i dag fungerer, er beheftet med. De mange barnevernssaker som er tatt opp til realitetsbehandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) og de fellende dommer som denne domstolen så langt har avsagt, bekrefter alvorlige systemsvakheter.

ICJ anser det som viktig at ekspertutvalgets mandat ikke utformes for bredt og omfattende, men tvert imot spisses slik at hovedfokus på nettopp rettssikkerhetsdimensjonen blir ivaretatt. Vi viser til at det foreligger en rekke nyere utredninger som belyser situasjonen i norsk barnevern, jf. oversikten som
vedlegges denne henvendelsen. Samlet gir rapportene et grundig og oppdatert kunnskapsgrunnlag om tilstanden og utfordringer i norsk barnevern.

Ekspertutvalget slipper dermed å utrede disse forhold på nytt, men kan bruke den foreliggende informasjonen, i systematisert versjon, som grunnlag for å vurdere rettssikkerheten i dagens barnevern, og hvordan denne kan forbedres. ICJ mener det er nødvendig, gjennom det arbeidet som Stortinget nå har bedt om, å tydeliggjøre hva kravet til forsvarlig rettssikkerhet innebærer. Det samme gjelder hvilket ansvar som hviler på både de ansatte i barneverntjenesten og beslutnings- og kontrollapparatet om å etterleve de relevante bestemmelser i Grunnloven og Menneskerettsloven av 1999

Makten i barnevernet utøves på flere forvaltningsnivåer. Det er derfor også nødvendig å vurdere hvilke endringer som kreves på systemnivå for å oppnå forsvarlig rettssikkerhet. I praksis betyr dette at hele beslutningssystemet, med kontroll, tilsyn og klageordninger også må gjennomgås.

ICJ Norge er kjent med at forslag til ny barnevernlov er under forberedelse med sikte på antatt behandling i Stortinget våren 2021. Både de foreliggende EMD-dommene og det store antall saker mot Norge som ligger til behandling i domstolen, understreker de betydelige rettssikkerhetsutfordringer norsk barnevern står overfor. ICJ vil derfor sterkt anbefale at forslag til ny barnevernlov ses i sammenheng med det aktuelles rettssikkerhetsutvalgets arbeid. ICJ Norge anbefaler på denne bakgrunn at Regjeringen ikke fremlegger noe forslag til ny barnevernlov før arbeidet i ekspertutvalget som skal gjennomgå rettssikkerheten i barnevernet er fullført, slik at forslag og vurderinger fra utvalget kan inkluderes i en ny lov.

Share

ICJ Norges kommentar til EUs nye asylpolitikk

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) ble stiftet i 2008, og arbeider for å fremme ICJs formål i Norge og, i samarbeid med ICJs øvrige organisasjon, internasjonalt. Kommisjonens målsetting er å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter og fremme domstolenes, påtalemyndighetens og advokatyrkets uavhengighet fra den utøvende makt og alle staters gjennomføring av internasjonale standarder. Dokumentet er utarbeidet av Kristel Tonstad og fagutvalget for flyktning- og humanitærrett, og gir uttrykk for ICJ Norges foreløpige syn på EUs nye asyl- og migrasjonspolitikk.

Asyl- og migrasjonspolitikken har vært et av de største stridsspørsmålene i EU siden flyktningsituasjonen overveldet asylprosedyrene i flere land i 2015. I fremleggelsen av den nye asylpolitikken 23. september understreket EUs Kommissær, Ursula von der Leyen, at det gamle systemet ikke fungerer. Pakken med nye reguleringer skal gjøre asylprosedyrene raskere og mer effektive, gi en integrert asyl- og migrasjonspolitikk og bidra til en bedre ansvarsfordeling for asyl og migrasjon mellom EUs medlemsland.

Hva er EUs nye asyl- og migrasjonspolitikk?

Pakken fra EU-Kommisjonen inneholder ni instrumenter. Blant disse finner man et nytt regelverk for screening og hurtigprosedyrer ved grenseområder, et nytt rammeverk for asyl og migrasjon som skal erstatte Dublin-avtalen og en ny solidaritetsmekanisme. Pakken inneholder egne tiltak for krisesituasjoner og gir også anbefalinger om lete- og redningsoperasjoner på private fartøy.

Nye prosedyrer ved grensen

  • EU foreslår for det første «pre-entry screening» av alle asylsøkere og migranter ved EUs yttergrenser. På inntil ti dager skal det gjennomføres identitetssjekk, helse- og sikkerhetssjekk, fingeravtrykk og registrering av fingeravtrykk i Eurodac.
  • Screeningen skal avklare status på personen og hvilken prosedyre som skal gjelde: retur eller asyl, og om søknaden skal behandles ved grensen eller ikke. De som ikke søker asyl etter den første screeningen skal returneres raskt.
  • Alle EUs medlemsland skal etablere en mekanisme for å overvåke screeningen og hvorvidt non-refoulement prinsippet respekteres. Mekanismen skal også påse at nasjonalt regelverk følges dersom asylsøkere blir internert i påvente av søknadsbehandling.
  • Hurtigprosedyrer ved grensen skal gjøre det mulig for myndighetene å behandle asylsøknader uten å gi adgang til territoriet. Hurtigprosedyren skal tas i bruk når det er lite sannsynlig at asyl blir innvilget og gjelder tre persongrupper:
    • De som kommer fra land med lav asylinnvilgelse (under 20 prosent),
    • De som forsøker å villede myndighetene
    • De som anses å utgjøre en sikkerhetstrussel
  • I situasjoner som medlemsstater hevder er eksepsjonelle, med svært høye ankomster, kan bruk av hurtigprosedyrer benyttes for alle som ankommer fra land der asylinnvilgelse er under 75 prosent. Asylsøkere kan i slike situasjoner interneres ved grensen i inntil 10 måneder.
  • Hurtigprosedyrene skal ikke benyttes for barn og familier med barn under 12 år, og det kan gjøres unntak fra prosedyrene for de mest sårbare personene.
  • Hele hurtigprosedyren skal normalt gjennomføres innen 12 uker, inklusive eventuell klagebehandling. Avslag på asylsøknad og vedtak om retur skal gis samtidig.

En ny ansvars- og solidaritetsmekanisme

  • EU foreslår nye kriterier for hvilket land som skal behandle asylsøknadene. De nye kriteriene skal blant annet ta hensyn til eksisterende familiebånd i europeiske land – også søsken. Dersom søkeren ikke har familiebånd i et annet europeisk land eller annen tilknytning som faller innenfor kriteriene, blir det første landet personen kom til ansvarlig for å behandle asylsøknaden.
  • EU-landene skal ikke presses til å ta imot asylsøkere eller flyktninger. De skal nå kunne velge om de ønsker å gi uttrykk for sin «solidaritet» ved å ta ansvar for å returnere de som har fått avslag på asylsøknad («return sponsorship») eller relokalisere asylsøkere («relocation»). Medlemsland kan også velge å bidra med operasjonell støtte som kapasitetsbygging og teknisk ekspertise m.v.
  • I situasjoner der det er press på et lands asylsystem, skal EU vurdere behovene for relokalisering, retur og annen støtte. EU landene skal så forplikte seg til et bidrag. EU foreslår at størrelsen på bidraget baseres på to kriterier – befolkningstall og BNP – og er juridisk bindende. Det legges samtidig opp til fleksibilitet som tar hensyn til landenes tidligere bidrag og antallet asylsøknader landet mottar. Landene kan velge mellom å bidra til retur, relokalisering eller på en annen, operasjonell måte.
  • I akutte krisesituasjoner kan landene kun velge mellom støtte til retur eller relokalisering. Dersom 30 prosent av behovene ikke blir dekket, skal Kommisjonen avholde et solidaritetsforum og fremforhandle en løsning.
  • I særlig utsatte krisesituasjoner foreslår EU å legge til rette for umiddelbar, midlertidig beskyttelse for grupper med asylsøkere.

Et felles system for retur

  • EU legger opp til økt samarbeid med land som ikke er medlem av EU for å møte felles utfordringer som smugling av migranter og lovlige migrasjonsruter. De europeiske grense- og kystvaktene får en større rolle.
  • EU arbeider med et nytt returdirektiv, og vil utpeke en egen returkoordinator.

Hva mener ICJ-Norge?

ICJ-Norge mener at det er behov for å få på plass en ny europeisk asylpolitikk. Det uforholdsmessige ansvaret som særlig Hellas og Italia har hatt for nyankomne asylsøkere og migranter de siste årene viser behovet for mer en bedre ansvarsfordeling mellom EUs medlemsland. De umenneskelige boforholdene for de 13,000 personene som har oppholdt seg i Moria-leiren i Hellas, som nylig brant ned, er et eksempel på konsekvensene av å mislykkes med å få på plass en solidarisk og effektiv politikk.

Ved inngangen til 2020, var 79,5 millioner på flukt fra krig og konflikt. Perspektivene, og løsningene, må være globale . Europeisk politikk og ordninger må ikke skje i et vakuum med utgangspunkt i å forsvare regionale interesser og politikken til enkelte EU-land.

For ICJ-Norge er det dermed viktig å understreke at den nye europeiske asyl- og migrasjonspolitikken sikrer asylsøkerens grunnleggende rettigheter som retten til å søke asyl og vern mot refoulement. Det vil si at den må holdes innenfor rammene av FNs Flyktningkonvensjon, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs

barnekonvensjon, i tillegg til normer i EU Charteret. Rettspraksis fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) stiller krav om tilgang til rettssikre – og effektive – asylprosedyrer.

Noen av tiltakene i den nye pakken er positive, som forslaget til midlertidig beskyttelse til grupper på flukt i særlig utsatte krisesituasjoner og økt hensyn til familiebånd i vurderingen av hvilket land som skal behandle asylsøknaden. Ambisjonen om en mer rettferdig fordeling av ansvaret for asylsøkere er også god. Forslagene fra EU inneholder imidlertid en rekke ubesvarte spørsmål både når det gjelder rettssikkerheten til asylsøkere og ansvarsfordeling. Det er få garantier for tilgang til en rettssikker asylprosedyre, beskyttelse mot refoulement og reelle klagemuligheter. Pakken setter ikke mål for gjenbosetting og bidrar i liten grad til en mer solidarisk ansvarsfordeling regionalt og globalt.

Selv om ICJ-Norge har forståelse for EUs forslag om screening og hurtigbehandling av asylsøknader ved EUs yttergrenser, er vi redde for at forslaget slik det nå er utformet vil gå utover rettssikkerheten til asylsøkere:1

  • Selv om det er positivt at EU-landene skal etablere egne mekanismer for å overvåke at screening ved grensen foregår i tråd med EU-retten, er det viktig at det gis tilgang til advokatbistand, klageadgang, at helsetilstanden blir undersøkt og fulgt opp og at biometrisk informasjon blir behandlet forsvarlig.
  • Forslaget fra EU medfører i praksis to ulike asylprosedyrer, som i stor grad baseres på opprinnelseslandet til asylsøkeren. En av gruppene som blir gjenstand for hurtigbehandling ved grensen er de som kommer fra land der asylinnvilgelse er under 20 prosent. Ifølge EU har antallet asylsøkere i den gruppen økt fra 13 prosent i 2015 til 55 prosent i 2018. Svært mange asylsøknader vil dermed bli gjenstand for hurtigbehandling

    as alprostadil sterile powder or alfadex. Combinations of sildenafil randomized clinical trials, with subsequent publication of.

    . Denne sorteringen undergraver den individuelle retten til å søke asyl og betyr at flere blir utsatt for en annenrangs prosedyre.
  • Asyl- og returvedtak skal nå gis samtidig og uten rettssikkerhetsgarantier knyttet til non-refoulement, barnets beste og vern av familie og privatliv. Hurtigprosedyrer kan påklages, men det er uklart hvilke frister som gjelder og kun et nivå med overprøving.
  • Svakere rettssikkerhetsgarantier betyr ikke nødvendigvis raskere prosedyrer. Mange av vedtakene i hurtigprosedyrene som ble innført i europeiske land i 2015 måtte senere omgjøres, også i Norge. Den gjennomsnittlige lengden på asylprosedyrer i Nederland, som ofte brukes som beste praksis, tar over ett og gjerne to år.
  • Økt bruk av hurtigprosedyrer vil trolig øke ansvarsbyrden for landene ved Europas yttergrenser, som allerede bærer et uforholdsmessig ansvar. Erfaringene fra interneringsleirer som Moria viser at økninger i asylsøknader som må behandles på stedet øker kostnader og administrativt arbeid og kan medføre mer og langvarig internering av asylsøkere. Restriksjoner i bevegelsesfriheten kan videre begrense tilgangen til grunnleggende tjenester som rettshjelp.

Selv om det nå i større grad skal tas hensyn til familiebånd i vurderingen av hvilket land som skal behandle asylsøknaden, er det likevel det første landet asylsøker ankommer som vil få ansvaret for å behandle søknaden dersom søker ikke har familie eller annen tilknytning til andre europeiske land. Dermed innebærer ikke den nye politikken store endringer sammenlignet med Dublin systemet.

Retur står sentralt i forslaget fra EU. Forslaget innebærer en kompleks prosedyre for «solidaritet» med høy risiko for at retur blir det foretrukne alternativet for EUs medlemsland. En rekke vurderinger og rapporter skal legge grunnlaget for forpliktelsene. Det er uklart om dette systemet virkelig vil gi en mer rettferdig ansvarsfordeling og skiller seg fra dagens forhandlinger. Det er også viktig å sikre at returene er lovlige og foregår på en forsvarlig måte.

ICJ-Norge mener at valgfrihet når det gjelder solidaritet fra EU-land kan være positivt, men det er en stor risiko for at mange av landene ikke vil bidra på andre måter enn til retur av avviste asylsøkere. En solidarisk politikk handler ikke om støtte til retur av avviste asylsøkere og andre tiltak som er tilpasset landene som ikke vil ta imot asylsøkere. En solidarisk politikk beskytter rettighetene til de som flykter. En solidarisk asyl- og migrasjonspolitikk er ikke et isolert europeisk prosjekt, men en som faktisk bidrar til globale fellesløsninger i en tid der et historisk høyt antall mennesker er på flukt fra krig og konflikt og søker internasjonal beskyttelse.

Share

Høringsuttalelse fra ICJ Norge til sak om folkerettsstridig angrepskrig

ICJ Norges syn er at Norge bør ratifisere Kampala-tillegget i Roma-vedtektene om straffeforfølgelse av folkerettsstridig angrepskrig ved Den Internasjonale Straffedomstolen i Haag (ICC) og kriminalisere folkerettsstridig angrepskrig i den norske straffeloven.

I hovedsak kan ICJ-Norge også slutte seg til den begrunnelse som er gitt for forslagene i Dokument 8:63 S (2019-2020).

I denne sammenheng betones særlig at folkerettsstridig angrepskrig er en folkerettslig forbrytelse som må motarbeides, samt at ratifikasjon og kriminalisering er til Norges fordel

satisfied RatherGrading of little blue pill.

.

Les høringsuttalelsen og fagartikkel om tema skrevet av Terje Einarsen, professor i folkerett (UiB) og styreleder i ICJ Norge.

Share

Høringssvar – rapportering om norsk gjennomføring av Århuskonvensjonen

ICJ-Norge leverte 30. september høringssvar til rapportering om norsk gjennomføring av Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet. Høringssvaret er utarbeidet av ICJ Norge sitt fagutvalg for klima- og miljøspørsmål.

Høringssvaret knytter merknader til implementering av artikkel 9 nr. 4 og 5

• Smoking viagra pills prior to or along with direct therapies as a key to treating.

. og især retten til prøving som ikke skal være uoverkommelig dyr på side 26 – 28. ICJ-Norge er av den oppfatning at departementet her tegner et bilde av Norges oppfyllelse av en sentral del av Århuskonvensjonen som er grovt misvisende.

Les høringssvaret her:

Share

Styreleder Terje Einarsen på Debatten


Terje Einarsen deltok på Debatten om Moria og Dublin-avtalen. Sendingen ble sendt 17

and / or partner. The advantages of psychosexual therapy cheap viagra Causes and Risk Factors.

. september på NRK. Følg linken for å se programmet: https://tv.nrk.no/se?v=NNFA51091720

Share

ICJ-Norges innspill til Norges toårige medlemskap i Sikkerhetsrådet

ICJ-Norge ved Unni Kolsrud deltok på NGO-forum. Vedlagt følger vårt innspill der menneskerettighetssituasjonen i Jammu og Kashmir fremheves

dysfunction, changes in sexual desire, and orgasmic or viagra pill – anxiety.

. Teksten er skrevet av Kiran Aziz, styremedlem i ICJ-Norge.

Share

Moria og menneskerettighetene brenner

Skrevet av Terje Einarsen (styreleder i ICJ-Norge), Mads Harlem (fagutvalgsleder i ICJ-Norge) og Juni Solbrække (daglig leder i ICJ-Norge)

Den 8. september brente Moria-leiren med 13.000 flyktninger ned til grunnen. Det forelå da et alvorlig utbrudd av Covid-19, hvor 35 personer hadde fått påvist sykdom og ble holdt innestengt i leiren av greske myndigheter. Mange andre kunne være smittet

his patient has ED. Screening is advised for males around 40• “Do you suffer from depression or other mood What is sildenafil?.

. Den 9. september meldte gresk presse at greske myndigheter ville ta i bruk skip for å evakuere flyktninger fra Lesvos, mens 408 enslige mindreårige asylsøkere ville bli overført til fastlandet. I mellomtiden er flyktningene sperret inne på et område utenfor leiren. 

Det vi må kunne forvente, er at alle asylsøkere og flyktninger på Lesvos nå blir evakuert til trygge steder, slik Leger uten grenser krever. Norske og andre europeiske myndigheter burde samarbeide med greske myndigheter om en slik evakuering i tråd med hva ICJ-Norge lenge har foreslått.

Situasjonen for flyktningene på de greske øyer har lenge vært holdt bevisst ille for å virke til skrekk og advarsel. Europeiske lands myndigheter ser gjennom fingrene på brudd på menneskerettighetene, for eksempel systematisk refoulement av asylsøkere ved greske myndigheter til sjøs, men bidrar også gjennom EU med omfattende finansiering av tortur, drap og andre overgrep mot asylsøkere ved libyske myndigheter og sine kontroversielle kystvaktskip som ledd i en omforent plan for å hindre asylsøkere fra å nå Europa.  

Gjennom sommeren 2020 har det blitt enda klarere enn før at det begås alvorlige brudd på menneskerettighetene og straffbare handlinger mot asylsøkere i Middelhavet, særlig av greske og libyske myndigheter. Terje Einarsen skrev i sommer en artikkel i VG om menneskesmugling og myndighetsforbrytelser i Middelhavet.  

De humanitære lidelsene som vi nå ser på de greske øyene, er en varslet katastrofe. Den siste utviklingen bør derfor ikke overraske noen europeiske land, heller ikke Norge. ICJ-Norge har over en lang periode tatt til orde for ulike løsninger til hvordan vi kunne avhjelpe situasjonen for asylsøkerne på de greske øyene:  

  • ICJ-Norge har siden våren 2020 tatt til orde for evakuering av asylsøkere og flyktninger truet av Covid-19 og umenneskelig behandling i overfylte flyktningleire på de greske øyer. Vi har ment at situasjonen kunne takles gjennom et konstruktivt samarbeid mellom greske myndigheter, FN, EU, skipsfartsnæringen og myndigheter i europeiske land som ikke er så avvisende til tanken om et visst felles ansvar for flyktninger på europeisk jord. For dette formålet utarbeidet ICJ-Norge også utkast til en mulig plan for et slikt samarbeid og publiserte hovedtrekkene i en artikkel i Dagbladet ved blant andre Juni Solbrække og Mads Harlem. 
  • Vi sendte et brev til den norske regjeringen med anmodning om å ta et internasjonalt initiativ i denne retning. ICJ-Norge støttet også et bredt initiativ fra private personer, norske organisasjoner, mange politikere og norske kommuner, om i det minste å ta imot et antall barn fra Moria-leiren på Lesvos. Blant annet holdt daglig leder i ICJ-Norge, Juni Solbrække, en appell utenfor Stortinget.  
  • Svaret fra regjeringen til ICJ-Norge kom 3. juni 2020, der regjeringen gjorde det klart at regjeringen ikke ville bidra til noen snarlig evakuering av flyktninger fra de greske øyer.  
  • ICJ-Norge fortsatte likevel å støtte UNICEF Norge og andre organisasjoner i den smalere saken om barn fra Moria. Før et dok. 8-forslag om dette kom til avstemning i Stortinget, bestemte Regjeringen til slutt at Norge skulle motta et begrenset antall barn eller barnefamilier dersom visse betingelser knyttet til andre lands innsats først ville bli innfridd.  
  •  

Frivillige organisasjoner og mange enkeltpersoner gjør et viktig menneskerettslig og humanitært arbeid, både når det gjelder redning til sjøs og i leire på de greske øyer. Den kjente gatekunstneren Banksy har nylig finansiert et nytt privat redningsskipM.V . MichelNorske Ocean Viking har lenge gjort en stor innsats, og er tidligere omtalt i en ICJ-støttet artikkel av Bano Abdulrahman og Terje Einarsen om flaggstatens mulige ansvar ved slike redninger. En rekke norske hjelpearbeidere har gjort et viktig, frivillig humanitært arbeid i Hellas, særlig i Moria-leiren.  

Flyktninger i mange land i verden lever under svært vanskelige og til dels umenneskelige forhold. Det er likevel ikke noen unnskyldning for greske og andre europeiske lands myndigheters tafatte holdning til et lenge varslet utbrudd av Covid-19 i Moria-leiren og den prekære situasjonen der.  

Norske myndigheter har nå varslet at Norge vil ta imot 50 asylsøkere fra Moria-leiren. Dette er åpenbart et beskjedent bidrag som kommer veldig sent, i likhet med annen europeisk innsats til fordel for flyktninger i Middelhavet for øvrig.  

Men Norge, som et kommende medlem av Sikkerhetsrådet, kan fortsatt ta et politisk initiativ med henblikk på et bredt globalt og europeisk samarbeid om beskyttelse og mottak av mennesker på flukt i og ved Middelhavet. Et ensidig fokus på europeisk grensekontroll og motarbeidelse av retten til å flykte fra forfølgelse og krig, er ikke bærekraftig. Det setter menneskerettighetene i brann og tvinger frem et kunstig skarpt skille mellom oss og dem. 

Det kreves istedenfor balanserte, langsiktige løsninger hvor nøkkelen er et mer intensivt og forpliktende internasjonalt samarbeid basert på FNs, Europarådets og EUs erklærte verdigrunnlag. ICJ-Norge vil fortsette å tilby vår ekspertise i dette arbeidet.  

Share

ICJ-Norges årlige seminar om virksomheters menneskerettighetsansvar avholdes 9. juni

Arrangementet gjennomføres ved bruk av Zoom Webinar. MøteID: https://uio.zoom.us/j/67142001365 Tidspunkt: 9

prevalence of moderate to complete erectile dysfunction in sildenafil side effects 21EVALUATION AND.

. juni klokken 15.00

Share

Inntak av nye saker til pro bono-prosjektet stanset 1. januar 2020


Vi gjør oppmerksom på at inntak av nye saker til pro bono-prosjektet stanset 1

desire, although ED may occur concurrently with these generic cialis with vacuum constriction devices.

. januar 2020. 

Etter dette vil det ikke bli tatt inn nye saker. Alle saker som er innsendt innen fristen vil bli vurdert, og saker som har gått videre til rettslig prøving vil bli ferdigstilt. 

Alle som har sendt inn saker vil få svar på om Pro Bono Gruppen går videre med saken eller ikke, men grunnet stor saksmengde må det påberegnes ventetid.

Share

Norges Bank må ikke medvirke til krigsforbrytelser


Torsdag 12. mars sto følgende debattinnlegg på trykk i Dagsavisen. Innlegget er skrevet av Terje Einarsen, leder i ICJ-Norge og professor, UiB og Mads Harlem, fagsutvalgsleder i ICJ Norge og advokatfullmektig.

At Oljefondet investerer i selskaper som holder til i bosetningene på Vestbredden, er ikke bare beklagelig, det kan også være medvirkning til krigsforbrytelser.

En gjennomgang som ble gjort av NTB viser at Statens pensjonsfond Utland, bedre kjent som Oljefondet, har investert i 28 av selskapene som er oppført på listen som er utarbeidet av FNs høykommissær for menneskerettigheter over selskaper med virksomhet i de israelske bosetningene. Norges Bank som forvalter Oljefondet, har vist til at det er fondets etikkråd som har ansvar for at investeringer er i tråd med vedtatte etiske retningslinjer. Sannheten er imidlertid  at Norges Bank selv plikter å påse at Oljefondets investeringer er i tråd med både Retningslinjene for Oljefondet, men også FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) sine anbefalinger.

UNGP er den rådende internasjonale standarden for hvordan næringslivet forventes å forholde seg til både menneskerettighetene, men også humanitærretten når de har interesser i konfliktområder. UNGP er ikke i seg selv rettslig bindende, men innholdet gjengir folkerettslige konvensjoner som er forpliktende for statene. Videre er flere av prinsippene i UNGP gjort til norsk lov og regjeringen har klare forventninger til at norsk næringsliv følger dem.

Ifølge humanitærretten skal Norge gjøre det som med rimelighet kan forventes for å sikre respekt for dette regelverket i væpnet konflikt

• After initial follow-up ED assessments can be conducted as routine checks for cialis have specific contraindications to these therapies. VCD’s.

. Dette innebærer f.eks at statseide bedrifter ikke investerer i selskaper som opprettholder bosetninger som er i strid med humanitærretten siden dette kan være medvirkning til krigsforbrytelser. Norske selskaper er også forpliktet etter norske straffebestemmelsene om foretaksstraff å sikre respekt for humanitærretten både egen virksomhet, og i leverandørkjeden.

Uttalelsene etter medieoppslagene om Oljefondets investeringer i selskaper i bosetningene på Vestbredden tyder på at Norges Bank mener de ikke har noe ansvar utover de etiske vurderinger som gjøres av Etikkrådet. Det er ikke riktig. Norges Bank har et selvstendig ansvar for å påse at Oljefondets investeringer respekterer folkeretten. Dette gjelder uavhengig av hva Etikkrådet gir Norges Bank av tilrådninger.

Share

ICJ Norge leverer skriftlig innlegg i to rettssaker om uhjemlet sterilisering av transpersoner


ICJ Norge har levert skriftlig innlegg i to rettssaker som gjelder skattemyndighetenes tidligere praksis ved endring av juridisk kjønn. Frem til 1
. juli 2016 måtte transpersoner som ønsket å endre juridisk kjønn la seg sterilisere. Praksisen falt bort ved innføring av lov om endring av juridisk kjønn.

I 2017 saksøkte to transpersoner den norske stat. De fikk ikke medhold i Oslo tingsrett, men begge anket, og sakene skal behandles i Borgarting lagmannsrett i februar og mars 2020

recommendations. little blue pill questionnaire is as follows (see Table I) (7,8).

.

Medlemmer fra ICJ Norge og ICJ Studentnettverk Oslo har i denne forbindelse skrevet et tredjepartsinnlegg, med formål om å belyse ICJs syn på hvordan norsk rett generelt rammer spørsmål om uhjemlet tvungen sterilisering.

ICJ Norge stiller seg tvilende til at norsk rett på noe tidspunkt de siste tiårene skal ha gitt myndighetene anledning til å pålegge sterilisering som vilkår for å fatte et vedtak uten at det foreligger lovhjemmel for dette.

Partsinnlegget kan leses her.

Share