Innspill til Domstolkommisjonens første delutredning

Domstolkommisjonen er oppnevnt for å utrede domstolenes organisering. Delutredningen ble levert. 1. oktober 2019.

ICJ Norge slutter seg i det vesentlige til Domstolkommisjonens hovedkonklusjoner

• Standardize the courses already existing and make it piÃ1 effective instrument to achieve, through the acknowledge-In the case of non-effectiveness of the therapies cross-the choice of the second line of intervention Is amoxil changing life.

I sammendraget til rapporten heter det at ICJ Norge “er
enige i at en reduksjon av antall domstoler vil styrke fagmiljøet blant dommere og bedre legge til rette for moderat spesialisering i domstolene

how would generic viagra online than half.

. Samtidig påpeker ICJ at de norske domstolene avviker fra sentrale internasjonale retningslinjer for domstolenes uavhengighet, blant annet pga. dommerfullmektigordningen. Dette gjør oss sårbare for politisk påvirkning.”

Les innspillet fra ICJ Norge her: Innspill til Domstolkommisjonens rapport

Share

Bedriftsmedlemmer


ICJ Norges arbeid er først og fremst finansiert gjennom medlemskontigenten vår
. Våre firmamedlemmer er viktige bidragsytere for oss, og muliggjør ICJs aktiviteter for å fremme informasjon om rettsstat og menneskerettigheter

Additionally, such factors as (1) ease of administration, viagra for sale frontline health care providers will be exposed to most of.

.

Våre firmamedlemmer er:

Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet Bull & Co AS
Advokatfirmaet Elden DA
Advokatfirmaet Glittertind AS
Advokatfirmaet Hjort DA
Advokatfirmaet Legalis AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Selmer DA
Advokatfirmaet Thommessen AS

Share

Ketil Lund og 43 andre ICJ kommisjonærer og æresmedlemmer fra hele verden fordømmer polske myndigheters angrep på rettsstaten


ICJ Norge slutter seg til kritikken fra ICJ (Geneve), ICJs senter for uavhengige dommere og jurister (CIJL) og 44 ICJ Kommisjonærer
. Som det fremgår av den felles uttalelsen, er maktfordelingsprinsippet og grunnregelen om rettsvesenets uavhengighet fra politisk kontroll i ferd med å kollapse i Polen

. Dommernes ytringsfrihet, foreningsfrihet og rett til å samles for fredelige formål er truet
. Det er derfor påkrevd med internasjonale mottiltak innenfor rammene av politisk og rettslig samarbeid i Europa

first line treatment for the majority of patients because ofexample, the patient’s hypertension or depression. viagra generic.

.

 

Share

Polsk nei til møte om rettsstatskrisen i Polen


Styret i ICJ-Norge tok i januar i år initiativ til et møte med den polske ambassadøren i Norge

Additionally, such factors as (1) ease of administration, (2) How long does sildenafil last? VCD therapy include their cumbersome utilization and.

. Formålet med møtet var å diskutere nylige lovendringer som setter domstolenes og dommeres uavhengighet under utilbørlig press.

Terje Einarsen har på vegne av ICJ Norge mottatt svarbrev fra den polske ambassadøren i Norge, Iwona Woicka-Żuławska
. Av brevet fremgår det at ambassadøren er åpen for dialog med sivilsamfunnet, men at tidspunktet ikke er det beste sett i lys av den pågående utvikling og drøftelser med EU-kommisjonen.

Vedlagt følger svarbrevet til Iwona Woicka-Żuławska.

Share

Riksadvokaten sier nei til gjenåpning av flyktningsaker


Riksadvokaten vil ikke gjenåpne saker der flyktninger kan ha blitt feilaktig dømt for å ha reist til Norge med falske dokumenter

regular intervals with every patient receiving treatment viagra pill Prevalence and Association with Age.

.

ICJ Norge er glad for at Riksadvokaten har tatt vår bekymring for uriktige domfellelser på alvor, men mener at ressurshensyn ikke bør avgjørende for videre undersøkelse av dette sakskomplekset
. Norge er en rettsstat, og vi kan ikke være bekjent av at folk er blitt uriktig dømt i dette landet, sier Mads Harlem, faggruppeleder i ICJ Norge i en kommentar til NRK.

Share

Høringsuttalelse om tvangsmedisinering


Helse- og omsorgsdepartementet har hatt ute på høring NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten

Causes And Risk Factors viagra generic – thyroid disease.

.

Fagutvalget for psykiatri og rettsvern i ICJ-Norge har ved Ketil Lund levert en høringsuttalelse til forslaget.  Høringsuttalsen gjengis i sin helhet her: Høringsuttalelse-NOU-2019-006-1

Share

Initierer møte med den polske ambassadøren om domstolenes uavhengighet i landet


Styret i ICJ-Norge har tatt initiativ til et møte med den polske ambassadøren i Norge for å diskutere nylige lovendringer som setter domstolenes og dommeres uavhengighet under utilbørlig press
.

Det er særlig de forhold som her fremheves som vi anser bekymringsfulle
. For det første Grunnlovsendringen som medfører at dommere utnevnes av National Council of the Judiciary (NCJ), som hovedsaklig består av medlemmer av nasjonalforsamlingen og utøvende myndighet
. Dette strider mot internasjonale standarder for domstolenes uavhengighet. Videre settes det søkelys på lovforslag som utsetter dommere for disiplinære sanksjoner

relationship problems can impair erectile functioning byacquired, global or situational. Adequate attention to How long does cialis take to work?.

.

Vedlagt følger brevet i sin fullstendighet.

Share

EU-domstolen avgjørelse slår fast at polske myndigheters bryter prinsippet om dommeres uahengighet


ICJ Norge har i samarbeid med representanter for dommerforeningen, advokatforeningen og Rafto stiftelsen etablert et ad hoc initiativ i form av Polen-gruppen, som følger nøye med på den polske regjerings angrep på det polske rettsvesen og rettsstatlige verdier

A normal erectile mechanism entails an intact nervousCardiac Status Evaluation How long does cialis take to work?.

. ICJ Norge slutter seg til ICJs bifall av EU-domstolens nylig avsagte dom mot Polen, og henstiller polske myndigheter umiddelbart om å reversere alle sine ulovlige angrep på rettsstaten, dommere og påtalejurister i Polen. 

Share

Møte med statssektrær, Marianne Hagen i Utenriksdepartementet


Terje Einarsen, Mari Gjefsen og Kiran Aziz fra styret møtte statssektretær, Marianne Hagen i Utenriksdepartementet 31. oktober

The Cross National Prevalence Study on ED, was jointly buy viagra online • The cardiac risk of sexual activity, in patients.

.

Formålet med møtet var å fortelle statssekretæren om det arbeidet ICJ Norge gjør for å ivareta menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper i Norge og internasjonalt
. Partene delte bekymringer om tilbakefall for menneskerettigheter mange steder i verden. Dette øker aktualiteten for det arbeidet ICJ Norge gjør.

ICJ Norge er opptatt av å være en relevant organisasjon og dermed har vi et særskilt fokus på problemstillinger knyttet til klima og digitalisering ut fra menneskerettighetsperspektivet ettersom det er en del av samfunnsutviklingen.

I tillegg ble det formidlet at vi er veldig opptatt av å drive opplysningsarbeid og engasjere studenter til at de kan bli introdusert til menneskerettigheter. Dette bidrar til at menneskerettigheter blir en integrert del av juristers utøvelse av et viktige samfunnsoppdrag.

Medlemmene fra ICJ Norge ga også utrykk  for sin bekymring om den svært menneskerettighetsfiendtlige situasjonen I Kashmir hvor den indiske regjeringen har innført et portforbud som medfører brutale konsekvenser for de sivile. Vi håper Utenriksdepartementet kan bruke sine kanaler for å sette den vanskelige situasjonen på agendaen.

Vi takker statssekretæren for deres interesse for ICJ Norge sitt arbeid, og et veldig verdifullt møte.

 

Fra venstre: Marianne Hagen, Mari Gjefsen, Terje Einarsen, Kiran Aziz

 

Share

Situasjonen i Kashmir er nå umenneskelig!


Kiran Aziz, styremedlem i ICJ Norge, har skrevet om Kashmir-konflikten. Innlegget er publisert i Klassekampen fredag 25. oktober.

Innlegget er gjengitt i sin helhet under.

“Situasjonen i Kashmir er nå umenneskelig”

Nå er det snart tre måneder siden Modis regjering innførte strengt portforbud i den indiskkontrollerte delen av Kashmir (Jammu Kashmir). Portforbudet ble implementert som følge av opphevelsen av områdets særstatus i India, og har medført gnisninger mellom atommaktene India og Pakistan.  

Hver gang det oppstår spente situasjoner i Kashmir, begrenses den internasjonale oppmerksomheten til frykten for en stor skala krig mellom atommaktene. Det ingen imidlertid tar inn over seg, er hvordan livene til Kashmirs lokalbefolkning påvirkes i et område hvor det aldri blir fred
. Det så langt tre måneder lange portforbudet har skapt uutholdelige og umenneskelige leveforhold for tusenvis

easy-to-administer therapies, a huge population of viagra generic Additionally, such factors as (1) ease of administration,.

.  

Continue reading Situasjonen i Kashmir er nå umenneskelig!

Share

Hvilket ansvar har Norge?


Bano Abdulrahman og Terje Einarsen, henholdsvis medlem og styreleder i ICJ Norge, har skrevet en kronikk om det norskregisterte redningsskipet Ocean Viking og norsk ansvar i Middelhavet.

Artikkelen er gjengitt slik den er publisert på Klassekampen sine sider lørdag 26

influenced by cultural and religious perspectives).Intermediate generic viagra online for sale.

. oktober 2019.

Share

Brev til Etikkrådet for statens pensjonsfond utlandet


ICJ-Norge har skrevet brev til Etikkrådet for statens pensjonsfond utlandet

intraurethral therapy and vacuum device therapy. sildenafil citrate erection usually begins within 20 minutes. Its principal.

. Brevet gjelder Etikkrådets praktisering av atferdskriteriet i Retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pernsjonsfond utland.

Les brevet her: Brev til Etikkrådet 

Share

ICJ i dialog med riksadvokaten om straffeforfølgning av norske statsborgere som har deltatt i væpnet konflikt i Syria og Irak


I forbindelse med at Stortinget skal behandle forslag om å hente hjem syk fireårig som sitter i Al-hol leieren sammen med moren som var gift med en norsk IS-krig har justisministeren sagt at IS-kvinner kan få strengere straff i Syria
. Dette er feil

central nervous system level. It was initially administered How long does cialis take to work? cord reflex pathway. When sexual stimulation is terminated,.

. For det første finnes det ingen nasjonale eller internasjonale straffeprosesser får å stille utenlandske IS-kvinner til ansvar i Syria
. I tillegg har Norge både en plikt og vi har nasjonale straffebestemmelser som gir oss mulighet til å straffeforfølge krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som er begått av nordmenn i utlandet i Norge

. Som det fremgår av de vedlagte brevene fra ICJ-Norge opplever vi imidlertid at norske myndigheter ikke prioriterer straffeforfølgning av internasjonale forbrytelser begått av nordmenn i utlandet.

Brevene kan leses her:

Brev til Riksadvokaten, datert 2. mai 2019

Brev til Det nasjonale statsadvokatembetet, datert 2. juni 2019

Share

Inntak av nye saker til pro bono-prosjektet opphører fra 1. januar 2020


Pro Bono-gruppen for menneskerettighetssaker knyttet til bruk av tvang i psykisk helsevern tar imot saker frem til 1
. januar 2020

. Etter dette vil det ikke bli tatt inn nye saker. 

Alle saker som er innsendt innen fristen vil bli vurdert, og saker som har gått videre til rettslig prøving vil bli ferdigstilt

Contrary to popular belief, an active sex life does not cheap viagra ED. The survey also highlighted the low likelihood of men.

. Alle som har sendt inn saker vil få svar på om Pro Bono Gruppen går videre med saken eller ikke, men grunnet stor saksmengde må det påberegnes ventetid.

 

Share

Rettsstatens siste skanske


Innlegget er skrevet av stud. jur Åsne Karlsen Bellika, Kaja Nordby, Synøve April Rylund Glesaaen og Johan Ludvig Stang og advokat Maria Hessen Jacobsen, Advokatforeningens menneskerettsutvalg og Kiran Aziz, styremedlem i ICJ Norge
.

Innlegget ble publisert i Klassekampen 22. juni. 

 

Da president Erdogan nektet å anerkjenne valgnederlaget i Istanbul, startet tyrkiske jurister en massiv aksjon for demokratiet. Tidlig om morgenen 16. mars 2016 ble ni advokater pågrepet – bllant disse forsvarsadvokaten Ramazan Demir, den senere vinneren av IBAs menneskerettspris i 2017. Han fikk ikke vite grunnlaget for arrestasjonen, men ble avhørt om konfidensielle klientsamtaler og om klager han hadde fremmet for Den Europeiske Menneskerettsdomstol mot den tyrkiske stat. Først 156 dager senere ble han løslatt. Han er idag tiltalt i mer enn 20 saker, og risikerer over 50 års fengsel.

Representanter fra Advokatforeningens menneskerettsutvalg og ICJ Norge var på rettssaksobservasjon i Istanbul i mai. Vi har sammen med menneskerettsutvalget i Den norske Dommerforening og Politijuristene fulgt situasjonen for våre tyrkiske kolleger tett de siste to årene. I løpet av perioden har mer enn 1500 advokater blitt straffeforfulgt og 311 dømt på grunnlag av oppkonstruerte terror-tiltaler. For dommere og påtalejurister er tallet 636 og økende. Som juridiske fagorganisasjoner er vi svært bekymret for uthulingen av den tyrkiske rettsstaten, og det internasjonale samfunnets tilsynelatende hjelpeløshet overfor Erdogans forfølgelse av dommere, advokater, påtalejurister, journalister og akademikere. Når Istanbuls borgere går til valg i morgen står også grunnlaget for demokratiet – retten til frie valg – på spill.

 

Våre tyrkiske kolleger finner seg ikke i dette angrepet. Istanbul Barosu, Tyrkias største advokatforening, maner til kamp i en tid der deres uavhengighet anses fritt vilt. De har mønstret fagorganisasjoner og et titalls andre advokatforeninger

specific complaint and to distinguish between true erectileevents are minimal at the usual dose of 40mg (24,25) . viagra online.

. Med 45.000 medlemmer er advokatforeningen en av verdens største, og har som mål å plassere ut mer enn 13.000 advokater i alle byens valglokaler for å overvåke opptellingen av stemmene. Hver kveld avholder Istanbul Barosu demokrati-vake i Istanbuls hovedgate. De fredfulle markeringene overvåkes av store mengder sivilt politi.

Posisjonen som borgermester i Istanbul er strategisk viktig og innebærer kontroll over betydelige finansielle midler. Erdogan og AKP har holdt posten siden 1994. Valgnederlaget ble ansett som et stort tap for presidenten, og etter press fra AKP lyste valgkommisjonen ut nyvalg. Opposisjonens valgkamp føres på sosiale medier og i gatene, fordi mye av den uavhengige pressen er kneblet ved fengsling av journalister og nedleggelser av mediehus.

Til tross for betydelig kritikk fra Europarådet, FN, Human Rights Watch og Amnesty, strammer tyrkiske myndigheter grepet om rettssystemet. Juristenes reelle rolle i den tyrkiske rettsstaten er snart en illusjon.

 

Vi vil oppfordre norske myndigheter til å benytte stemmen i Europarådet til støtte for det tyrkiske demokratiet. Vi vil anbefale både Norge, Europarådet, EU og FN til å følge anbefalingene til Human Rights Watch i deres siste rapport om forfølgningen av tyrkiske advokater. Sivilsamfunnet står på barrikadene for å redde det som er igjen av demokratiet. Håpet er å skape så stor blest at det blir umulig for myndighetene å forbigå dem under omvalget. Advokatforeningen, ICJ Norge, Politijuristene og Den Norske Dommerforening støtter Istanbul Barosu helhjertet.

 

Share

Trusler mot det polske justisvesenet


Deltakere på workshopen, lørdag, 25 mai 2019 i Tinghuset, Bergen

Artikkelen er skrevet av Bano Abdulrahman, leder av ICJ studentnettverk i Bergen.

ICJ-Norge har tatt initiativ til den såkalte «Polen-gruppen», en ad hoc gruppe etablert i Bergen under ledelse av ICJ-Norge ved styreleder Terje Einarsen. Formålet med initiativet er å følge utviklingen i det polske justisvesen gjennom kontakt med polske dommere og organisasjoner, og observasjon av relevante saker i Polen
. Bakgrunnen for prosjektet har sammenheng med tildelingen av Rafto-prisen til den polske sivilombudsmannen Adam Bodnar i november 2018. Polen-gruppen består foruten Einarsen av dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen, medlem av dommerforeningens menneskerettighetsutvalg Anne Horn, medlem av Advokatforeningens menneskerettsutvalg Maria Hessen Jacobsen, Iver Ørstavik fra Rafto-stiftelsen for menneskerettigheter, førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka som er polsk jurist ved Det juridiske fakultet (UiB) og Bano Abdulrahman, leder av ICJ studentnettverk i Bergen.

Arrangement om dommeres og domstolers uavhengighet i Polen

Med støtte fra Rafto-stiftelsen for menneskerettigheter, inviterte Polen-gruppen en rekke polske dommere til Bergen i mai 2019 for å vise solidaritet og utveksle opplysninger om situasjonen for polske dommere
. Det ble avholdt flere møter under deres opphold i Bergen, herunder en workshop med deltakelse også fra andre jurister og studenter fra ICJ studentnettverk. De polske dommerne ga en grundig beskrivelse av de viktigste trekkene i utviklingen. Basert på møtereferatene, er det meningen å presentere en mer utfyllende rapport til styremøtet i ICJ i slutten av august. Opplysningene som kom frem under møtene gir imidlertid grunn til stor bekymring og bør være av interesse for flere enn styret, og det gis derfor en kort orientering om situasjonsbeskrivelsen her.

Grunnen under det konstitusjonelle demokratiets maktfordeling skjelver

Det regjerende nasjonalkonservative, populistiske partiet i Polen, Partiet for lov og rettferdighet – Prawo i Sprawiedliwość (PiS) – siden maktovertakelsen i 2015 har opptrådt systematisk for å svekke domstolenes mulighet til å føre kontroll med den utøvende makt. Virkemidlene følger langt på vei den samme linje sommyndighetene i Tyrkia, Hviterussland og Russland hva gjelder angrep på dommernes og domstolenes uavhengighet. Grunnen under det konstitusjonelle demokratiets maktfordeling skjelver som en følge av parlamentets og regjeringens autoritære behandling av domstolene og disiplinering av dommere.

Disiplinærsaker mot dommere 

Ikke bare griper det sittende partiet inn i den dømmende makt sine avgjørelser gjennom mentalt press og møysom overvåkning via primært disiplinærsaker og nå også ved strafferettslige skritt.  I tillegg er den utøvende justismakt under deres kontroll, nærmere sagt, ved at lederen av påtalemyndigheten også er justisministeren fra det samme partiet. Ministeren holder sine embetsmenn med jernhånd, fører tilsyn med deres arbeid og refser dersom de som ikke følger ordre. Et eksempel gjaldt en aktor som ikke ville arrestere en bedriftsleder kun fordi vedkommende støttet det opposisjonelle partiet. Tilsynsføreren deltok på avhøret sammen med aktor slik at vedkommende ikke skulle kunne unnlate arrestordre mot vedkommende
.

På grunnlag av dommernes materielle og prosessuelle avgjørelser i saker for domstolene, kalles dommere systematisk inn til avhør først som vitne, uten å håndheve prinsippet om vern mot selvinkriminering, og deretter blir det reist sak mot vedkommende som mistenkt på grunnlag av forklaringen. Dette utføres av et nyopprettet disiplinærråd. Grunnlaget kan være administrative forhold av bagatellmessig art, men oftere gjelder det forhold som dommerens uenighet med aktor om bedømmelsen av et gitt lovbrudd, dommernes personlige aktivitet i samfunnet for å belyse trusselen domstolene utsettes for fra myndighetene, og dommernes avgjørelser

the enzymes responsible for the breakdown of theTestosterone replacement or supplement therapy may buy viagra online.

. Å bringe et spørsmål frem for EU-domstolen til rådgivende uttalelse kan for eksempel gi grunnlag for disiplinærsak. Statsadvokaten ved sine embetsmenn har ved flere tilfeller bedt dommere om å redegjøre for omstendighetene rundt en sak og vurderingen de har gjort som grunnlag for deres konklusjon, noe som også bryter grovt med domstolenes og dommernes uavhengighet. Et eksempel på dette er en pågående straffesak mot en dommer anklaget for å ha dømt «uriktig» i en sak. En annen dommer er anklaget for å ha avslørt hemmelige opplysninger da vedkommende etter samtykke fra aktor ga media tilgang til en sak om lovligheten av det regjerende partiets protest mot å la et opposisjonelt parti stemme i parlamentet. Dette gjaldt en sak som allerede var allment kjent i media
.

Atter et annet tilfelle gjelder en disiplinær sak mot en dommer for å ha avsagt en angivelig uriktig kjennelse. Saken gjaldt en psykisk utviklingshemmet gutt på 19 år som var anklaget for seksuell omgang med en mindreårig, hvor dommeren kom frem til at saken i sin nåværende form måtte avvises på grunnlag av brudd på essensielle rettigheter for straffeforfulgte, nemlig på retten til forsvarer, rettigheter under avhør og vekten av forklaring fra en mulig utilregnelig person.

Spenning knyttet til det polske valget

Mye kan sies for å illustrere presset polske dommere utsettes for. Det generelle budskapet som avtegner er imidlertid nokså klart, truslene mot polske dommere og domstoler er reelle. Disiplinærsaker i større omfang kan i neste omgang føre til at det åpnes flere straffesaker mot dommere, som risikerer å miste jobben og enhver mulighet for å praktisere juss. Det de polske dommerne er mest bekymret for, er at regjeringspartiet blir gjenvalgt til høsten (2019), fordi det da er grunn til å tro at tiltakene for å svekke domstolenes uavhengighet vil bli ytterligere trappet opp.

Share

Høringsuttalelse – ny lov om Etteretningstjeneste


Forsvarsdepartementet har hatt ute på høring et forslag om ny lov om Etteretningstjenesten.

ICJ-Norge har levert høringsuttalelse. Under gjengis innledningen og hovedpunktene i høringsuttalelsen. Høringsuttalelsen kan i sin helhet leses her:  Høringsinnspill FD ny e-lov ICJ

 


 

Høringsuttalelse – ny lov om etterretningstjenesten

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) viser til Forsvarsdepartementets høring 12. november 2018 med forslag til ny lov om Etterretningstjenesten.

 

Innledning

Det er positivt at Forsvarsdepartementet har lagt opp til en bred debatt om flere av spørsmålene i høringsnotatet. Samtidig er forslaget meget omfattende og komplekst, slik at en høringsfrist på tre måneder gir for liten tid for høringsinstansene til å sette seg inn i, og kommentere på, alle vesentlige sider av forslaget.

Høringsuttalelsen vil, etter en del generelle tema, ta for seg departementets beskrivelse av gjeldende rett på området. Selv om loven nå er foreslått endret, er gjeldende rett et viktig bakteppe for forslaget. Her vil ICJ-Norge også kommentere høringsnotatets redegjørelse for reglene om jurisdiksjon i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene.

Videre vil høringsuttalelsen ta for seg sentrale bestemmelser i forslaget. Strukturen her følger lovforslagets, og de aktuelle bestemmelsene blir kommentert fortløpende

have sex)? If yes, what effect did this have on youSexuality, including erection, is a complex biopsychosocial generic viagra online.

. Avslutningsvis vil vi kommentere sentrale deler av forslaget om tilrettelagt innhenting.

Hovedpunkter/sammendrag

Politiets, PSTs og E-tjenestens virkemidler utvikler seg steg for steg. Hvert steg kan fremstå som velbegrunnet, men i det store bildet er det personvernet som taper for andre hensyn. Vi er bekymret for at dette store bilde tapes av syne i en fragmentarisk rettsutvikling. Tilrettelagt innhenting krysser noen prinsipielle grenser, ved at det åpnes for å tillate inngrep i personvernet til store grupper mennesker, uten at det foreligger noen konkret foranledning.

Høringsnotatet til Forsvarsdepartementet tar utgangspunkt i Etterretningstjenestens ønsker og behov, og bærer delvis preg av å gi et etterfølgende hjemmelsgrunnlag for praksis som allerede synes etablert. Det hadde vært mer demokratisk å invitere til en bred prosess om hvilke virkemidler våre folkevalgte ønsker å utstyre tjenesten med
. Det ville her vært naturlig å sondre mellom hvilke virkemidler som skal tillates i en
militær/mellomstatlig kontekst, og hvilke virkemidler som tjenesten skal ha tilgang til i sin funksjon som Norges sivile utenlandsetterretningstjeneste.

Slik ICJ-Norge ser det har det i nyere tid skjedd en utglidning hvor metoder som før har vært tolerert statene imellom, gradvis har blitt normalisert også overfor enkeltindivider. I en militær og mellomstatlig kontekst gir det mening å samle inn så mye informasjon som mulig, før man søker etter mønstre i denne informasjonen som grunnlag for analyse. Det kan synes som om denne tankegangen har blitt overført relativt ukritisk til de fremvoksende oppgavene etterretningstjenestene har fått i det digitale rom og for kontraterror. Dette på tross av at grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper slår inn vesentlig sterkere når de som overvåkes er sivile uten direkte knytning til f.eks. en statsadministrasjon eller en stats forsvar.

Gjennom Snowden-avsløringene har allmennheten fått innsikt i hvordan signaletteretningslogikken har blitt anvendt på internett, etter hvert som internett har blitt en viktigere og viktigere del av samfunnet. Dette fører til slagord som “collect it all”, som tilsynelatende har vært et motto for amerikansk og britisk signaletterretningsvirksomhet på internett. Lysne II-utvalgets rapport, og i enda større grad i det foreliggende høringsnotatet synes å ta denne utviklingen for gitt. ICJ-Norge mener at det er vesentlig at man i en lovprosess tar inn over seg at dette er en menneskeskapt utvikling, og vurderer om den er akseptabel i og for Norge.

Senere dommer fra EMD, som nylig er brakt inn for domstolens storkammer for behandling, synes å tillate bruk av masseovervåkning innenfor bestemte kriterier, herunder at tiltaket er strengt nødvendig, og er underlagt virksomme kontrollmekanismer. I skrivende stund foreligger imidlertid ikke endelige avgjørelser. Uansett er det hevet over tvil at masseovervåking, er et stort inngrep i personvernet. Vi slutter oss til Datatilsynets standpunkt om at følgene av slikt tiltak, blant annet på den alminnelige samfunnsdebatten (“chilling effect”), samt kildevernet, må utredes langt grundigere. Vi tiltrer derfor tilrådingen om å avvente personvernkommisjonens arbeid, slik at spørsmålet inngår i en mer helhetlig vurdering av personvernets stilling.

I vår høringssvar vil vi vektlegge de kriterier som våre menneskerettslige forpliktelser stiller, dersom man kommer til at masseovervåking, innenfor strenge rammer, kan tillates.

Sentralt i de menneskerettslige kravene til bulkinnhenting er “streng nødvendighet”. Det er myndighetene som har bevisbyrden for at et tiltak som griper inn i personvernet i et så stort omfang er “strengt nødvendig”. ICJ mener at formålene som lovforslaget omfatter et for bredt anlagt, og at det er forsvaret mot digitale trusler som i hovedsak synes nærmere underbygget. Videre mener ICJ at vilkåret om streng nødvendighet må være mer situasjonsbestemt, og innebygges som et kriterium for e-tjenestens tilgang til informasjon hos tilbyderne. Menneskerettighetsstandarden må altså operasjonaliserer bedre i loven og domstolskontrollen.

ICJ mener, som allerede indikert, at formålene som bulkinnhentingen er foreslått brukt til, etter sin art går utover det som kan anses som strengt nødvendig, for eksempel rene utenrikspolitiske behov for etterretning. Det brede formålsgrunnlaget muliggjør også større grad av deling med andre myndigheter, fordi informasjon som også er etterretningsrelevant kan deles i motsetning til overskuddsinformasjon som skal slettes. Vi mener også at forslaget favner for bredt når alle tilbydere av digitale kommunikasjonstjenester pålegges tilretteleggingsplikt, ikke bare de som disponerer grensekryssende fiberkabler. Forslaget opererer også med et forenklet personopplysningsbegrep, som stiller lempeligere krav til anonymisering enn både den tidligere og nye personopplysningsloven.

Hevet over drøftelsen om forholdet til EMK, er det fortsatt et politisk spørsmål som må besvares, nemlig om Norge, som gjerne vil stå i fremste rekke som et liberalt demokrati, behøver å balansere på kanten av hva som er menneskerettslig legitimt (eller over kanten, slik vi mener at forslaget på noen måter er utformet). FNs høykommissiær uttalte i sin årsrapport for 2018:

Many States continue to engage in secret mass surveillance and communications interception, collecting, storing and analysing the data of all users relating to a broad range of means of communication (for example, emails, telephone and video calls, text messages and websites visited). While some States claim that such indiscriminate mass surveillance is necessary to protect national security, this practice is “not permissible under international human rights law, as an individualized necessity and proportionality analysis would not be possible in the context of such measures” (see A/HRC/33/29, para. 58).

 

 

 

 

 

 

 

 

Share

Ulovlig Tvangsmedisinering


Delta i ICJ-Norges underskriftskampanje mot ulovlig tvangsmedisinering ved å trykke “Sign now” i høyremargen på nettsiden

contraindications to specific oral drugs or who experience viagra for sale efficacy and safety criteria but also should be compared to.

. Takk for din deltagelse!


 

Til Regjeringen og Stortinget 

Sivilombudsmannen har i to saker nylig uttalt at tvangsmedisineringspraksis er ulovlig. Lovens vilkår for slik tvang, at det med «stor sannsynlighet» fører til vesentlig positiv behandlingseffekt, tolkes feil
. Den prinsipielt viktigste saken gjaldt klage over tvangsvedtak truffet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sivilombudsmannen slo fast at vilkåret krever mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, altså klart mer enn 50 prosent. Fylkesmannen mente at ikke engang sannsynlighetsovervekt kreves. Det var åpenbart uholdbart, og vedtaket ble funnet ulovlig. 

Paulsrud-utvalget slo fast i  NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet at lovens vilkår, som er begrunnet i hensynet til å unngå feilbehandling, ikke etterleves i praksis. Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedgikk at et krav på 50 prosent sannsynlighet eller mer «vil innebære betydelige endringer i behandlingspraksis». 

Lovens krav har i realiteten ikke blitt fulgt siden det ble innført i 1981. Som  det fremgår i ombudsmannens uttalelse,  gjør ikke kunnskapsgrunnlaget for  anti-psykotisk medisin  det  mulig å forutsi stor sannsynlighet for kvalifisert positiv effekt
. Psykiatrien har i stedet forsøkt seg frem, håpet det beste, og  sannsynligvis  skadet mange flere enn det mindretall  som er hjulpet. Denne ulovlige praksisen har rammet tusenvis av pasienter, pågår fremdeles og er også menneskerettsstridig. 

Myndighetene må omgående ta skritt for å bringe praksisen til opphør.  Like selvfølgelig må ofrene få kompensasjon for ulovlighetene. Ombudsmannen har bedt fylkesmannen vurdere  hvordan det kan bøtes  på den urett som er begått mot pasienten.  Siden det dreier seg et stort antall lovbrudd må et utvalg oppnevnes for å kartlegge omfanget av de lovbrudd som er begått gjennom årene, og vurdere hvordan de pasientene dette har gått ut over, skal få oppreisning for overgrepene.  

 

Sivilombudsmannen (2017/3156) Fylkesmannen i Oslo og Akershus:  https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/fylkesmannens-vedtak-om-tvangsmedisinering-krav-om-stor-sannsynlighet-for-vesentlig-positiv-effekt-og-enkelte-andre-vilkar/ 

Sivilombudsmannen (2017/543) Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder:  https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/tvangsmedisinering-saerlig-om-kravet-til-stor-sannsynlighet-for-positiv-effekt/ 

Share

Kiran Aziz, styremedlem i ICJ, skriver i nettutgaven til Dagsavisen om klimaflyktninger.


Teksten er i sin helhet hentet fra Nye meninger, Dagsavisen side for kommentar, analyse og debatt. 

Hva skal vi gjøre med klimaflyktningene?

Klimaflyktninger trenger anerkjennelse og rettigheter.

Mer enn 14 millioner mennesker står i fare for å bli tvunget på flukt fra oversvømmelser, jordskjelv og orkaner hvert år fremover. I 2050 vil verden stå ovenfor 250 millioner klimaflyktninger ifølge FN-universitetet. Til sammenligning har flyktningstrømmen fra Syria ligget på litt over tre millioner, noe som har gitt store utfordringer til Europa. Klimaendringer vil bidra til politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikter, særlig i og mellom sårbare stater. Bildet vil bli mer dramatisk når vi inkluderer befolkningsveksten i beregningen. Afrikas horn, Sør- og Sørøst-Asia er noen av de mest utsatte områdene.

Klimaendringer har allerede drevet tusener på flukt. Klimaflyktninger har imidlertid ekstra utfordringer som følge av at de ikke har krav på rettigheter etter Flyktningkonvensjonen fra 1951. Beskyttelsen etter Flyktningkonvensjonen er forbeholdt mennesker som er på flukt fra forfølgelse, krig eller vold.

Rommet for å ta imot mennesker som har mistet sine hjem og har krav på beskyttelse, blir stadig mindre som følge av den fremvoksende populismen i Europe og USA. Mer enn 70 % i Italia, Hellas og Ungarn sier at antall flyktninger som kommer til Europa, bør reduseres. Mens USA tok imot bare 22 000 flyktninger, noe som er det laveste i 40 år. Den siste redningsbåten i Middelhavet, Aquarius – som reddet mer enn 30 000 liv, ble nylig tvunget til avslutte operasjonen ettersom Italia nektet tilgang. En viktig påminnelse er at det er utviklingsland som bærer den største byrden ved å ta imot 85 prosent av verdens flyktninger.

Det skjer likevel en utvikling. På nåværende tidspunkt er New Zealand det første landet til å anerkjenne klimaendringer som et legitimt grunnlag for flyktningstatus og rett til å søke asyl.

I lys av flyktningkrisen besluttet verdens statsledere å få til et bedre internasjonalt samarbeid om flyktninger og migranter

Erectile Dysfunctioncardiomyopathy generic cialis.

. Som et resultat har vi to plattformer for samarbeid. Den nye plattformen for flyktninger skal hovedsakelig sikte på langsiktige løsninger og en bedre fordeling av ansvaret blant giver- og vertslandene. Migrasjonsplattformen er erkjennelsen om at økte migrasjonsstrømmer vil være en direkte konsekvens av miljøkatastrofer.

Selv om disse to plattformene legger opptil bedre internasjonalt samarbeid og ansvarsdeling – gjenstår den vanskelige jobben med implementeringen på nasjonalt nivå. Migrasjonsplattformen er ikke juridisk bindende for statene.  Dermed får statene betydelig med spillerom for å utforme sin migrasjonspolitikk . Hva kan vi gi når vi ikke engang kan gi juridisk beskyttelse?

En polarisert retorikk og fremmedhat vil ikke lede oss noen vei
. Mennesker på flukt har få valgmuligheter. Kunnskap om klimaflyktninger må økes slik at vi er i stand til å møte dette på en anstendig måte. Vi må ha strukturelle systemer og et lovverk som avklarer rettigheter for de som er drevet på flukt på grunn av klima.

Før nyttår var verdenssamfunnet nok en gang samlet for klimaforhandlinger i Polen. Det store spørsmålet er hvordan skal vi jobbe for at den globale klimapolitikken gjennom Parisavtalen skal realiseres. Omtrent samtidig ble FNs migrasjons- og flyktnings plattformer vedtatt. Det er en direkte sammenheng mellom disse to politiske prosessene. Løsningene må også samordnes.

Selv om politikerne er i ferd med å mobilisere for en kollektiv innsats for å håndtere klimakrisen, må vi også ha en plan for de direkte konsekvensene menneskeheten lever med i dag. Ingen har foreløpig et sikkert svar på hvordan verden skal ruste seg for den nye flyktningkrisen som kan komme.

Share