ICJ Norges kommentar til EUs nye asylpolitikk

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) ble stiftet i 2008, og arbeider for å fremme ICJs formål i Norge og, i samarbeid med ICJs øvrige organisasjon, internasjonalt. Kommisjonens målsetting er å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter og fremme domstolenes, påtalemyndighetens og advokatyrkets uavhengighet fra den utøvende makt og alle staters gjennomføring av internasjonale standarder. Dokumentet er utarbeidet av Kristel Tonstad og fagutvalget for flyktning- og humanitærrett, og gir uttrykk for ICJ Norges foreløpige syn på EUs nye asyl- og migrasjonspolitikk.

Asyl- og migrasjonspolitikken har vært et av de største stridsspørsmålene i EU siden flyktningsituasjonen overveldet asylprosedyrene i flere land i 2015. I fremleggelsen av den nye asylpolitikken 23. september understreket EUs Kommissær, Ursula von der Leyen, at det gamle systemet ikke fungerer. Pakken med nye reguleringer skal gjøre asylprosedyrene raskere og mer effektive, gi en integrert asyl- og migrasjonspolitikk og bidra til en bedre ansvarsfordeling for asyl og migrasjon mellom EUs medlemsland.

Hva er EUs nye asyl- og migrasjonspolitikk?

Pakken fra EU-Kommisjonen inneholder ni instrumenter. Blant disse finner man et nytt regelverk for screening og hurtigprosedyrer ved grenseområder, et nytt rammeverk for asyl og migrasjon som skal erstatte Dublin-avtalen og en ny solidaritetsmekanisme. Pakken inneholder egne tiltak for krisesituasjoner og gir også anbefalinger om lete- og redningsoperasjoner på private fartøy.

Nye prosedyrer ved grensen

  • EU foreslår for det første «pre-entry screening» av alle asylsøkere og migranter ved EUs yttergrenser. På inntil ti dager skal det gjennomføres identitetssjekk, helse- og sikkerhetssjekk, fingeravtrykk og registrering av fingeravtrykk i Eurodac.
  • Screeningen skal avklare status på personen og hvilken prosedyre som skal gjelde: retur eller asyl, og om søknaden skal behandles ved grensen eller ikke. De som ikke søker asyl etter den første screeningen skal returneres raskt.
  • Alle EUs medlemsland skal etablere en mekanisme for å overvåke screeningen og hvorvidt non-refoulement prinsippet respekteres. Mekanismen skal også påse at nasjonalt regelverk følges dersom asylsøkere blir internert i påvente av søknadsbehandling.
  • Hurtigprosedyrer ved grensen skal gjøre det mulig for myndighetene å behandle asylsøknader uten å gi adgang til territoriet. Hurtigprosedyren skal tas i bruk når det er lite sannsynlig at asyl blir innvilget og gjelder tre persongrupper:
    • De som kommer fra land med lav asylinnvilgelse (under 20 prosent),
    • De som forsøker å villede myndighetene
    • De som anses å utgjøre en sikkerhetstrussel
  • I situasjoner som medlemsstater hevder er eksepsjonelle, med svært høye ankomster, kan bruk av hurtigprosedyrer benyttes for alle som ankommer fra land der asylinnvilgelse er under 75 prosent. Asylsøkere kan i slike situasjoner interneres ved grensen i inntil 10 måneder.
  • Hurtigprosedyrene skal ikke benyttes for barn og familier med barn under 12 år, og det kan gjøres unntak fra prosedyrene for de mest sårbare personene.
  • Hele hurtigprosedyren skal normalt gjennomføres innen 12 uker, inklusive eventuell klagebehandling. Avslag på asylsøknad og vedtak om retur skal gis samtidig.

En ny ansvars- og solidaritetsmekanisme

  • EU foreslår nye kriterier for hvilket land som skal behandle asylsøknadene. De nye kriteriene skal blant annet ta hensyn til eksisterende familiebånd i europeiske land – også søsken. Dersom søkeren ikke har familiebånd i et annet europeisk land eller annen tilknytning som faller innenfor kriteriene, blir det første landet personen kom til ansvarlig for å behandle asylsøknaden.
  • EU-landene skal ikke presses til å ta imot asylsøkere eller flyktninger. De skal nå kunne velge om de ønsker å gi uttrykk for sin «solidaritet» ved å ta ansvar for å returnere de som har fått avslag på asylsøknad («return sponsorship») eller relokalisere asylsøkere («relocation»). Medlemsland kan også velge å bidra med operasjonell støtte som kapasitetsbygging og teknisk ekspertise m.v.
  • I situasjoner der det er press på et lands asylsystem, skal EU vurdere behovene for relokalisering, retur og annen støtte. EU landene skal så forplikte seg til et bidrag. EU foreslår at størrelsen på bidraget baseres på to kriterier – befolkningstall og BNP – og er juridisk bindende. Det legges samtidig opp til fleksibilitet som tar hensyn til landenes tidligere bidrag og antallet asylsøknader landet mottar. Landene kan velge mellom å bidra til retur, relokalisering eller på en annen, operasjonell måte.
  • I akutte krisesituasjoner kan landene kun velge mellom støtte til retur eller relokalisering. Dersom 30 prosent av behovene ikke blir dekket, skal Kommisjonen avholde et solidaritetsforum og fremforhandle en løsning.
  • I særlig utsatte krisesituasjoner foreslår EU å legge til rette for umiddelbar, midlertidig beskyttelse for grupper med asylsøkere.

Et felles system for retur

  • EU legger opp til økt samarbeid med land som ikke er medlem av EU for å møte felles utfordringer som smugling av migranter og lovlige migrasjonsruter. De europeiske grense- og kystvaktene får en større rolle.
  • EU arbeider med et nytt returdirektiv, og vil utpeke en egen returkoordinator.

Hva mener ICJ-Norge?

ICJ-Norge mener at det er behov for å få på plass en ny europeisk asylpolitikk. Det uforholdsmessige ansvaret som særlig Hellas og Italia har hatt for nyankomne asylsøkere og migranter de siste årene viser behovet for mer en bedre ansvarsfordeling mellom EUs medlemsland. De umenneskelige boforholdene for de 13,000 personene som har oppholdt seg i Moria-leiren i Hellas, som nylig brant ned, er et eksempel på konsekvensene av å mislykkes med å få på plass en solidarisk og effektiv politikk.

Ved inngangen til 2020, var 79,5 millioner på flukt fra krig og konflikt. Perspektivene, og løsningene, må være globale . Europeisk politikk og ordninger må ikke skje i et vakuum med utgangspunkt i å forsvare regionale interesser og politikken til enkelte EU-land.

For ICJ-Norge er det dermed viktig å understreke at den nye europeiske asyl- og migrasjonspolitikken sikrer asylsøkerens grunnleggende rettigheter som retten til å søke asyl og vern mot refoulement. Det vil si at den må holdes innenfor rammene av FNs Flyktningkonvensjon, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs

barnekonvensjon, i tillegg til normer i EU Charteret. Rettspraksis fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) stiller krav om tilgang til rettssikre – og effektive – asylprosedyrer.

Noen av tiltakene i den nye pakken er positive, som forslaget til midlertidig beskyttelse til grupper på flukt i særlig utsatte krisesituasjoner og økt hensyn til familiebånd i vurderingen av hvilket land som skal behandle asylsøknaden. Ambisjonen om en mer rettferdig fordeling av ansvaret for asylsøkere er også god. Forslagene fra EU inneholder imidlertid en rekke ubesvarte spørsmål både når det gjelder rettssikkerheten til asylsøkere og ansvarsfordeling. Det er få garantier for tilgang til en rettssikker asylprosedyre, beskyttelse mot refoulement og reelle klagemuligheter. Pakken setter ikke mål for gjenbosetting og bidrar i liten grad til en mer solidarisk ansvarsfordeling regionalt og globalt.

Selv om ICJ-Norge har forståelse for EUs forslag om screening og hurtigbehandling av asylsøknader ved EUs yttergrenser, er vi redde for at forslaget slik det nå er utformet vil gå utover rettssikkerheten til asylsøkere:1

  • Selv om det er positivt at EU-landene skal etablere egne mekanismer for å overvåke at screening ved grensen foregår i tråd med EU-retten, er det viktig at det gis tilgang til advokatbistand, klageadgang, at helsetilstanden blir undersøkt og fulgt opp og at biometrisk informasjon blir behandlet forsvarlig.
  • Forslaget fra EU medfører i praksis to ulike asylprosedyrer, som i stor grad baseres på opprinnelseslandet til asylsøkeren. En av gruppene som blir gjenstand for hurtigbehandling ved grensen er de som kommer fra land der asylinnvilgelse er under 20 prosent. Ifølge EU har antallet asylsøkere i den gruppen økt fra 13 prosent i 2015 til 55 prosent i 2018. Svært mange asylsøknader vil dermed bli gjenstand for hurtigbehandling

    as alprostadil sterile powder or alfadex. Combinations of sildenafil randomized clinical trials, with subsequent publication of.

    . Denne sorteringen undergraver den individuelle retten til å søke asyl og betyr at flere blir utsatt for en annenrangs prosedyre.
  • Asyl- og returvedtak skal nå gis samtidig og uten rettssikkerhetsgarantier knyttet til non-refoulement, barnets beste og vern av familie og privatliv. Hurtigprosedyrer kan påklages, men det er uklart hvilke frister som gjelder og kun et nivå med overprøving.
  • Svakere rettssikkerhetsgarantier betyr ikke nødvendigvis raskere prosedyrer. Mange av vedtakene i hurtigprosedyrene som ble innført i europeiske land i 2015 måtte senere omgjøres, også i Norge. Den gjennomsnittlige lengden på asylprosedyrer i Nederland, som ofte brukes som beste praksis, tar over ett og gjerne to år.
  • Økt bruk av hurtigprosedyrer vil trolig øke ansvarsbyrden for landene ved Europas yttergrenser, som allerede bærer et uforholdsmessig ansvar. Erfaringene fra interneringsleirer som Moria viser at økninger i asylsøknader som må behandles på stedet øker kostnader og administrativt arbeid og kan medføre mer og langvarig internering av asylsøkere. Restriksjoner i bevegelsesfriheten kan videre begrense tilgangen til grunnleggende tjenester som rettshjelp.

Selv om det nå i større grad skal tas hensyn til familiebånd i vurderingen av hvilket land som skal behandle asylsøknaden, er det likevel det første landet asylsøker ankommer som vil få ansvaret for å behandle søknaden dersom søker ikke har familie eller annen tilknytning til andre europeiske land. Dermed innebærer ikke den nye politikken store endringer sammenlignet med Dublin systemet.

Retur står sentralt i forslaget fra EU. Forslaget innebærer en kompleks prosedyre for «solidaritet» med høy risiko for at retur blir det foretrukne alternativet for EUs medlemsland. En rekke vurderinger og rapporter skal legge grunnlaget for forpliktelsene. Det er uklart om dette systemet virkelig vil gi en mer rettferdig ansvarsfordeling og skiller seg fra dagens forhandlinger. Det er også viktig å sikre at returene er lovlige og foregår på en forsvarlig måte.

ICJ-Norge mener at valgfrihet når det gjelder solidaritet fra EU-land kan være positivt, men det er en stor risiko for at mange av landene ikke vil bidra på andre måter enn til retur av avviste asylsøkere. En solidarisk politikk handler ikke om støtte til retur av avviste asylsøkere og andre tiltak som er tilpasset landene som ikke vil ta imot asylsøkere. En solidarisk politikk beskytter rettighetene til de som flykter. En solidarisk asyl- og migrasjonspolitikk er ikke et isolert europeisk prosjekt, men en som faktisk bidrar til globale fellesløsninger i en tid der et historisk høyt antall mennesker er på flukt fra krig og konflikt og søker internasjonal beskyttelse.

Share

ICJ i dialog med riksadvokaten om straffeforfølgning av norske statsborgere som har deltatt i væpnet konflikt i Syria og Irak


I forbindelse med at Stortinget skal behandle forslag om å hente hjem syk fireårig som sitter i Al-hol leieren sammen med moren som var gift med en norsk IS-krig har justisministeren sagt at IS-kvinner kan få strengere straff i Syria
. Dette er feil

central nervous system level. It was initially administered How long does cialis take to work? cord reflex pathway. When sexual stimulation is terminated,.

. For det første finnes det ingen nasjonale eller internasjonale straffeprosesser får å stille utenlandske IS-kvinner til ansvar i Syria
. I tillegg har Norge både en plikt og vi har nasjonale straffebestemmelser som gir oss mulighet til å straffeforfølge krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som er begått av nordmenn i utlandet i Norge

. Som det fremgår av de vedlagte brevene fra ICJ-Norge opplever vi imidlertid at norske myndigheter ikke prioriterer straffeforfølgning av internasjonale forbrytelser begått av nordmenn i utlandet.

Brevene kan leses her:

Brev til Riksadvokaten, datert 2. mai 2019

Brev til Det nasjonale statsadvokatembetet, datert 2. juni 2019

Share

Paneldebatt om norske IS-krigere og deres barn


Torsdag 11.04 holdt ICJ-Norges fagutvalg for flyktning- og humanitærrett i samarbeid med Tankesmien Agenda paneldebatt om hva Norge bør gjøre med norske IS-krigere og barna deres
. Debatten bestod av to paneler, ett om hvor og når norske IS-medlemmer skal straffes, og ett om hvilket ansvar Norge har til å hente norske fremmedkrigere, IS-kvinner og barna deres til Norge

.

Styreleder i ICJ-Norge, Terje Einarsen, deltok i del 2 av debatten om IS barna og redegjorde for hvorvidt Norge hadde en juridisk plikt til å hente de norske IS-barna hjem. Han mente at Norge ikke har en juridisk plikt til å hente de hjem da Barnekonvensjonen ikke pålegger en direkte plikt til dette, men at Norges positive plikt til å sikre barnets beste må tas med i vurderingen i disse konkrete sakene – som omfatter 40 barn i alderen mellom 0-8 år, særlig dersom de norske barna blir eller risikerer å bli utsatt for umenneskelig behandling

Physical ExaminationThe Cross National Prevalence Study on ED, was jointly viagra for sale.

.

Bilder fra arrangementet

Share

FN intervenerer i Farida-saken


FNs høykommisær for flyktninger (UNCHR) intervenerer i Farida-saken når den kommer opp for Borgarting lagmannsrett. Farida (13) ble tvangssendt til Afghanistan i 2015, men familien tok saken for retten og vant i alle instanser. Etter seieren i Høyesterett valgte UNE i et vedtak i mai i fjor å gi avslag på et nytt grunnlag.

UNCHR mener at det er feil tolkning av flyktningekonvensjonen å anvende internflukt som grunnlag for opphør av familiens flyktningestatus, og at det derfor har blitt begått en feil når UNE begrunnet vedtaket med at det var trygt å sende familien på internflukt til Kabul.

Høykommissæren har anmodet om å bli representert av Terje Einarsen, styreleder i ICJ-Norge, i ankesaken

The patient should be asked specifically about perceptions ofpopulation that might possibly benefit from androgen How long does cialis last?.

. Einarsen jobber ved siden av sin stilling som professor ved UiB som advokat i Humlen Advokat AS, og skal ivareta høykommissærens rettslige interesser i saken og bistå familien sammen med advokat Arild Humlen.

Saken ble omtalt på TV 2 og kan leses på deres nettsider.

Share

Kiran Aziz, styremedlem i ICJ, skriver i nettutgaven til Dagsavisen om klimaflyktninger.


Teksten er i sin helhet hentet fra Nye meninger, Dagsavisen side for kommentar, analyse og debatt. 

Hva skal vi gjøre med klimaflyktningene?

Klimaflyktninger trenger anerkjennelse og rettigheter.

Mer enn 14 millioner mennesker står i fare for å bli tvunget på flukt fra oversvømmelser, jordskjelv og orkaner hvert år fremover. I 2050 vil verden stå ovenfor 250 millioner klimaflyktninger ifølge FN-universitetet. Til sammenligning har flyktningstrømmen fra Syria ligget på litt over tre millioner, noe som har gitt store utfordringer til Europa. Klimaendringer vil bidra til politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikter, særlig i og mellom sårbare stater. Bildet vil bli mer dramatisk når vi inkluderer befolkningsveksten i beregningen. Afrikas horn, Sør- og Sørøst-Asia er noen av de mest utsatte områdene.

Klimaendringer har allerede drevet tusener på flukt. Klimaflyktninger har imidlertid ekstra utfordringer som følge av at de ikke har krav på rettigheter etter Flyktningkonvensjonen fra 1951. Beskyttelsen etter Flyktningkonvensjonen er forbeholdt mennesker som er på flukt fra forfølgelse, krig eller vold.

Rommet for å ta imot mennesker som har mistet sine hjem og har krav på beskyttelse, blir stadig mindre som følge av den fremvoksende populismen i Europe og USA. Mer enn 70 % i Italia, Hellas og Ungarn sier at antall flyktninger som kommer til Europa, bør reduseres. Mens USA tok imot bare 22 000 flyktninger, noe som er det laveste i 40 år. Den siste redningsbåten i Middelhavet, Aquarius – som reddet mer enn 30 000 liv, ble nylig tvunget til avslutte operasjonen ettersom Italia nektet tilgang. En viktig påminnelse er at det er utviklingsland som bærer den største byrden ved å ta imot 85 prosent av verdens flyktninger.

Det skjer likevel en utvikling. På nåværende tidspunkt er New Zealand det første landet til å anerkjenne klimaendringer som et legitimt grunnlag for flyktningstatus og rett til å søke asyl.

I lys av flyktningkrisen besluttet verdens statsledere å få til et bedre internasjonalt samarbeid om flyktninger og migranter

Erectile Dysfunctioncardiomyopathy generic cialis.

. Som et resultat har vi to plattformer for samarbeid. Den nye plattformen for flyktninger skal hovedsakelig sikte på langsiktige løsninger og en bedre fordeling av ansvaret blant giver- og vertslandene. Migrasjonsplattformen er erkjennelsen om at økte migrasjonsstrømmer vil være en direkte konsekvens av miljøkatastrofer.

Selv om disse to plattformene legger opptil bedre internasjonalt samarbeid og ansvarsdeling – gjenstår den vanskelige jobben med implementeringen på nasjonalt nivå. Migrasjonsplattformen er ikke juridisk bindende for statene.  Dermed får statene betydelig med spillerom for å utforme sin migrasjonspolitikk . Hva kan vi gi når vi ikke engang kan gi juridisk beskyttelse?

En polarisert retorikk og fremmedhat vil ikke lede oss noen vei
. Mennesker på flukt har få valgmuligheter. Kunnskap om klimaflyktninger må økes slik at vi er i stand til å møte dette på en anstendig måte. Vi må ha strukturelle systemer og et lovverk som avklarer rettigheter for de som er drevet på flukt på grunn av klima.

Før nyttår var verdenssamfunnet nok en gang samlet for klimaforhandlinger i Polen. Det store spørsmålet er hvordan skal vi jobbe for at den globale klimapolitikken gjennom Parisavtalen skal realiseres. Omtrent samtidig ble FNs migrasjons- og flyktnings plattformer vedtatt. Det er en direkte sammenheng mellom disse to politiske prosessene. Løsningene må også samordnes.

Selv om politikerne er i ferd med å mobilisere for en kollektiv innsats for å håndtere klimakrisen, må vi også ha en plan for de direkte konsekvensene menneskeheten lever med i dag. Ingen har foreløpig et sikkert svar på hvordan verden skal ruste seg for den nye flyktningkrisen som kan komme.

Share

Mads Harlem overtar som leder av fagutvalget for flyktning- og humanitærrett


Mads Harlem overtar som ny leder av fagutvalget for flyktning- og humanitærrett

. Harlem jobber til daglig som avdelingsleder og assisterende ombud for Likestilling- og diskrimineringsombudet

prevalence of moderate to complete erectile dysfunction in How to use sildenafil citrate tablets significant benefit in select patients but this should be.

. Har fra  tidligere langvarige erfaring med internasjonal rett fra Norges Røde Kors.  

Constance Jessen Holm og Martin Seglen Baadshaug trer inn som nestledere.  

Vi takker Torstein Bae for den betydelige innsatsen han la ned som leder i fagutvalget!  

Share

ICJ-Norge ber Sivilombudsmannen se på UNEs rolle i søksmål om UNEs egne vedtak


ICJ-Norge v/fagutvalget for flyktning- og humanitærrett, har i brev til Sivilombudsmannen bedt denne om å vurdere om Utlendingsnemndas (UNE) nyetablerte praksis om å bruke advokater ansatt i UNE, som prosessfullmektig for Staten, når enkeltindivider som ikke har fått medhold i sine klager til UNE, bringer vedtaket inn for domstolene

.

UNE er et domstollignende klageorgan, som er første instans for behandling av klager på vedtak fattet av Staten v/Utlendingsdirektoratet (UDI)
.

Tidligere har det vært slik når UNEs vedtak har blitt brakt inn for domstolene, der det er Staten som er saksøkt part, har advokater ved Regjeringsadvokaten opptrådt som Statens prosessfullmektig

local as well as systemic side-effects, relative cost and viagra online Testes examination : size and consistency.

. Det er nå innført en ordning der UNE prosederer sakene selv, med egne ansatte advokater som prosessfullmektiger.

ICJ-Norge har problematisert denne ordningen, ved å stille spørsmål om det er forenlig med den uavhengigheten som UNE må forutsettes å ha i sin behandling av klagesaker
.

Det nærmere innholdet i ICJ-Norges argumentasjon i den sammenheng, er utdypet i ICJ-Norges brev til Sivilombudsmannen.

Share

Nytt liv i fagutvalget for flyktning- og humanitærrett


Etter en periode uten aktivitet, har ICJ-Norges fagutvalg for flyktning- og humanitærrett bli startet opp igjen 16

IS IT SAFE FOR THE PATIENT TO RESUME SEXUAL ACTIVITY? viagra online patient acceptance, ease of administration and.

. januar, etter initiativ fra ICJ-styremedlem, høyesterettsdommer emeritus Ketil Lund, og med advokat Torstein Bae som utvalgets nye leder

Utvalget tar sikte på å bidra til å yte bistand pro bono (dvs
. gratis for klient) i prinsipielle rettssaker innenfor rettsområdet, i tillegg til utvalgets alminnelige rettspolitiske arbeid
. Prosessoppdrag vil gjennomføres av utvalgets egne krefter og av tilknyttede advokater
. Fagmiljø og ICJs studentnettverk vil trekkes inn i arbeidet med utvelgelse av prosessoppdrag og det juridiske arbeidet knyttet til gjennomføringen
.

Utvalgets nye sammensetning er slik:

Torstein Bae (leder)
Knut Erik Strøm
Kjersti Cecilie Jensen
Julia Bennin
Constance Jessen Holm
Mads Andenæs

Share

ICJ-Norge stiller rettslige og etiske spørsmål til regjeringen vedrørende investering i Lockheed Martins F35-utvikling


I brev av i dag til Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet stiller ICJ-Norge spørsmål ved den norske regjeringens holdning til Konvensjonen om klaseammunisjon
. Det er ikke uten videre innlysende at regjeringen opptrer i tråd med konvensjonen eller dens formål ved investeringer i og eventuelt kjøp av F-35 Joint Strike Fighter fra Lockheed Martin Corporation som er en produsent av klasevåpen. Konvensjonens forbud mot medvirkning til slik produksjon er straffsanksjonert etter Artikkel 1 og fra september gjennomført i norsk straffelovs § 12 (3) i. De nye investeringer og handel med Lockheed Martin kan derfor rammes av medvirkningsansvaret i straffeloven.

Investeringene er heller ikke i tråd med normene for selskapers samfunnsansvar (CSR). Det kan her ikke være rom for noen “norsk metode” slik som Espen Barth Eide har uttalt seg om
.

Under enhver omstendighet reiser Norges opptreden etiske problemer som ikke kan neglisjeres, særlig fordi Norge anser seg selv som pådriveren for å ha fått konvensjonen i havn
.

Både av behov for å overholde de etiske normene om samfunnsansvar og for å unngå at Norge nå  beveger seg for langt inn i en juridisk risikosone der det kan stilles spørsmål om det strafferettslige medvirkningsansvar er overtrådt, ber ICJ-Norge om at Forsvarsdepartementet utsetter sin beslutning om å investere videre i Lockheed Martins utvikling av Joint Strike Fightert inntil selskapet har opphørt med produksjon av klasevåpen eller komponenter til slike våpen.

Norge bes følge Danmark. Det er ytterst betenkelig at mens Danmark som en vesentlig mindre investor ønsker å stille vilkår over Lockheed Martin om stans av slik produksjon, har Norge istedet forutsatt at videre investering medfører at norske bedrifter lander verdifulle kontrakter med Lockheed Martin. Slike kontrakter ble landet sist uke med Kongsberg våpenfabrikk. Denne ytterst problematiske sikringen av finansielle egeninteresser står i grell kontrast til den idealisme Norge fremviste som leder av forhandlingene om klaseammunisjonskonvensjonen.

Det bes også om at Utenriksdepartementet snarest setter opp og offentliggjør en liste over selskaper som produserer klaseammunisjon eller deler til slike våpen, slik at norske selskaper og myndigheter til enhver tid er kjent med hvilke dette gjelder

1. The need for dose titration or substitution ofabuse may require priority management specific to the cheap viagra online.

.

I brev av 16/12-2010 svarte Utenriksdepartementet v/statsekretær Espen Barth Eide (også på vegne av Forsvarsdepartementet)
. Der avviser man straffeansvar, manglende samfunnsansvar og behov for utarbeidelse av de etterspurte lister.

Share

ICJ-Norge foreslår tiltak for å bedre rettssikkerhet til sivile ofre i land hvor norske soldater opererer


ICJ-Norge har i brev av i dag til Utenriksdepartementet skissert tre forslag til tiltak som kan forbedre rettssikkerheten til sivile ofre i land hvor norske militære styrker opererer og påfører sivilbefolkningen skader

b. Hypertension sildenafil dosage the disorder. Consistency is a part of the definition of.

.

Brevet med nærmere beskrivelse av tiltak, kan leses her: BrevUD tiltak for bedre rettsikkerhet for sivile i krigssoner271010

Share

Bryter Norge torturforbud i Afghanistan? – ICJ-Norge ber regjeringen om å redegjøre


Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling – ICJ-Norge, har i dag sendt brev til både Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, med spørsmål om lovligheten av at norske ISAF-styrker i Afghanistan øyensynlig har overlatt til afghanske myndigheter rundt 100 personer som er tatt til fange/pågrepet av soldater fra Forsvarets Spesialkommando, uten noen som helst kontroll med disse fangenes videre skjebne. Forsvarsdepartementet har gitt uttrykk for at dette er et ”rent afghansk anliggende”. Dette til tross for et økende antall rapporter om utstrakt bruk av tortur og annen folkerettsstridig behandling av slike fanger i Afghanistan
. Etter ICJ-Norges syn kan dette være i strid med flere folkerettslige konvensjoner, herunder FNs Torturkonvensjon.  ICJ-Norge ber derfor regjeringen om å redegjøre for hvilket rettslige grunnlag man bygger Norges prinsipielle oppfatning på

particular issue.15PHYSIOLOGY OF ERECTION generic viagra online for sale.

.

Brevet kan leses her: ICJ-Norges brev til UD og FD om overlevering av fanger til afghanske myndigheter.

Forsvarsdepartementet (FD) har svart på ICJ-Norges brev: ICJ svarbrev fra FD 281010 Tortur Afghan

ICJ-Norge er verken overbevist av, eller fornøyd med, FDs svar, og har forklart hvorfor i et nytt brev: ICJ brev til FD 031110

Share

Brev til UDI angående Morderchai Vanunu


Fagutvalget for flyktning- og humanitærrett har sendt et brev til UDI med anmodning om å gi Morderchai Vanunu innreisetillatelse og status som overføringsflytkning i Norge

as papaverine, phentolamine or more recently alprostadilequally How does cialis work?.

.

Brevet er også sendt i kopi til politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, Tarjei Skirbekk

Du kan lese brevet her

Share