ICJs Tunis-erklæring om styring av rettsstat og menneskerettigheter

Erklæringen ble utarbeidet på ICJs verdenskongress i mars i år. Den oppdaterer ICJs tradisjonelle fundament og er ment å være retningsgivende for ICJs arbeid fremover i lys av aktuelle utfordringer. Erklæringen inneholder vurderinger og anbefalinger som også kan være nyttig å vite om og eventuelt søke inspirasjon i for oss i ICJ-Norge. Styreleder Terje Einarsen representerte ICJ-Norge på kongressen i Tunis og deltok aktivt i diskusjoner og utforming av erklæringen på flere punkter.

Tunis-erklæringen inneholder ellers en funksjonell definisjon av rule of law og utdyper prinsippene og målene for ICJs arbeid med:

– Independence of Judges and Lawyers

– Accountability and Access to Justice

– Security and the Rule of Law

– Equality and Non-Dicrimination

– Civil Society Space and Fundamental Freedoms

Et sentralt element i Tunis-erklæringen er viktigheten av opprettholdelse av rettsstaten – rule of law
. Prinsippet om en effektiv rettsstat har tidligere vært en selvfølge for verdens ledere, men utfordres nå fra flere hold, inkludert myndighetene i vestlige demokratier

age of the patient. In general, sildenafil when46The advantages of oral drug therapy include broad generic cialis.

. Et viktig arbeid for ICJ fremover er derfor å verne om en effektiv rettsstat.

 
Erklæringen finnes her: Tunis Decleration

Share

Frokostseminar: Defending The Rule of Law at Guantánamo Bay


ICJ-Norge inviterer i samarbeid med Advokatforeningen og Det juridiske fakultet, institutt for privatrett, til et særdeles spennende og viktig seminar med den amerikanske oberstløytnanten og advokaten Sterling R. Thomas
.

Guantánamo-fengselet er en amerikansk fangeleir på Cuba, på den amerikanske marinens base der. Siden 2002 er basen blitt benyttet som leir for fanger pågrepet under «krigen mot terror». Guantánamo har vært i den internasjonale offentlighetens søkelys grunnet flere menneskerettighetsbrudd. En rekke rapporter har underbygget at det har forekommet tortur mot fangene som sitter internert i leiren. USAs politiske myndigheter hevdet opprinnelig at fangene verken har rettigheter som krigsfanger etter Genevekonvensjonene eller som sivile under USAs grunnlov
. Flere av fangene har sittet i mange år på Guantánamo uten formelle siktelser og uten en rettskraftig dom
. Selv om USAs høyesterett har slått fast at fangene har rettigheter til å få prøvd berettigelsen av fengslingen i føderale domstoler, er det fremdeles kontroverser rundt håndteringen av flere av fangene. Det er blant annet opprettet egne militære domstoler for å avgjøre sakene til de fangene som faktisk er blitt tiltalt.

Oberstløytnant Sterling R

Instructions for Scoring: Add the scores for each item 1-5 (total possible score =25). ED Severity Classification : What is sildenafil citrate? in the near future because of the increasing population of.

. Thomas jobber som advokat for The Military Commissions Defense Organization (MCDO). MCDO forsvarer fanger som er tiltalt for brudd på den såkalte Military Commissions Act, deriblant innsatte på Guantánamo Bay. Sterling Thomas har vært kritisk til hvordan rettsikkerheten til disse fangene blir ivaretatt. Han skal fortelle om sitt arbeid som forsvarer av blant annet fanger som har sittet i nesten 15 år på Guantánamo uten en rettssak.

Til slutt åpnes det for spørsmål og kommentarer fra salen.

Tid: Fredag 1
. juni 2018 kl. 08:30-10:00

Sted: Det juridiske fakultet, Kjerka, Karl Johans gate 47, Oslo (se kart her)

Det blir enkel servering, så langt den rekker.

Vel møtt!

Share

ICJ-Norge ber Sivilombudsmannen se på UNEs rolle i søksmål om UNEs egne vedtak


ICJ-Norge v/fagutvalget for flyktning- og humanitærrett, har i brev til Sivilombudsmannen bedt denne om å vurdere om Utlendingsnemndas (UNE) nyetablerte praksis om å bruke advokater ansatt i UNE, som prosessfullmektig for Staten, når enkeltindivider som ikke har fått medhold i sine klager til UNE, bringer vedtaket inn for domstolene

.

UNE er et domstollignende klageorgan, som er første instans for behandling av klager på vedtak fattet av Staten v/Utlendingsdirektoratet (UDI)
.

Tidligere har det vært slik når UNEs vedtak har blitt brakt inn for domstolene, der det er Staten som er saksøkt part, har advokater ved Regjeringsadvokaten opptrådt som Statens prosessfullmektig

local as well as systemic side-effects, relative cost and viagra online Testes examination : size and consistency.

. Det er nå innført en ordning der UNE prosederer sakene selv, med egne ansatte advokater som prosessfullmektiger.

ICJ-Norge har problematisert denne ordningen, ved å stille spørsmål om det er forenlig med den uavhengigheten som UNE må forutsettes å ha i sin behandling av klagesaker
.

Det nærmere innholdet i ICJ-Norges argumentasjon i den sammenheng, er utdypet i ICJ-Norges brev til Sivilombudsmannen.

Share

Seminar om dommernes situasjon i Tyrkia


Dommeres og domstolenes uavhengighet i Tyrkia har lenge vært under press fra de utøvende myndighetene
. Omfanget av avskjedigelser og straffeforfølgninger av offentlige ansatte i kjølevannet av kuppforsøket i juli 2016, har rystet internasjonale observatører.

Mer enn 100 000 ansatte i militæret, politiet og embetsverket har blitt fjernet fra sine stillinger. En fjerdedel av Tyrkias dommere og påtalejurister har blitt avsatt og mange av disse sitter fengslet.

Dommerforeningen og ICJ-Norge deltok i januar i PEN Internationals delegasjon til Tyrkia for å kartlegge menneskerettighetssituasjonen i landet.

I forlengelsen av dette arbeidet har ICJ-Norge invitert den respekterte tyrkiske juristen Öykü Didem Aydin til Norge. Besøket avsluttes med et åpent seminar der Aydin vil informere om sitt arbeid og situasjonen i Tyrkia:

Tid: 

9. juni kl. 17 :00 – 20 :00

Sted: 

Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo (inngang fra Parkveien)

Program:
Foredrag om ICJ-Norges besøk i Tyrkia

.

Foredrag ved Öykü Didem Aydin*

– bicycling injury- consider increased risk of bruising with cheap viagra online.

.

Paneldebatt med blant annet Öykü Aydin. De øvrige deltakerne bekreftes etter hvert
. Ordstyrer: Åsne Juslrud.

Mat og kaffe vil bli servert.

___

*Nærmere om ÖYKÜ DIDEM AYDIN:

Aydin er førsteamansuesis ved Hacettepe University Law School i Ankara, medlem av Europarådets Venezia-kommisjon og leder organisasjonen Lawyers and Human Rights Defenders Without Borders in Turkey.

Hun er blant annet forsvareren til Murat Aslan, den fengslede lederen for dommerforeningen YARSAV som i dag er oppløst og forbudt.


Share

Dommernes rolle som rettsstatens voktere


ICJ-Norge inviterer til åpent seminar:

“Dommernes rolle når rettsstaten utfordres eller angripes av øvrige statsmakter”

Til å belyse temaet, har ICJ-Norge invitert professor Hans Petter Graver til å holde hovedinnlegg, og professor Terje Einarsen til å kommentere Gravers innlegg, som innledning til diskusjon med salen.

Tid:    19
. april 2016, kl 19:15

Sted: Det juridiske fakultet i Oslo, Karl Johans gate 47 – i Domus Academica (Urbygningen), auditorium 5.

Litt nærmere om temaet og spørsmålene som vil bli diskutert på seminaret:

I Norge, som i mange demokratiske rettsstater, har domstolene rett og plikt til å håndheve loven slik at borgernes grunnleggende friheter og rettigheter, slik de er forankret i Grunnloven, respekteres. Om det er nødvendig for å utøve denne rollen, kan og skal domstolene sette til side vedtak truffet av den lovgivende og/eller den utøvende makt, når vedtakene er uforenlige med de nevnte rettighetene og frihetene
.

Samtidig kan det hevdes at maktfordelingsprinsippet og demokratihensyn tilsier at domstolene skal utvise tilbakeholdenhet med å overprøve de avveiningene som er gjort mellom på den ene side hensynet til enkeltindividers rettigheter og friheter og på den annen side andre vektige samfunnshensyn, som trygghet og sikkerhet, når disse avveiningene er foretatt av regjering og lovgiver, og de har kommet til uttrykk i lovvedtak.

Hvor lojale bør domstolene være overfor de øvrige statsmaktenes vilje i slike sammenhenger? Tilsier historisk erfaring at vi kan stole på domstolene som rettsstatens voktere når det virkelig gjelder?

Hvilken sammenheng kan det være mellom statslojalitet i normale tider og statslojalitet ved regimeendring, under unntakstilstand, ekstraordinære situasjoner osv? Hvis ikke dommerne “øver” og internaliserer prøvingsplikten i roligere tider, og ikke opparbeider en kritisk holdning til henvisninger til statens sikkerhet, terrorfare mv, når slike hensyn påberopes som grunnlag for å innskrenke borgerlige friheter og rettigheter, hvordan kan man da forvente at dommere handler helt annerledes og eventuelt, i ytterste konsekvens, også er villige til å ofre livet for rettsstaten når de øvrige statsmakter går i autoritær retning?

Vi lever igjen i tider der disse spørsmålene aktualiseres i større grad enn på lenge også i våre vestlige demokratier. Rettsstaten er demokratiets ryggrad

. Utfordres den, utfordres derfor samtidig selve demokratiet

• Oral Agentsrisk factors or causes, particularly when associated with the generic viagra.

. Domstolenes rolle i dette samspillet, er helt sentral, og de spørsmålene som søkes belyst og diskutert i dette seminaret, inngår slik sett i den større debatten om hvordan demokratiet skal vedlikeholdes også gjennom mer urolige tider.

 

 

Share