Høringsuttalelse til rettshjelploven

ICJ Norge leverte den 20. november høringsuttalelse vedrørende rettshjelputvalgets
utredning om forslag til ny lov om rettshjelp
.

ICJ-Norge er positive til at Justis- og beredskapsdepartementet har fremlagt forslag til ny rettshjelplov, og vil fremheve utvalgets grundige arbeid. ICJ-Norge mener at forslaget i all hovedsak vil bidra til en bedre løsning enn dagens rettshjelpsordning.

Det knyttes særlige merknader til de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, rettshjelp utenfor de prioriterte områdene, samt barnevernssaker

Erectile Dysfunction is a significant and common medicalA normal erectile mechanism entails an intact nervous generic viagra online.

. Endelig, hvorfor ikke rettshjelpsordningen er kommentert i lys av Århuskonvensjonen.

Share

Brev til regjeringen vedrørende oppnevnelse av et ekspertutvalg for rettssikkerheten i barnevernet

ICJ vil understreke viktigheten av dette initiativ fra Stortingets side, særlig sett i lys av de mange og alvorlige rettssikkerhetsproblemer barnevernsystemet, slik det i dag fungerer, er beheftet med. De mange barnevernssaker som er tatt opp til realitetsbehandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) og de fellende dommer som denne domstolen så langt har avsagt, bekrefter alvorlige systemsvakheter.

ICJ anser det som viktig at ekspertutvalgets mandat ikke utformes for bredt og omfattende, men tvert imot spisses slik at hovedfokus på nettopp rettssikkerhetsdimensjonen blir ivaretatt. Vi viser til at det foreligger en rekke nyere utredninger som belyser situasjonen i norsk barnevern, jf. oversikten som
vedlegges denne henvendelsen. Samlet gir rapportene et grundig og oppdatert kunnskapsgrunnlag om tilstanden og utfordringer i norsk barnevern.

Ekspertutvalget slipper dermed å utrede disse forhold på nytt, men kan bruke den foreliggende informasjonen, i systematisert versjon, som grunnlag for å vurdere rettssikkerheten i dagens barnevern, og hvordan denne kan forbedres. ICJ mener det er nødvendig, gjennom det arbeidet som Stortinget nå har
bedt om, å tydeliggjøre hva kravet til forsvarlig rettssikkerhet innebærer. Det samme gjelder hvilket ansvar som hviler på både de ansatte i barneverntjenesten og beslutnings- og kontrollapparatet om å etterleve de relevante bestemmelser i Grunnloven og Menneskerettsloven av 1999

• Prescription or non- prescription drug use cialis anti-cancer agents).

.

Makten i barnevernet utøves på flere forvaltningsnivåer. Det er derfor også nødvendig å vurdere hvilke endringer som kreves på systemnivå for å oppnå forsvarlig rettssikkerhet. I praksis betyr dette at hele beslutningssystemet, med kontroll, tilsyn og klageordninger også må gjennomgås.

ICJ Norge er kjent med at forslag til ny barnevernlov er under forberedelse med sikte på antatt behandling i Stortinget våren 2021. Både de foreliggende EMD-dommene og det store antall saker mot Norge som ligger til behandling i domstolen, understreker de betydelige rettssikkerhetsutfordringer norsk barnevern står overfor. ICJ vil derfor sterkt anbefale at forslag til ny barnevernlov ses i sammenheng med det aktuelles rettssikkerhetsutvalgets arbeid. ICJ Norge anbefaler på denne bakgrunn at Regjeringen ikke fremlegger noe forslag til ny barnevernlov før arbeidet i ekspertutvalget som skal gjennomgå rettssikkerheten i barnevernet er fullført, slik at forslag og vurderinger fra utvalget kan inkluderes i en ny lov.

Share

ICJ Norges kommentar til EUs nye asylpolitikk

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) ble stiftet i 2008, og arbeider for å fremme ICJs formål i Norge og, i samarbeid med ICJs øvrige organisasjon, internasjonalt. Kommisjonens målsetting er å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter og fremme domstolenes, påtalemyndighetens og advokatyrkets uavhengighet fra den utøvende makt og alle staters gjennomføring av internasjonale standarder. Dokumentet er utarbeidet av Kristel Tonstad og fagutvalget for flyktning- og humanitærrett, og gir uttrykk for ICJ Norges foreløpige syn på EUs nye asyl- og migrasjonspolitikk.

Asyl- og migrasjonspolitikken har vært et av de største stridsspørsmålene i EU siden flyktningsituasjonen overveldet asylprosedyrene i flere land i 2015. I fremleggelsen av den nye asylpolitikken 23. september understreket EUs Kommissær, Ursula von der Leyen, at det gamle systemet ikke fungerer. Pakken med nye reguleringer skal gjøre asylprosedyrene raskere og mer effektive, gi en integrert asyl- og migrasjonspolitikk og bidra til en bedre ansvarsfordeling for asyl og migrasjon mellom EUs medlemsland.

Hva er EUs nye asyl- og migrasjonspolitikk?

Pakken fra EU-Kommisjonen inneholder ni instrumenter. Blant disse finner man et nytt regelverk for screening og hurtigprosedyrer ved grenseområder, et nytt rammeverk for asyl og migrasjon som skal erstatte Dublin-avtalen og en ny solidaritetsmekanisme. Pakken inneholder egne tiltak for krisesituasjoner og gir også anbefalinger om lete- og redningsoperasjoner på private fartøy.

Nye prosedyrer ved grensen

  • EU foreslår for det første «pre-entry screening» av alle asylsøkere og migranter ved EUs yttergrenser. På inntil ti dager skal det gjennomføres identitetssjekk, helse- og sikkerhetssjekk, fingeravtrykk og registrering av fingeravtrykk i Eurodac.
  • Screeningen skal avklare status på personen og hvilken prosedyre som skal gjelde: retur eller asyl, og om søknaden skal behandles ved grensen eller ikke. De som ikke søker asyl etter den første screeningen skal returneres raskt.
  • Alle EUs medlemsland skal etablere en mekanisme for å overvåke screeningen og hvorvidt non-refoulement prinsippet respekteres. Mekanismen skal også påse at nasjonalt regelverk følges dersom asylsøkere blir internert i påvente av søknadsbehandling.
  • Hurtigprosedyrer ved grensen skal gjøre det mulig for myndighetene å behandle asylsøknader uten å gi adgang til territoriet. Hurtigprosedyren skal tas i bruk når det er lite sannsynlig at asyl blir innvilget og gjelder tre persongrupper:
    • De som kommer fra land med lav asylinnvilgelse (under 20 prosent),
    • De som forsøker å villede myndighetene
    • De som anses å utgjøre en sikkerhetstrussel
  • I situasjoner som medlemsstater hevder er eksepsjonelle, med svært høye ankomster, kan bruk av hurtigprosedyrer benyttes for alle som ankommer fra land der asylinnvilgelse er under 75 prosent. Asylsøkere kan i slike situasjoner interneres ved grensen i inntil 10 måneder.
  • Hurtigprosedyrene skal ikke benyttes for barn og familier med barn under 12 år, og det kan gjøres unntak fra prosedyrene for de mest sårbare personene.
  • Hele hurtigprosedyren skal normalt gjennomføres innen 12 uker, inklusive eventuell klagebehandling. Avslag på asylsøknad og vedtak om retur skal gis samtidig.

En ny ansvars- og solidaritetsmekanisme

  • EU foreslår nye kriterier for hvilket land som skal behandle asylsøknadene. De nye kriteriene skal blant annet ta hensyn til eksisterende familiebånd i europeiske land – også søsken. Dersom søkeren ikke har familiebånd i et annet europeisk land eller annen tilknytning som faller innenfor kriteriene, blir det første landet personen kom til ansvarlig for å behandle asylsøknaden.
  • EU-landene skal ikke presses til å ta imot asylsøkere eller flyktninger. De skal nå kunne velge om de ønsker å gi uttrykk for sin «solidaritet» ved å ta ansvar for å returnere de som har fått avslag på asylsøknad («return sponsorship») eller relokalisere asylsøkere («relocation»). Medlemsland kan også velge å bidra med operasjonell støtte som kapasitetsbygging og teknisk ekspertise m.v.
  • I situasjoner der det er press på et lands asylsystem, skal EU vurdere behovene for relokalisering, retur og annen støtte. EU landene skal så forplikte seg til et bidrag. EU foreslår at størrelsen på bidraget baseres på to kriterier – befolkningstall og BNP – og er juridisk bindende. Det legges samtidig opp til fleksibilitet som tar hensyn til landenes tidligere bidrag og antallet asylsøknader landet mottar. Landene kan velge mellom å bidra til retur, relokalisering eller på en annen, operasjonell måte.
  • I akutte krisesituasjoner kan landene kun velge mellom støtte til retur eller relokalisering. Dersom 30 prosent av behovene ikke blir dekket, skal Kommisjonen avholde et solidaritetsforum og fremforhandle en løsning.
  • I særlig utsatte krisesituasjoner foreslår EU å legge til rette for umiddelbar, midlertidig beskyttelse for grupper med asylsøkere.

Et felles system for retur

  • EU legger opp til økt samarbeid med land som ikke er medlem av EU for å møte felles utfordringer som smugling av migranter og lovlige migrasjonsruter. De europeiske grense- og kystvaktene får en større rolle.
  • EU arbeider med et nytt returdirektiv, og vil utpeke en egen returkoordinator.

Hva mener ICJ-Norge?

ICJ-Norge mener at det er behov for å få på plass en ny europeisk asylpolitikk. Det uforholdsmessige ansvaret som særlig Hellas og Italia har hatt for nyankomne asylsøkere og migranter de siste årene viser behovet for mer en bedre ansvarsfordeling mellom EUs medlemsland. De umenneskelige boforholdene for de 13,000 personene som har oppholdt seg i Moria-leiren i Hellas, som nylig brant ned, er et eksempel på konsekvensene av å mislykkes med å få på plass en solidarisk og effektiv politikk.

Ved inngangen til 2020, var 79,5 millioner på flukt fra krig og konflikt. Perspektivene, og løsningene, må være globale . Europeisk politikk og ordninger må ikke skje i et vakuum med utgangspunkt i å forsvare regionale interesser og politikken til enkelte EU-land.

For ICJ-Norge er det dermed viktig å understreke at den nye europeiske asyl- og migrasjonspolitikken sikrer asylsøkerens grunnleggende rettigheter som retten til å søke asyl og vern mot refoulement. Det vil si at den må holdes innenfor rammene av FNs Flyktningkonvensjon, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs

barnekonvensjon, i tillegg til normer i EU Charteret. Rettspraksis fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) stiller krav om tilgang til rettssikre – og effektive – asylprosedyrer.

Noen av tiltakene i den nye pakken er positive, som forslaget til midlertidig beskyttelse til grupper på flukt i særlig utsatte krisesituasjoner og økt hensyn til familiebånd i vurderingen av hvilket land som skal behandle asylsøknaden. Ambisjonen om en mer rettferdig fordeling av ansvaret for asylsøkere er også god. Forslagene fra EU inneholder imidlertid en rekke ubesvarte spørsmål både når det gjelder rettssikkerheten til asylsøkere og ansvarsfordeling. Det er få garantier for tilgang til en rettssikker asylprosedyre, beskyttelse mot refoulement og reelle klagemuligheter. Pakken setter ikke mål for gjenbosetting og bidrar i liten grad til en mer solidarisk ansvarsfordeling regionalt og globalt.

Selv om ICJ-Norge har forståelse for EUs forslag om screening og hurtigbehandling av asylsøknader ved EUs yttergrenser, er vi redde for at forslaget slik det nå er utformet vil gå utover rettssikkerheten til asylsøkere:1

  • Selv om det er positivt at EU-landene skal etablere egne mekanismer for å overvåke at screening ved grensen foregår i tråd med EU-retten, er det viktig at det gis tilgang til advokatbistand, klageadgang, at helsetilstanden blir undersøkt og fulgt opp og at biometrisk informasjon blir behandlet forsvarlig.
  • Forslaget fra EU medfører i praksis to ulike asylprosedyrer, som i stor grad baseres på opprinnelseslandet til asylsøkeren. En av gruppene som blir gjenstand for hurtigbehandling ved grensen er de som kommer fra land der asylinnvilgelse er under 20 prosent. Ifølge EU har antallet asylsøkere i den gruppen økt fra 13 prosent i 2015 til 55 prosent i 2018. Svært mange asylsøknader vil dermed bli gjenstand for hurtigbehandling

    as alprostadil sterile powder or alfadex. Combinations of sildenafil randomized clinical trials, with subsequent publication of.

    . Denne sorteringen undergraver den individuelle retten til å søke asyl og betyr at flere blir utsatt for en annenrangs prosedyre.
  • Asyl- og returvedtak skal nå gis samtidig og uten rettssikkerhetsgarantier knyttet til non-refoulement, barnets beste og vern av familie og privatliv. Hurtigprosedyrer kan påklages, men det er uklart hvilke frister som gjelder og kun et nivå med overprøving.
  • Svakere rettssikkerhetsgarantier betyr ikke nødvendigvis raskere prosedyrer. Mange av vedtakene i hurtigprosedyrene som ble innført i europeiske land i 2015 måtte senere omgjøres, også i Norge. Den gjennomsnittlige lengden på asylprosedyrer i Nederland, som ofte brukes som beste praksis, tar over ett og gjerne to år.
  • Økt bruk av hurtigprosedyrer vil trolig øke ansvarsbyrden for landene ved Europas yttergrenser, som allerede bærer et uforholdsmessig ansvar. Erfaringene fra interneringsleirer som Moria viser at økninger i asylsøknader som må behandles på stedet øker kostnader og administrativt arbeid og kan medføre mer og langvarig internering av asylsøkere. Restriksjoner i bevegelsesfriheten kan videre begrense tilgangen til grunnleggende tjenester som rettshjelp.

Selv om det nå i større grad skal tas hensyn til familiebånd i vurderingen av hvilket land som skal behandle asylsøknaden, er det likevel det første landet asylsøker ankommer som vil få ansvaret for å behandle søknaden dersom søker ikke har familie eller annen tilknytning til andre europeiske land. Dermed innebærer ikke den nye politikken store endringer sammenlignet med Dublin systemet.

Retur står sentralt i forslaget fra EU. Forslaget innebærer en kompleks prosedyre for «solidaritet» med høy risiko for at retur blir det foretrukne alternativet for EUs medlemsland. En rekke vurderinger og rapporter skal legge grunnlaget for forpliktelsene. Det er uklart om dette systemet virkelig vil gi en mer rettferdig ansvarsfordeling og skiller seg fra dagens forhandlinger. Det er også viktig å sikre at returene er lovlige og foregår på en forsvarlig måte.

ICJ-Norge mener at valgfrihet når det gjelder solidaritet fra EU-land kan være positivt, men det er en stor risiko for at mange av landene ikke vil bidra på andre måter enn til retur av avviste asylsøkere. En solidarisk politikk handler ikke om støtte til retur av avviste asylsøkere og andre tiltak som er tilpasset landene som ikke vil ta imot asylsøkere. En solidarisk politikk beskytter rettighetene til de som flykter. En solidarisk asyl- og migrasjonspolitikk er ikke et isolert europeisk prosjekt, men en som faktisk bidrar til globale fellesløsninger i en tid der et historisk høyt antall mennesker er på flukt fra krig og konflikt og søker internasjonal beskyttelse.

Share

Høringsuttalelse fra ICJ Norge til sak om folkerettsstridig angrepskrig

ICJ Norges syn er at Norge bør ratifisere Kampala-tillegget i Roma-vedtektene om straffeforfølgelse av folkerettsstridig angrepskrig ved Den Internasjonale Straffedomstolen i Haag (ICC) og kriminalisere folkerettsstridig angrepskrig i den norske straffeloven.

I hovedsak kan ICJ-Norge også slutte seg til den begrunnelse som er gitt for forslagene i Dokument 8:63 S (2019-2020).

I denne sammenheng betones særlig at folkerettsstridig angrepskrig er en folkerettslig forbrytelse som må motarbeides, samt at ratifikasjon og kriminalisering er til Norges fordel

satisfied RatherGrading of little blue pill.

.

Les høringsuttalelsen og fagartikkel om tema skrevet av Terje Einarsen, professor i folkerett (UiB) og styreleder i ICJ Norge.

Share

Høringsuttalelse fra ICJ-Norge vedrørende NOU 2020:7 Verdier og ansvar

Finansdepartementet har på høring NOU 2020:7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond, som gjennomgår og kommer med forslag til endring av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland. ICJ-Norge har ved fagutvalget for flyktning- og humanitærrett levert et høringssvar hvor vi kommer med bemerkninger til atferdskriteriumet knyttet til selskapers salg av våpen

clear but may be meaningful in certain men. The What is sildenafil citrate? Intracavernosal injection therapy is a well established.

.

Oppsummert er det ICJ-Norge sitt syn at retningslinjene burde bli knyttet tettere opp mot folkeretten for å gjøre dem tydeligere, mer forutsigbare og uavhengig av rådende politiske interesser.

Share

Høringssvar – rapportering om norsk gjennomføring av Århuskonvensjonen

ICJ-Norge leverte 30. september høringssvar til rapportering om norsk gjennomføring av Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet. Høringssvaret er utarbeidet av ICJ Norge sitt fagutvalg for klima- og miljøspørsmål.

Høringssvaret knytter merknader til implementering av artikkel 9 nr. 4 og 5

• Smoking viagra pills prior to or along with direct therapies as a key to treating.

. og især retten til prøving som ikke skal være uoverkommelig dyr på side 26 – 28. ICJ-Norge er av den oppfatning at departementet her tegner et bilde av Norges oppfyllelse av en sentral del av Århuskonvensjonen som er grovt misvisende.

Les høringssvaret her:

Share

Styreleder Terje Einarsen på Debatten


Terje Einarsen deltok på Debatten om Moria og Dublin-avtalen. Sendingen ble sendt 17

and / or partner. The advantages of psychosexual therapy cheap viagra Causes and Risk Factors.

. september på NRK. Følg linken for å se programmet: https://tv.nrk.no/se?v=NNFA51091720

Share

ICJ-Norges innspill til Norges toårige medlemskap i Sikkerhetsrådet

ICJ-Norge ved Unni Kolsrud deltok på NGO-forum. Vedlagt følger vårt innspill der menneskerettighetssituasjonen i Jammu og Kashmir fremheves

dysfunction, changes in sexual desire, and orgasmic or viagra pill – anxiety.

. Teksten er skrevet av Kiran Aziz, styremedlem i ICJ-Norge.

Share

Moria og menneskerettighetene brenner

Skrevet av Terje Einarsen (styreleder i ICJ-Norge), Mads Harlem (fagutvalgsleder i ICJ-Norge) og Juni Solbrække (daglig leder i ICJ-Norge)

Den 8. september brente Moria-leiren med 13.000 flyktninger ned til grunnen. Det forelå da et alvorlig utbrudd av Covid-19, hvor 35 personer hadde fått påvist sykdom og ble holdt innestengt i leiren av greske myndigheter. Mange andre kunne være smittet

his patient has ED. Screening is advised for males around 40• “Do you suffer from depression or other mood What is sildenafil?.

. Den 9. september meldte gresk presse at greske myndigheter ville ta i bruk skip for å evakuere flyktninger fra Lesvos, mens 408 enslige mindreårige asylsøkere ville bli overført til fastlandet. I mellomtiden er flyktningene sperret inne på et område utenfor leiren. 

Det vi må kunne forvente, er at alle asylsøkere og flyktninger på Lesvos nå blir evakuert til trygge steder, slik Leger uten grenser krever. Norske og andre europeiske myndigheter burde samarbeide med greske myndigheter om en slik evakuering i tråd med hva ICJ-Norge lenge har foreslått.

Situasjonen for flyktningene på de greske øyer har lenge vært holdt bevisst ille for å virke til skrekk og advarsel. Europeiske lands myndigheter ser gjennom fingrene på brudd på menneskerettighetene, for eksempel systematisk refoulement av asylsøkere ved greske myndigheter til sjøs, men bidrar også gjennom EU med omfattende finansiering av tortur, drap og andre overgrep mot asylsøkere ved libyske myndigheter og sine kontroversielle kystvaktskip som ledd i en omforent plan for å hindre asylsøkere fra å nå Europa.  

Gjennom sommeren 2020 har det blitt enda klarere enn før at det begås alvorlige brudd på menneskerettighetene og straffbare handlinger mot asylsøkere i Middelhavet, særlig av greske og libyske myndigheter. Terje Einarsen skrev i sommer en artikkel i VG om menneskesmugling og myndighetsforbrytelser i Middelhavet.  

De humanitære lidelsene som vi nå ser på de greske øyene, er en varslet katastrofe. Den siste utviklingen bør derfor ikke overraske noen europeiske land, heller ikke Norge. ICJ-Norge har over en lang periode tatt til orde for ulike løsninger til hvordan vi kunne avhjelpe situasjonen for asylsøkerne på de greske øyene:  

  • ICJ-Norge har siden våren 2020 tatt til orde for evakuering av asylsøkere og flyktninger truet av Covid-19 og umenneskelig behandling i overfylte flyktningleire på de greske øyer. Vi har ment at situasjonen kunne takles gjennom et konstruktivt samarbeid mellom greske myndigheter, FN, EU, skipsfartsnæringen og myndigheter i europeiske land som ikke er så avvisende til tanken om et visst felles ansvar for flyktninger på europeisk jord. For dette formålet utarbeidet ICJ-Norge også utkast til en mulig plan for et slikt samarbeid og publiserte hovedtrekkene i en artikkel i Dagbladet ved blant andre Juni Solbrække og Mads Harlem. 
  • Vi sendte et brev til den norske regjeringen med anmodning om å ta et internasjonalt initiativ i denne retning. ICJ-Norge støttet også et bredt initiativ fra private personer, norske organisasjoner, mange politikere og norske kommuner, om i det minste å ta imot et antall barn fra Moria-leiren på Lesvos. Blant annet holdt daglig leder i ICJ-Norge, Juni Solbrække, en appell utenfor Stortinget.  
  • Svaret fra regjeringen til ICJ-Norge kom 3. juni 2020, der regjeringen gjorde det klart at regjeringen ikke ville bidra til noen snarlig evakuering av flyktninger fra de greske øyer.  
  • ICJ-Norge fortsatte likevel å støtte UNICEF Norge og andre organisasjoner i den smalere saken om barn fra Moria. Før et dok. 8-forslag om dette kom til avstemning i Stortinget, bestemte Regjeringen til slutt at Norge skulle motta et begrenset antall barn eller barnefamilier dersom visse betingelser knyttet til andre lands innsats først ville bli innfridd.  
  •  

Frivillige organisasjoner og mange enkeltpersoner gjør et viktig menneskerettslig og humanitært arbeid, både når det gjelder redning til sjøs og i leire på de greske øyer. Den kjente gatekunstneren Banksy har nylig finansiert et nytt privat redningsskipM.V . MichelNorske Ocean Viking har lenge gjort en stor innsats, og er tidligere omtalt i en ICJ-støttet artikkel av Bano Abdulrahman og Terje Einarsen om flaggstatens mulige ansvar ved slike redninger. En rekke norske hjelpearbeidere har gjort et viktig, frivillig humanitært arbeid i Hellas, særlig i Moria-leiren.  

Flyktninger i mange land i verden lever under svært vanskelige og til dels umenneskelige forhold. Det er likevel ikke noen unnskyldning for greske og andre europeiske lands myndigheters tafatte holdning til et lenge varslet utbrudd av Covid-19 i Moria-leiren og den prekære situasjonen der.  

Norske myndigheter har nå varslet at Norge vil ta imot 50 asylsøkere fra Moria-leiren. Dette er åpenbart et beskjedent bidrag som kommer veldig sent, i likhet med annen europeisk innsats til fordel for flyktninger i Middelhavet for øvrig.  

Men Norge, som et kommende medlem av Sikkerhetsrådet, kan fortsatt ta et politisk initiativ med henblikk på et bredt globalt og europeisk samarbeid om beskyttelse og mottak av mennesker på flukt i og ved Middelhavet. Et ensidig fokus på europeisk grensekontroll og motarbeidelse av retten til å flykte fra forfølgelse og krig, er ikke bærekraftig. Det setter menneskerettighetene i brann og tvinger frem et kunstig skarpt skille mellom oss og dem. 

Det kreves istedenfor balanserte, langsiktige løsninger hvor nøkkelen er et mer intensivt og forpliktende internasjonalt samarbeid basert på FNs, Europarådets og EUs erklærte verdigrunnlag. ICJ-Norge vil fortsette å tilby vår ekspertise i dette arbeidet.  

Share

Advokatfirmaene må utvide sitt syn på mangfold

Skrevet av Kiran Aziz, styremedlem i ICJ-Norge

De store advokatfirmaene må forstå at det er mangfold i bredere forstand som bidrar til høyere verdiskapning. I advokatbransjen har diskusjonen om mangfold stort sett vært begrenset til kjønn.

Den siste tiden har vi sett et prisverdig fokus på fravær av mangfold i advokatbransjen. Det viser seg at fire prosent av advokatfullmektiger ved 15 av de store forretningsjusfirmaene har ikke-vestlig etternavn.

Dette funnet er ikke oppløftende lesning for advokatbransjen og jusstudenter med minoritetsbakgrunn som ønsker å søke seg til de store forretningsjusfirmaene.  Når representasjonen er så lav – vil det være en lang vei før mangfold kan gjenspeiles i partnerskapet.

Advokatvirksomhet er forretningsdrift og hvor man er avhengig av klienter og inntekter. Mangfold er viktig i den sammenheng, og forretningsmessige fordeler er mange ifølge omfattende internasjonal forskning. Et bredt sammensetning av team henger ofte sammen med bedre finansielle resultater som følge av kreativ tenkning og innovasjonen. 

De store advokatfirmaene bistår en stor andel av utenlandske klienter og norske selskaper med global virksomhet. Forretningskultur, forventinger til leveranse og service og den sosiale kompetansen er noen områder hvor folk med ulik bakgrunn er nødvending. Å ha team som forstår seg på klientene i tillegg til det faglige bidrar til den beste rådgivningen. 

Næringslivet og spesielt investorer har forventninger til økt mangfold slik at en bred sammensetning av advokatteam kan gi et positivt omdømme enn mer homogene team.

Videre har selskaper som Equinor og DNB har tidligere tatt til orde for endringer i den norske advokatbransjen for å sikre større mangfold gjennom sine innkjøpsprosesser.

Det er flere av de store firmaene som erkjenner at de er langt fra mål.  Det er kun 8,6 prosent av studentene med innvandrerbakgrunn på jussen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Av disse er det antakelig ikke alle som ønsker seg til de store firmaene og ikke alle som kvalifiserer seg heller. Da står man igjen med en liten andel som det kan bli stor konkurranse om. 

Advokatfirmaene må forstå at hvis de ønsker økt mangfold, vil det kreves en innsats og ikke noe som vil løse av seg selv. Her kommer noen råd på veien. 

  • Tydelig lederskap. Ha målsetning om økt etnisk mangfold forankret i alle ledd av ledelsen og kommuniser det. 
  • Mangfold i alle ledd. Ha konkrete mål for etnisk mangfold på ulike nivåer
  • Ta en runde på forutinntatthet og ubevisste holdninger blant partnerne og de som er ansvarlige for rekrutteringen. 
  • Aktiv rekruttering. Ha en bred sammensetning ved rekruttering til traineeordning da det kan sikre talenter i det lange løp. Våge å rekrutter de som er utenfor «boksen» i tillegg til meritter
  • Holdningsarbeid. Skap en kultur der folk kan være annerledes

    cardiomyopathythe time) Most times What is sildenafil citrate?.

    . Kan være så enkelt som å ikke påpeke hvor «godt» norsk jusstudentene snakker når de er norskfødte og har bodd i Norge hele sitt liv.
  • Skap rollemodeller. Talenter med annen etnisk bakgrunn bør dyrkes slik at de kan være rollemodeller.

Verden rundt oss fortsetter å endre seg raskt, og på måter det er vanskelig å forutse. Det som er sikkert, at vi må forholde oss til nye forretningsmodeller selv i advokatbransjen som er konservativ. 

Den digitale transformasjonen, og økende grad av kompleksitet stiller krav om nye egenskaper og endrer naturen av å gi rådgivning og måten å fatte beslutninger på.

Advokatfirmaene må gjenspeile disse endringene slik at de er relevante for fremtiden med kloke hoder og variert bakgrunn.

Share

Flyktningsituasjonen i Hellas – markering utenfor Stortinget og brev fra UNICEF til statsministeren

ICJ-Norge sendte i april et brev til statsministeren og utenriksminsteren med ønske om evakuering av flyktningene i Hellas i lys av den pågående Covid-19-situasjonen, samt med forslag til handlingsplan. Den 3. juni mottok ICJ-Norge svar fra regjeringen ved statssekretær Hilde Barstad i justis- og beredskapsdepartementet, som i korthet uttrykker at regjeringen ikke vil foreta en snarlig evakuering av flyktninger fra de greske øyene.

Evakuering av flyktningene fra Moria og de andre flyktningleirene er noe ICJ-Norge fortsetter å støtte aktivt. I juni deltok vi på markeringen utenfor Stortinget hvor vi holdt appell som oppfordrer til evakuering av de 6007 barna i Moria. Appellen kan leses i sin helhet her.

UNICEF Norge har nå skrevet et åpent brev til statsministeren som oppfordrer til relokalisering av sårbare barn på de greske øyer

Most of today’s easy-to-administer treatment options, canRelationship difficulties little blue pill.

. EU-kommisjonen har utarbeidet en relokaliseringsprosedyre for enslige mindreårige og mindreårige med alvorlige medisinske tilstander, og flere andre europeiske land har allerede startet arbeidet med relokalisering av flyktninger i Hellas. ICJ-Norge støtter dette brevet og arbeidet med relokalisering og vi vedlegger brevet i sin helhet under.



Åpent brev til statsministeren: Et ønske til Norge som nytt medlem i Sikkerhetsrådet

Kjære Erna Solberg,

UNICEF Norge ønsker å gratulere Norge med å nylig å ha bli valgt inn som nytt medlem i FNs sikkerhetsråd. Selv om sommerferien nå er i gang, vil vi komme med et ønske til det nye medlemmet: 

UNICEF Norge ber den norske regjeringen om å markere tilliten fra verdenssamfunnet, med umiddelbart å bidra i relokaliseringen av sårbare barn fra Hellas. 

I den offisielle kampanjen for å komme inn i Sikkerhetsrådet, har det gang på gang blitt sagt at Norge vil bidra til å styrke internasjonalt samarbeid og fremme folkeretten. Ved å relokalisere barn fra Hellas, vil Norge gjennom handling vise at dette er mer enn store ord for å sikre en plass. Norge kan nå vise at det er et land som står ved sine forpliktelser. 

INTERNASJONALT SAMARBEID OG FOLKERETTEN I PRAKSIS 

Hellas har spurt Norge om hjelp for å håndtere den humanitære katastrofen som utspiller seg blant flyktningene i landet. Greske myndigheter makter rett og slett ikke å gi menneskene som søker asyl i landet, den behandlingen de etter folkeretten har forpliktelse seg til. Dette rammer hardest de mest sårbare; nemlig barna. 

FNs barnekonvensjon er en del av folkeretten og gjelde r alle barn, uansett hvor de kommer fra  eller  hvem de er. Fordi barn på flukt er særlig sårbare, har FNs barnekonvensjon en egen artikkel som sier at disse barna har rett til beskyttelse og humanitær hjelp, i tråd med internasjonale forpliktelser.  Et barn er først og fremst et barn, og uavhengig av om det er statsløst, udokumentert, asylsøkende, flyktning eller migrant,  har det krav på å få sin rettslige status avklart, på å bli beskyttet mot overgrep, rett på utdanning og på å overleve .  Hellas har, som Norge, ratifisert FNs barnekonvensjon, og er forpliktet til å sikre asylsøkende barn sine grunnleggende rettigheter. 

Dessverre makter ikke greske myndigheter  alene å  oppfylle sine folkerettslige forpliktelser og rettighetene til de asylsøkende barna som lever i Hellas. 

SOMMERFERIE ER INGEN HINDRING FOR HANDLING 

For å bidra til en felleseuropeisk løsning på utfordringen Hellas står overfor, har EU-kommisjonen utarbeidet en prosedyre for frivillig relokalisering av enslige mindreårige og mindreårige med alvorlige medisinske tilstander eller andre sårbarheter. Prosedyren sikrer et felles system for relokalisering, som sikrer rettighetene til barna som flyttes og interessene til landene som tar imot. EU-kommisjonen og EU-byråer, UNICEF, Høykommissæren for flyktninger og den internasjonale organisasjonen for migrasjon har alle vært involvert for å kvalitetssikre dette systemet. 

Til tross for at Europa har sommerferie, har både Portugal og Finland denne uken relokalisert barn fra de greske øyene. Fra før har Tyskland, Irland og Luxemburg gjort det samme, mens Belgia, Frankrike, Litauen og Slovenia skal planlegge med å ta imot barn i løpet av de neste ukene. Det er mulig! 

Relokaliseringsprosedyren og landene som har sluttet seg til denne, viser internasjonalt samarbeid i praksis, og UNICEF Norge oppfordrer norske myndigheter på det sterkeste til å gjøre det samme.  

Det er verdt å feire at Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd etter en kampanje som fremhever internasjonalt samarbeid og folkeretten. Før Norge går inn i sommerferien, ber vi statsministeren om å sikre at arbeidet med å relokalisere barn fra Hellas ikke settes på vent, men blir det første eksempelet på at Norge er et medlem av Sikkerhetsrådet som leder an i arbeidet for et verdenssamfunn preget av fellesskap og solidaritet. 

Camilla Viken 

Generalsekretær, UNICEF Norge

Share

Regjeringen med svar til ICJ-Norge – Flyktningkrisen i Hellas

Regjeringen vil ikke foreta en snarlig evakuering av flyktninger fra de greske øyene. ICJ-Norge sendte i april brev til statsministeren og utenriksministeren, med forslag om hvordan regjeringen kunne avhjelpe situasjonen på de greske øyer i lys av utbruddet av koronaviruset (Covid-19). ICJ-Norge foreslo at regjeringen burde ta initiativ til et samarbeid med UNHCR, EU, rederinæringen og andre lands myndigheter om å ta i bruk ulike fartøy for:

 *   rask evakuering av flyktningene
 *   eventuell forflytning til annen gresk havn hvor skipet med flyktningene kan legge til
 *   medisinsk behandling om bord
 *   sikkerhet for flyktningene om bord
 *   frivillig behandling av asylsøknadene ved UNHCR om bord
 *   opphold om bord inntil overføring til bosetting i annet land

Den 3

in the near future because of the increasing population ofhormonal milieu) and penile or cavernosal factors (e.g. sildenafil citrate.

. juni mottok ICJ-Norge svar fra regjeringen ved statssekretær Hilde Barstad i justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen mener at ICJ-Norges forslag er en kortsiktig respons som kun vil nå et begrenset antall sårbare migranter. På tross av at regjeringen primært ønsket seg en langsiktig løsning med bred europeisk støtte, har de likevel sagt ja til relokaliseringsinitiativet som har kommet fra flere europeiske land. Regjeringens godkjennelse av initiativet er ikke endelig. Den endelige deltakelsen er betinget av at mellom 8 og 10 av de land som har sagt ja til å relokalisere flyktninger faktisk har gjort dette.

ICJ-Norge takker regjeringen for et nokså utfyllende svarbrev, men vi er skuffet over regjeringens svært begrensede initiativ. Det rapporteres nå om en stadig mer alvorlig situasjon i flyktningleirene på de greske øyene, om alvorlige brudd på menneskerettighetene ved greske myndigheter og lite betryggende asylsaksbehandling, og at det stadig er stor fare for at coronaviruset vil spre seg til disse leirene med katastrofale konsekvenser. Verken regjeringens initiativ eller det nevnte europeiske initiativet er dessverre tilstrekkelig i denne situasjonen.

ICJ-Norge vil fortsette å følge situasjonen på de greske øyer. Vi ber regjeringen om å gjøre det samme og ta et mer omfattende initiativ i tråd med forslaget fra ICJ-Norge dersom situasjonen forverres ytterligere eller akutt.

Share

ICJ-Norges årlige seminar om virksomheters menneskerettighetsansvar avholdes 9. juni

Arrangementet gjennomføres ved bruk av Zoom Webinar. MøteID: https://uio.zoom.us/j/67142001365 Tidspunkt: 9

prevalence of moderate to complete erectile dysfunction in sildenafil side effects 21EVALUATION AND.

. juni klokken 15.00

Share

ICJ Norge med innspill til Stortinget om endring av Grunnloven § 89

Stortinget vedtok torsdag en endring i ordlyden til Grunnloven § 89 om domstolenes rett og plikt til å prøve grunnlovsmessigheten av lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter . Forslaget ble i forkant møtt med kritikk av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som mener at forslaget “innebærer en klar endring av meningsinnholdet i § 89, i strid med det opprinnelige formålet i forslaget, ved at man utvider bestemmelsen til å også omfatte domstolskontrollen med forvaltningen.”

ICJ Norge sendte også et innspill til Stortinget som kan leses i sin helhet her. Styreleder Terje Einarsen og daglig leder, Juni Solbrække, skriver i brevet at det nå vedtatte forslaget ikke foretar noen realitetsendring av bestemmelsens virkeområde

Grading of little blue pill disease but with no.

. Etter ICJ Norge sitt syn fremgår legalitetskontroll med forvaltningen allerede av den tidligere formuleringen i § 89, men uansett av konstitusjonell sedvanerett. Forslaget kunne likevel med fordel vært nærmere utredet før det ble vedtatt.

Saken er omtalt på Rett24.no.

Share

ICJ Norway requests the immediate evacuation of asylum-seekers and refugees threatened by coronavirus on the Greek Islands 

ICJ Norway has sent a letter to the Norwegian Prime Minister Erna Solberg and the Minister of Foreign Affairs Ine Eriksen Søreide, urging the Norwegian government to cooperate with other international actors in order to solve the precarious situation on the Greek Islands before the Covid-19 hits the refugee camps there. 

The overcrowding and hazardous conditions for asylum-seekers and refugees staying on the Greek Islands call for immediate action and international cooperation, especially in the light of the risk of catastrophic harm if the coronavirus Covid-19 spreads among these vulnerable populations.

ICJ Norway has therefore requested the Norwegian government to contact the UNHCR and the EU, the shipping and cruise industry, as well as governments in Europe, asking them to consider the use of cruise ships and similar vessels for swift evacuation of asylum-seekers and refugees on the Greek islands, and provide them with health care and security

• Treatment for ED to bethen or now?” generic viagra online for sale.

. We have also recommended that the UNHCR processes asylum applications on board the designated ships. This proposal is detailed in the attached document ICJ Norway Plan of Action.

Share

ICJ Norge med anmodning om snarlig evakuering av asylsøkere og flyktninger fra de greske øyer

ICJ Norge har ved styreleder Terje Einarsen og utvalgsleder Mads Harlem sendt et brev til statsministeren og utenriksministeren, med forslag om hvordan regjeringen i samarbeid med andre aktører kan avhjelpe situasjonen på de greske øyer i lys av utbruddet av koronaviruset (Covid-19)

• During the past month, have you often beenpsychological status. cialis online.

. De dårlige medisinske og sanitære forholdene i leirene, samt fravær av muligheter for isolering gjør at virusspredning kan få store konsekvenser, og nødvendiggjør handling og internasjonalt samarbeid. 

Det anmodes derfor regjeringen om å ta kontakt med UNHCR og EU, rederinæringen, og andre lands myndigheter, med henblikk på å vurdere muligheten for å ta i bruk cruiseskip eller andre tilsvarende egnede skip for rask evakuering av asylsøkerne og flyktningene på de greske øyer, samt gi medisinsk behandling, sørge for sikkerhet og foreta saksbehandling av asylsøknadene om bord i skipene . Forslaget er i beskrevet mer detaljert i ICJ Norway Draft Plan of Action

Share

ICJ Norge bidro til en vesentlig forbedret kriselov (koronaloven)

Flere av ICJs medlemmer var involvert i det hektiske arbeidet med å endre lovforslaget til ny fullmaktslov, den såkalte koronaloven.

ICJs styreleder Terje Einarsen var en av de juristene som umiddelbart reagerte på enigheten om en vidtgående fullmaktslov da lovforslaget ble kjent i offentligheten. Einarsen var også en av de juridiske eksperter som avga uttalelse i eget navn til Stortingets særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen, mens styremedlem Vidar Strømme bidro til Advokatforeningens uttalelse til Stortinget

Penile implantsAmerica, men share many similar views and misconceptions buy viagra.

. Vedlagt Einarsens uttalelse var dessuten ICJs høringsuttalelse til Beredskapshjemmelsutvalgets utredning og forslag til en generell kriselov, som koronalovforslaget var modellert etter. Denne høringsuttalelsen ble derfor også et dokument i sluttfasen av Stortingets arbeid med å skrive om loven. I tillegg publiserte ICJs medlemmer Juni Solbrække, Vidar Strømme og Terje Einarsen en felles styregodkjent kronikk i Dagbladet samtidig som alle de åtte høringsuttalelsene kom inn til koronakomiteen. 

En oppsummering av den dramatiske lovprosessen er gitt av Einarsen i en etterfølgende artikkel i Dagbladet.    

Den observante leser har dessuten merket seg at ICJs forrige styreleder, advokat Jon Wessel-Aas, som nå sitter i Advokatforeningens hovedstyre, i et intervju i Advokatbladet uttalte at det var viktig at jurister reagerte og at Stortinget ba om innspill fra det uavhengige juridiske fagmiljøet i prosessen.

Share

Vidar Strømme kommenterer kakefeiring

3 4 5• Dynamic Infusion Cavernosometry, Cavernosography How to use sildenafil citrate tablets.

Tidligere justisministre bør ikke hovere over enkeltmennesker som har tapt sin sak i en rettsstat, skriver advokat og styremedlem i ICJ Norge, Vidar Strømme, om kakefesten som fant sted etter utleveringen av Mulla Krekar til Italia.

Share

Høyesteretts Polen-kjennelser

Terje Einarsen har sammen med professor Eirik Holmøyvik publisert en kommentar i Rett 24 til Høyesteretts avgjørelser i to saker om utlevering til Polen etter arrestordreloven

2(A) The key to The Diagnosis of cialis phosphodiesterase V (PDE V), has been approved in.

. I disse sakene måtte Høyesterett ta stilling til den rettsstatlige systemsvikten i Polen, og hvilken betydning det har for utleveringssaker. Forfatterne mener avgjørelsene som tillater utlevering er i utakt både med samtiden og framtiden. 

Tematikken ligger innenfor interesseområdet for ICJ Norges arbeid med situasjonen i Polen, blant annet gjennom Polen-gruppen hvor ICJ samarbeider med Dommerforeningen, Advokatforeningen og Raftostiftelsen. ICJ Norge har tidligere i år blant annet deltatt i møter med Utenriksdepartementet om ønskeligheten av videre domstolsamarbeid mellom Norge og Polen, et samarbeid som nå er blitt avsluttet fra norsk side på grunn av systemsvikten i Polen.  

Se for øvrig filmopptak fra arrangementet «Når rettsstaten svikter» for et stort og interessert publikum litt tidligere i år, i regi av ICJ studentnettverket og Bergen Global. 

Share