Den 30. oktober avholdt ICJ medlemsmøte i Fritt Ords lokaler i Uranienborg. Møtet, “Isolasjon – er det så nøye?”, handlet om politiarrest og EMK ble arrangert i regi av fagutvalget for advokaters og dommeres uavhengighet.

Norske myndigheter har over mange år rutinemessig satt mennesker i politiarrest etter pågripelse. I like mange år har denne praksisen blitt kritisert, blant annet er det påpekt brudd på EMK artikkel 3. Lite har imidlertid skjedd, og praksisen er blitt forklart med begrensede ressurser og få varetektsplasser i fengsler.

Bakgrunnen for medlemsmøtet var denne praksisen, men også at det nå skjer en viss bevegelse som det er viktig å følge opp. De inviterte innlederne representerte på hver sin måte en positiv utvikling.

Etter en kort velkomsthilsen fra ICJs Vidar Strømme, redegjorde advokat og stipendiat Thomas Horn for de overordnede rettslige spørsmålene. Han redegjorde også for de rettslige vurderingene som hadde ledet til at man anførte EMK artikkel 8, og ikke bare artikkel 3, i den pågående rettsaken om glattcellebruk. Han redegjorde også for de prosessene og organisasjonene han selv er deltaker i. I tillegg til å arbeide med sitt doktorgradsprosjekt om isolasjon i varetekt, er han medlem av Advokatforeningens menneskerettsutvalg og det nasjonale tilsynsrådet for politiarrestene. Situasjonen i dag er at det brukes atskillige ressurser for å kontrollere overdrevet bruk av politiarrest, som gir grunn til en viss optimisme.

Reidar Hjermann fikk deretter ordet. Han er psykolog og spesialist i barne- og ungdomspsykologi og tidligere barneombud. Han ga en fremstilling av de psykologiske skadevirkningene som følger nokså umiddelbart etter slik isolasjon. Han fortalte om egne erfaringer med ungdommer og foreldre som hadde opplevd slik isolasjon. Et illustrerende utslag er at han flere ganger har kommet over ungdom i politiarrest som han har oppfattet å ha vært i slåsskamp, men som viste seg å ha dunket eget hode og nese i celleveggen  gjentatte ganger

Bendik Falch-Koslung beskrev saken kalt “glattcellesaken”, som han har ført sammen med Frode Sulland. Saken gjaldt en mann som hadde sittet på glattcelle i mer enn de foreskrevne 48 timene. Et særtrekk ved saken, i følge Falch-Koslung, var at staten ikke kunne oppgi noen grunn til at isolasjon var påkrevd. Siden staten helt unnlot å oppgi noen grunn, måtte en avveining av hensyn/”nødvendighetsvurdering” etter EMK artikkel 8 falle ut i statens disfavør. Etter Falch-Koslungs syn må det i hvert fall kreves at staten angir et minimum av hensyn som skal tale for at den pågrepne settes i en slik arrest. Dommen er ikke rettskraftig. Dommen er et praktisk eksempel på at advokaters arbeid kan medføre endring.

Helga Fastrup Ervik redegjorde deretter for det arbeidet som den nyopprettede forebyggingsenheten hos Sivilombudsmannen driver. Hun er jurist og leder av enheten. Hun redegjorde for enhetens mandat, og hvordan den foretar tilsyn av fengsler og andre institusjoner hvor mennesker holdes med tvang. Hun understreket både enhetens uavhengighet, og ønske om å samarbeide med andre grupper.

Etter innleggene var det en rekke spørsmål og kommentarer fra salen, og en forsiktig samlet konklusjon om grunn til optimisme.

 

Vidar Strømme

Share
 

Comments are closed.