Deltakere på workshopen, lørdag, 25 mai 2019 i Tinghuset, Bergen

Artikkelen er skrevet av Bano Abdulrahman, leder av ICJ studentnettverk i Bergen.

ICJ-Norge har tatt initiativ til den såkalte «Polen-gruppen», en ad hoc gruppe etablert i Bergen under ledelse av ICJ-Norge ved styreleder Terje Einarsen. Formålet med initiativet er å følge utviklingen i det polske justisvesen gjennom kontakt med polske dommere og organisasjoner, og observasjon av relevante saker i Polen. Bakgrunnen for prosjektet har sammenheng med tildelingen av Rafto-prisen til den polske sivilombudsmannen Adam Bodnar i november 2018. Polen-gruppen består foruten Einarsen av dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen, medlem av dommerforeningens menneskerettighetsutvalg Anne Horn, medlem av Advokatforeningens menneskerettsutvalg Maria Hessen Jacobsen, Iver Ørstavik fra Rafto-stiftelsen for menneskerettigheter, førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka som er polsk jurist ved Det juridiske fakultet (UiB) og Bano Abdulrahman, leder av ICJ studentnettverk i Bergen.

Arrangement om dommeres og domstolers uavhengighet i Polen

Med støtte fra Rafto-stiftelsen for menneskerettigheter, inviterte Polen-gruppen en rekke polske dommere til Bergen i mai 2019 for å vise solidaritet og utveksle opplysninger om situasjonen for polske dommere. Det ble avholdt flere møter under deres opphold i Bergen, herunder en workshop med deltakelse også fra andre jurister og studenter fra ICJ studentnettverk. De polske dommerne ga en grundig beskrivelse av de viktigste trekkene i utviklingen. Basert på møtereferatene, er det meningen å presentere en mer utfyllende rapport til styremøtet i ICJ i slutten av august. Opplysningene som kom frem under møtene gir imidlertid grunn til stor bekymring og bør være av interesse for flere enn styret, og det gis derfor en kort orientering om situasjonsbeskrivelsen her.

Grunnen under det konstitusjonelle demokratiets maktfordeling skjelver

Det regjerende nasjonalkonservative, populistiske partiet i Polen, Partiet for lov og rettferdighet – Prawo i Sprawiedliwość (PiS) – siden maktovertakelsen i 2015 har opptrådt systematisk for å svekke domstolenes mulighet til å føre kontroll med den utøvende makt. Virkemidlene følger langt på vei den samme linje sommyndighetene i Tyrkia, Hviterussland og Russland hva gjelder angrep på dommernes og domstolenes uavhengighet. Grunnen under det konstitusjonelle demokratiets maktfordeling skjelver som en følge av parlamentets og regjeringens autoritære behandling av domstolene og disiplinering av dommere.

Disiplinærsaker mot dommere 

Ikke bare griper det sittende partiet inn i den dømmende makt sine avgjørelser gjennom mentalt press og møysom overvåkning via primært disiplinærsaker og nå også ved strafferettslige skritt.  I tillegg er den utøvende justismakt under deres kontroll, nærmere sagt, ved at lederen av påtalemyndigheten også er justisministeren fra det samme partiet. Ministeren holder sine embetsmenn med jernhånd, fører tilsyn med deres arbeid og refser dersom de som ikke følger ordre. Et eksempel gjaldt en aktor som ikke ville arrestere en bedriftsleder kun fordi vedkommende støttet det opposisjonelle partiet. Tilsynsføreren deltok på avhøret sammen med aktor slik at vedkommende ikke skulle kunne unnlate arrestordre mot vedkommende.

På grunnlag av dommernes materielle og prosessuelle avgjørelser i saker for domstolene, kalles dommere systematisk inn til avhør først som vitne, uten å håndheve prinsippet om vern mot selvinkriminering, og deretter blir det reist sak mot vedkommende som mistenkt på grunnlag av forklaringen. Dette utføres av et nyopprettet disiplinærråd. Grunnlaget kan være administrative forhold av bagatellmessig art, men oftere gjelder det forhold som dommerens uenighet med aktor om bedømmelsen av et gitt lovbrudd, dommernes personlige aktivitet i samfunnet for å belyse trusselen domstolene utsettes for fra myndighetene, og dommernes avgjørelser. Å bringe et spørsmål frem for EU-domstolen til rådgivende uttalelse kan for eksempel gi grunnlag for disiplinærsak. Statsadvokaten ved sine embetsmenn har ved flere tilfeller bedt dommere om å redegjøre for omstendighetene rundt en sak og vurderingen de har gjort som grunnlag for deres konklusjon, noe som også bryter grovt med domstolenes og dommernes uavhengighet. Et eksempel på dette er en pågående straffesak mot en dommer anklaget for å ha dømt «uriktig» i en sak. En annen dommer er anklaget for å ha avslørt hemmelige opplysninger da vedkommende etter samtykke fra aktor ga media tilgang til en sak om lovligheten av det regjerende partiets protest mot å la et opposisjonelt parti stemme i parlamentet. Dette gjaldt en sak som allerede var allment kjent i media.

Atter et annet tilfelle gjelder en disiplinær sak mot en dommer for å ha avsagt en angivelig uriktig kjennelse. Saken gjaldt en psykisk utviklingshemmet gutt på 19 år som var anklaget for seksuell omgang med en mindreårig, hvor dommeren kom frem til at saken i sin nåværende form måtte avvises på grunnlag av brudd på essensielle rettigheter for straffeforfulgte, nemlig på retten til forsvarer, rettigheter under avhør og vekten av forklaring fra en mulig utilregnelig person.

Spenning knyttet til det polske valget

Mye kan sies for å illustrere presset polske dommere utsettes for. Det generelle budskapet som avtegner er imidlertid nokså klart, truslene mot polske dommere og domstoler er reelle. Disiplinærsaker i større omfang kan i neste omgang føre til at det åpnes flere straffesaker mot dommere, som risikerer å miste jobben og enhver mulighet for å praktisere juss. Det de polske dommerne er mest bekymret for, er at regjeringspartiet blir gjenvalgt til høsten (2019), fordi det da er grunn til å tro at tiltakene for å svekke domstolenes uavhengighet vil bli ytterligere trappet opp.

Share
 

Comments are closed.