Uttalelsen drøfter blant annet bruken av bekymringsmeldinger, samtaleprosesser, autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og undersøkelsessaker iverksatt av barnevernet.
Fagutvalget drøfter videre bruken av frivillige plasseringer, inkludert bruk av advokatbistand ved frivillig plassering. I dag står man i norsk rett med i utgangspunktet to ulike rettsgrunnlag ved en plassering utenfor hjemmet – på den ene siden et rent frivillig samtykke til plassering utenfor hjemmet og, på den andre siden – vedtak om akuttvedtak eller omsorgsovertakelse basert på tvang.
En frivillig plassering vil av mange, både foreldre og barn, kunne oppleves som betydelig mindre inngripende enn en omsorgsovertakelse. Dersom plasseringen fungerer, og det at foreldrene fortsatt beholder omsorgen ikke er et hinder for barnets helse og utvikling, ser ikke ICJ Norge noe i veien for at en frivillig plassering kan være av langvarig karakter. Ettersom det like fullt er tale om et inngrep i familielivet, mener fagutvalget at hjemmelsgrunnlaget bør styrkes.
Videre diskuteres svakheten rundt bruken av akuttiltak. Svakheten er særlig knyttet til bruk av alternative løsninger og hva som er barnas beste. Fagutvalget foreslår at det holdes et etterfølgende møte i barneverns- og helsenemnda i alle saker slik at eventuelle feil kan rettes opp på et tidligst mulig stadium. Dette bør også skje i de frivillige akuttsakene etter bvl. § 4-1. Hensikten med møtet er for det første å bringe på det rene om det var en akuttsituasjon, for det andre om (den eventuelle) akuttsituasjonen fortsatt består når ytterligere opplysninger tas i betraktning. Videre må det vurderes om vedtaket er nødvendig, om det foreligger alternative tiltak (for eksempel plassering hos slekt eller i nærmiljø), om eventuelle samværsreguleringer skal justeres eller bortfalle.