Den nye åpenhetsloven trer i kraft 1. juli i år. Loven definerer minstemål for hvor langt virksomheter må strekke seg for å forebygge brudd på grunnleggende menneskerettigheter i sine verdikjeder. Hva skjer når forebyggingen ikke strekker til? Og hvem kan holdes ansvarlig?
ICJ ønsker velkommen til sitt årlige seminar om virksomheters menneskerettighetsansvar. I år ser vi nærmere på rekkevidden og konsekvensene av den nye åpenhetsloven for bankene. Lovens formål er å forebygge brudd på grunnleggende menneskerettigheter og fremme anstendige arbeidsforhold gjennom hele verdikjeder. Under loven plikter virksomheter å utføre og offentliggjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Vil loven samtidig styrke rettsvernet til dem som får sine grunnleggende menneskerettigheter krenket? Og kan banker som gir lån til virksomheter som forsømmer sine aktsomhetsvurderinger holdes erstatningsansvarlig?
For å belyse disse, og tilknyttede spørsmål, har vi invitert to erfarne advokater til å prosedere et fiktivt faktum om temaet (se nedenfor). I stedet for en dommeravgjørelse, vil et panel bestående av representanter fra finanssektoren, Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Framtiden i Våre Hender diskutere problemstillinger som prosedyrene har satt på spissen.
Arrangementet etterfølges av mingling og forfriskninger. Det vil også bli mulighet til å delta digitalt.
Trykk her for påmelding.
Trykk her for å følge arrangementet digitalt.
Les det fiktive faktumet nederst i saken.
FAKTUM:
Peder Ås Maritime Solutions AS («PÅMS») er et nyoppstartet selskap som har som formål å resirkulere materiale fra gamle skip. Grunnlegger Peder Ås er opptatt av miljø og bærekraft, og ønsker å være med å utvikle en løsning for å bruke slike materialer på en miljøvennlig måte. Materialer fra skraping av skip har tradisjonelt vært forbundet med dårlige arbeidsforhold og miljøskader, og ved å lage en bærekraftig løsning for gjenbruk ønsker han å bidra til det grønne skiftet.
For å få virksomheten i gang trengte PÅMS kapital. I tillegg til oppsparte midler og bidrag fra Innovasjon Norge får han et lån hos Marte Kirkerud Sparebank («MKS») til å starte opp prosjektet.
MKS synes ideen og forretningsmodellen kjempegod. MKS ønsker samtidig å vise at de selv er opptatte av menneskerettigheter og bærekraft, og gjennom utlån til virksomheter kan de levere på disse forpliktelsene. Siden PÅMS enda ikke har startet opp virksomheten og derfor ikke har alle detaljene på plass, finnes det etter MKS sitt syn ikke så mye historisk informasjon om selskapets menneskerettighetsrisiko og annen bærekraftsrisiko å gå gjennom. Peder Ås eller andre nøkkelansatte har heller ikke relevant erfaring fra andre selskaper MKS kan ta hensyn til i vurderingen. MKS gjør derfor ingen konkret vurdering av menneskerettighetsrisiko, men inntar en bestemmelse i kontrakten med PÅMS som pålegger PÅMS å respektere grunnleggende menneskerettigheter og håndtere risiko iht OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. PÅMS forsikrer at å etablere et compliance-program er en av de viktigste prioriteringene. Lånet utgjør 70 % av startkapitalen.
PÅMS starter opp virksomheten i India. Virksomheten får i løpet av det første året 10 ansatte i Norge og 50 lokalt ansatte i India.
Det viser seg at visjonen ikke var så lett å gjennomføre i praksis. Det var vanskelig å knytte til seg lokale ansatte i India som hadde tilstrekkelig erfaring med resirkulering av skipsdeler på et nivå som PÅMS ønsket. I tillegg møtte de flere utfordringer fra lokale sjøfartsmyndigheter om lokale krav som virksomheten måtte oppfylle, hvor regelverket var tungvint.
Etter å ha prøvd å få ballen til å rulle i noen år måtte PÅMS til slutt innse at slaget var tapt – virksomheten var ikke lønnsom og selskapet meldte oppbud og hadde ingen inntekter på dette tidspunktet. Ettersom virksomheten aldri kom ordentlig på beina ble det heller ikke prioritert å lage noe compliance-program.
Etter dette kommer det frem at PÅMSs lokale kontor i India har benyttet barnearbeid og ikke hadde tilstrekkelig verneutstyr til sine ansatte. Flere ansatte har fått alvorlige skader, og mange kan ikke lenger jobbe. Den lokale fagforeningen ønsker nå å reise sak i Norge.
Siden PÅMS ikke lenger finnes, reiser fagforeningen sak mot MKS. Fagforeningen mener MKS har medvirket til menneskerettighetsbruddene ved å ha lånt ut penger til PÅMS uten å gjøre tilstrekkelige undersøkelser over prosjektets menneskerettighetsrisiko, og krever erstatning for bortfalt arbeidsinntekt.
Banken avviser kravet, og mener de ikke kan ha ansvar for noe en kunde gjør. Banken har ingen foranledning til å avdekke slike menneskerettighetsbrudd, og kan ikke påvirke kundenes adferd. Sparebanken er underlagt åpenhetsloven.
Spørsmål til vurdering:
- Har MKS etterlevd kravene til aktsomhetsvurderinger i åpenhetsloven § 4 ?
- Kan de tidligere ansatte i PÅMS India kreve erstatning av MKS for tapt arbeidsinntekt?