Justis- og beredskapsdepartementet la i 2021 på høring et forslag til endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven. Regjeringen tok da til orde for endringer som gjør det straffbart å samarbeide med fremmed etterretningstjeneste om påvirkningsarbeid.
– Vi vet at fremmede stater bruker stadig nye metoder for å skade grunnleggende interesser i Norge som har vært vanskelig å beskytte samfunnet mot, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK.
ICJ-Norge ved fagutvalget for ytringsfrihet og personvern leverte en høringsuttalelse hvor vi har stilt oss kritisk til forslaget, idet vi mener at dette svekker det alminnelige personvernet og ytringsfriheten i Norge. Datatilsynet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) stilte seg også kritiske.
ICJ-Norge sin oppfatning, var at forslaget ville gi en for vid og skjønnsmessig adgang til å ta i bruk skjulte tvangsmidler på bekostning av det alminnelige personvernet og ytringsfriheten. Dette gjaldt særlig på det forebyggende området. ICJ mente av vilkårene var for skjønnsmessige, og stilte for lave krav om bevis for intensjon om å samarbeide med fremmed etterretningstjeneste.
I Prop. 42 L (2023–2024) har Regjeringen lagt frem et revidert lovutkast, som har tatt til følge noen av ICJs, og andre høringsinstansers, motforestillinger. Dette har resultert i at adgangen til bruk av tvangsmidler i forebyggende oververvåking har blitt begrenset.