Justis- og beredskapsdepartementet har på høring Beredskapshjemmelutvalgets utredning og forslaget til en ny krisefullmaktslov som gir regjeringen hjemmel for midlertidig å supplere eller, om nødvendig, gjøre unntak fra annen lovgivning.

Styret i ICJ-Norge har levert en høringsuttalelse til forslaget hvor ICJ sitt hovedsynspunkt gjengis under. Uttalelsen kan leses i sin helhet her.


ICJ-Norges hovedsynspunkt er at utvalgets forslag er langt videre og mer generelt enn begrunnelsen tilsier. Forslaget står også i et uklart forhold til Grunnlovens balansering av forholdet mellom den lovgivende og utøvende makt, samt av forholdet mellom utøvende makt og dømmende makt når hjemmelen skal brukes. Forslaget åpner derved for bevisst eller ubevisst misbruk, og bygger slik sett ned vernet av rettsstaten. ICJ-Norge kan ikke se at dette virker som et velfundert svar på fremtidige utfordringer, snarere tvert imot.

På denne bakgrunn vil ICJ-Norge fraråde at utvalgets forslag vedtas.

Etter ICJ-Norge syn er det også tvilsomt om utvalgets forslag og arbeid slik det samlet sett fremstår, med de mangelfulle begrunnelser som er gitt, bør kunne danne grunnlag for et eventuelt revidert lovforslag. I det aller minste må det være mulig å angi positivthvilke sektorer som omfattes, og dessuten konkretisere mer hvilke formål som skal tilgodeses.

Dersom man likevel – i strid med vårt råd – skulle finne det riktig å vedta en mer generell fullmaktslov, vil ICJ-Norge understreke at det må klargjøres i lovteksten at justissektoren er unntatt.

Share
 

Menneskene Søreide glemmer

On 01/12/2019, in Uncategorized, by Sebastian Hegg Mikkelsen

Kiran Aziz, styremedlem i ICJ-Norge, har skrevet et innlegg i Dagens Næringsliv om Norges mangelfulle respons til de grove menneskerettighetsbruddene i Kashmir:

“Hvor er Norges respons til de grove menneskerettighetsbruddene i Kashmir? Norge må legge press på indiske myndigheter.

I 2020 stiller Norge til valg for å tre inn i FNs sikkerhetsråd for 2021–22. Store ressurser er blitt nedlagt for å vinne valgkampen. Som medlem av Sikkerhetsrådet skal man ivareta det viktige ansvaret for at folkeretten og internasjonale menneskerettigheter overholdes. Norges ambisjoner om å bli en anerkjent internasjonal fredsmegler har bare noe for seg om norske myndigheter faktisk står opp for mennesker i nød i dag.

Det er fremdeles unntakstilstand etter portforbud i den indiskkontrollerte delen av Kashmir – Jammu Kashmir. En unntakssituasjon som har vart i tre måneder og rammer 9 millioner mennesker. En unntakstilstand hvor det forekommer utpreget voldsbruk og maktmisbruk og flere menneskerettigheter brytes med overlegg. Mange er drept og hundrevis arrestert uten lov og dom. Lokalbefolkningen er avskåret fra kontakt med omverdenen, de får ikke rapportert ut om sin situasjon. De har ikke tilgang til grunnleggende medisinsk hjelp, selv ikke i en situasjon hvor de påføres store fysiske og psykiske lidelser. Mange skoler holder stengt og flere forretninger står i fare for å gå konkurs da bønder og forretningsfolk ikke får eksportert varer ut. Hvem skal heve stemmen for at retten til liv, rettferdig rettergang, ytringsfrihet, utdannelse og grunnleggende medisinsk hjelp gis tilbake til folket i Kashmir?

Knut Arild Hareide etterlyste den 24. oktober utenriksministerens vurdering av det som skjer og hva det internasjonale samfunn kan gjøre for å ivareta befolkningens rettigheter. Søreide svarer kun med den indiske regjeringens forklaring på lovendringen (at særstillingen aldri var ment som noe permanent og at dette er internt anliggende). Videre at Norge har uttrykket en «forventning» om at India overholder menneskerettighetene i Kashmir. Hun avslutter det hele med å skrive at Norges engasjement forutsetter at begge parter ønsker å gå i dialog med hverandre, men at dette ikke er tilfelle. Slik fraskriver hun Norges ansvar og svekker således legitimitet som forkjemper av menneskerettigheter. Det stemmer ikke at partene ikke ønsker dialog, men Pakistan er kun villig til det under forutsetning at portforbudet og de grove menneskerettsbruddene opphører først. Disse bruddene overgår helt klart hva Norge kan «forvente».

Hvis Norge skal ha legitimitet som en reell fredsforhandler og gjøre nytte for seg i Sikkerhetsrådet, må Norge heve stemmen for folket i Kashmir. Det må kommuniseres til India at portforbudet og unntakstilstanden umiddelbart må opphøre. Norge kan sette menneskerettigheter på agendaen og minne verden om internasjonale forpliktelser og vise solidaritet i nød der andre svikter. Nettopp fordi Norge har bevist dette ved andre konflikter.”

Share
 

Brev til riksadvokaten – feil lovanvendelse i flyktningsaker

On 14/11/2019, in Uncategorized, by Sebastian Hegg Mikkelsen

ICJ Norge er glad for at riksadvokaten som følge av NAV-skandalen har bedt politidistriktene gå gjennom alle tidligere dommer med sikte på enten å hindre fullbyrdelse eller soningsavbrytelse og at tidligere dommer søkes gjenåpnet. I brev til riksadvokaten påpeker ICJ Norge at det også i flyktningsaker har skjedd feil lovanvendelse som kan ha medført uriktige domfellelser i rettskraftige straffedommer. Vi ber på denne bakgrunn om at riksadvokaten instruerer politi og påtalemyndighet til å gå gjennom alle tidligere saker om angivelig ulovlig innreise, brudd på innreiseforbud og dokumentfalsk i saker mot flyktninger hvor den særlige straffrihetsregelen i flyktningkonvensjonen artikkel 31 nr. 1 kan ha vært oversett eller feiltolket. Om det er tilfellet, understreker ICJ Norge i brevet til riksadvokaten at vi forventer at disse sakene også blir gjenåpnet, på samme måte som de aktuelle NAV-sakene.

Brevet kan leses her: Brev til riksadvokaten

Share
 

ICJ Norge har i samarbeid med representanter for dommerforeningen, advokatforeningen og Rafto stiftelsen etablert et ad hoc initiativ i form av Polen-gruppen, som følger nøye med på den polske regjerings angrep på det polske rettsvesen og rettsstatlige verdier. ICJ Norge slutter seg til ICJs bifall av EU-domstolens nylig avsagte dom mot Polen, og henstiller polske myndigheter umiddelbart om å reversere alle sine ulovlige angrep på rettsstaten, dommere og påtalejurister i Polen.

Share
 

Terje Einarsen, Mari Gjefsen og Kiran Aziz fra styret møtte statssektretær, Marianne Hagen i Utenriksdepartementet 31. oktober.

Formålet med møtet var å fortelle statssekretæren om det arbeidet ICJ Norge gjør for å ivareta menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper i Norge og internasjonalt. Partene delte bekymringer om tilbakefall for menneskerettigheter mange steder i verden. Dette øker aktualiteten for det arbeidet ICJ Norge gjør.

ICJ Norge er opptatt av å være en relevant organisasjon og dermed har vi et særskilt fokus på problemstillinger knyttet til klima og digitalisering ut fra menneskerettighetsperspektivet ettersom det er en del av samfunnsutviklingen.

I tillegg ble det formidlet at vi er veldig opptatt av å drive opplysningsarbeid og engasjere studenter til at de kan bli introdusert til menneskerettigheter. Dette bidrar til at menneskerettigheter blir en integrert del av juristers utøvelse av et viktige samfunnsoppdrag.

Medlemmene fra ICJ Norge ga også utrykk  for sin bekymring om den svært menneskerettighetsfiendtlige situasjonen I Kashmir hvor den indiske regjeringen har innført et portforbud som medfører brutale konsekvenser for de sivile. Vi håper Utenriksdepartementet kan bruke sine kanaler for å sette den vanskelige situasjonen på agendaen.

Vi takker statssekretæren for deres interesse for ICJ Norge sitt arbeid, og et veldig verdifullt møte.

 

Fra venstre: Marianne Hagen, Mari Gjefsen, Terje Einarsen, Kiran Aziz

 

Share
 

Situasjonen i Kashmir er nå umenneskelig!

On 28/10/2019, in Uncategorized, by Kjersti Ellestad Bull

Kiran Aziz, styremedlem i ICJ Norge, har skrevet om Kashmir-konflikten. Innlegget er publisert i Klassekampen fredag 25. oktober.

Innlegget er gjengitt i sin helhet under.

“Situasjonen i Kashmir er nå umenneskelig”

Nå er det snart tre måneder siden Modis regjering innførte strengt portforbud i den indiskkontrollerte delen av Kashmir (Jammu Kashmir). Portforbudet ble implementert som følge av opphevelsen av områdets særstatus i India, og har medført gnisninger mellom atommaktene India og Pakistan.  

Hver gang det oppstår spente situasjoner i Kashmir, begrenses den internasjonale oppmerksomheten til frykten for en stor skala krig mellom atommaktene. Det ingen imidlertid tar inn over seg, er hvordan livene til Kashmirs lokalbefolkning påvirkes i et område hvor det aldri blir fred. Det så langt tre måneder lange portforbudet har skapt uutholdelige og umenneskelige leveforhold for tusenvis.  

Continue reading »

Share
 

Hvilket ansvar har Norge?

On 28/10/2019, in Uncategorized, by Kjersti Ellestad Bull

Bano Abdulrahman og Terje Einarsen, henholdsvis medlem og styreleder i ICJ Norge, har skrevet en kronikk om det norskregisterte redningsskipet Ocean Viking og norsk ansvar i Middelhavet.

Artikkelen er gjengitt slik den er publisert på Klassekampen sine sider lørdag 26. oktober 2019.

Share
 

Styret i ICJ Norge har vedtatt å opprette et eget fagutvalg for klima- og miljøspørsmål. I Norge er det for tiden ingen NGOer som arbeider med slike spørsmål fra en mer rendyrket rettslig innfallsvinkel, noe det synes å være et økende behov for.

Styret har bedt forlagsredaktør Marius Nordby om å invitere interesserte deltakere til et slikt utvalg. Utvalget vil i stor grad selv bestemme sin arbeidsform og ledelse etter at utvalget har avholdt et konstituerende møte. Styret har så langt hatt for øye rettsspørsmål knyttet til klima, mer enn tradisjonelle miljørettslige spørsmål. Dette vil omfatte menneskerettslige temaer, men ikke utelukkende det. Et slikt utvalg er tenkt å bidra til å bygge kompetanse på dette området, som det antas å være sterkt behov for. Arbeidsoppgavene kan være, men er ikke begrenset til, å opparbeide en posisjon som viktig høringsinstans og ressurssenter i slike spørsmål, og å ta initiativ og bidra til å øve påtrykk og gi informasjon hvor behov oppstår.

De som måtte være interessert i å bidra til dette, kan kontakte Marius Nordby på marius.gulbranson.nordby@fagbokforlaget.no .

Share
 

Brev til Etikkrådet for statens pensjonsfond utlandet

On 02/10/2019, in Uncategorized, by Kjersti Ellestad Bull

ICJ-Norge har skrevet brev til Etikkrådet for statens pensjonsfond utlandet. Brevet gjelder Etikkrådets praktisering av atferdskriteriet i Retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pernsjonsfond utland.

Les brevet her: Brev til Etikkrådet 

Share
 

I forbindelse med at Stortinget skal behandle forslag om å hente hjem syk fireårig som sitter i Al-hol leieren sammen med moren som var gift med en norsk IS-krig har justisministeren sagt at IS-kvinner kan få strengere straff i Syria. Dette er feil. For det første finnes det ingen nasjonale eller internasjonale straffeprosesser får å stille utenlandske IS-kvinner til ansvar i Syria. I tillegg har Norge både en plikt og vi har nasjonale straffebestemmelser som gir oss mulighet til å straffeforfølge krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som er begått av nordmenn i utlandet i Norge. Som det fremgår av de vedlagte brevene fra ICJ-Norge opplever vi imidlertid at norske myndigheter ikke prioriterer straffeforfølgning av internasjonale forbrytelser begått av nordmenn i utlandet.

Brevene kan leses her:

Brev til Riksadvokaten, datert 2. mai 2019

Brev til Det nasjonale statsadvokatembetet, datert 2. juni 2019

Share
 
Erklæringen ble utarbeidet på ICJs verdenskongress i mars i år. Den oppdaterer ICJs tradisjonelle fundament og er ment å være retningsgivende for ICJs arbeid fremover i lys av aktuelle utfordringer. Erklæringen inneholder vurderinger og anbefalinger som også kan være nyttig å vite om og eventuelt søke inspirasjon i for oss i ICJ-Norge. Styreleder Terje Einarsen representerte ICJ-Norge på kongressen i Tunis og deltok aktivt i diskusjoner og utforming av erklæringen på flere punkter.

Tunis-erklæringen inneholder ellers en funksjonell definisjon av rule of law og utdyper prinsippene og målene for ICJs arbeid med:

– Independence of Judges and Lawyers

– Accountability and Access to Justice

– Security and the Rule of Law

– Equality and Non-Dicrimination

– Civil Society Space and Fundamental Freedoms

Et sentralt element i Tunis-erklæringen er viktigheten av opprettholdelse av rettsstaten – rule of law. Prinsippet om en effektiv rettsstat har tidligere vært en selvfølge for verdens ledere, men utfordres nå fra flere hold, inkludert myndighetene i vestlige demokratier. Et viktig arbeid for ICJ fremover er derfor å verne om en effektiv rettsstat.
 
Erklæringen finnes her: Tunis Decleration
Share
 

Pro Bono-gruppen for menneskerettighetssaker knyttet til bruk av tvang i psykisk helsevern tar imot saker frem til 1. januar 2020. Etter dette vil det ikke bli tatt inn nye saker. 

Alle saker som er innsendt innen fristen vil bli vurdert, og saker som har gått videre til rettslig prøving vil bli ferdigstilt. Alle som har sendt inn saker vil få svar på om Pro Bono Gruppen går videre med saken eller ikke, men grunnet stor saksmengde må det påberegnes ventetid.

 

Share
 

Rettsstatens siste skanske

On 30/06/2019, in Uncategorized, by Kjersti Ellestad Bull

Innlegget er skrevet av stud. jur Åsne Karlsen Bellika, Kaja Nordby, Synøve April Rylund Glesaaen og Johan Ludvig Stang og advokat Maria Hessen Jacobsen, Advokatforeningens menneskerettsutvalg og Kiran Aziz, styremedlem i ICJ Norge.

Innlegget ble publisert i Klassekampen 22. juni. 

 

Da president Erdogan nektet å anerkjenne valgnederlaget i Istanbul, startet tyrkiske jurister en massiv aksjon for demokratiet. Tidlig om morgenen 16. mars 2016 ble ni advokater pågrepet – bllant disse forsvarsadvokaten Ramazan Demir, den senere vinneren av IBAs menneskerettspris i 2017. Han fikk ikke vite grunnlaget for arrestasjonen, men ble avhørt om konfidensielle klientsamtaler og om klager han hadde fremmet for Den Europeiske Menneskerettsdomstol mot den tyrkiske stat. Først 156 dager senere ble han løslatt. Han er idag tiltalt i mer enn 20 saker, og risikerer over 50 års fengsel.

Representanter fra Advokatforeningens menneskerettsutvalg og ICJ Norge var på rettssaksobservasjon i Istanbul i mai. Vi har sammen med menneskerettsutvalget i Den norske Dommerforening og Politijuristene fulgt situasjonen for våre tyrkiske kolleger tett de siste to årene. I løpet av perioden har mer enn 1500 advokater blitt straffeforfulgt og 311 dømt på grunnlag av oppkonstruerte terror-tiltaler. For dommere og påtalejurister er tallet 636 og økende. Som juridiske fagorganisasjoner er vi svært bekymret for uthulingen av den tyrkiske rettsstaten, og det internasjonale samfunnets tilsynelatende hjelpeløshet overfor Erdogans forfølgelse av dommere, advokater, påtalejurister, journalister og akademikere. Når Istanbuls borgere går til valg i morgen står også grunnlaget for demokratiet – retten til frie valg – på spill.

 

Våre tyrkiske kolleger finner seg ikke i dette angrepet. Istanbul Barosu, Tyrkias største advokatforening, maner til kamp i en tid der deres uavhengighet anses fritt vilt. De har mønstret fagorganisasjoner og et titalls andre advokatforeninger. Med 45.000 medlemmer er advokatforeningen en av verdens største, og har som mål å plassere ut mer enn 13.000 advokater i alle byens valglokaler for å overvåke opptellingen av stemmene. Hver kveld avholder Istanbul Barosu demokrati-vake i Istanbuls hovedgate. De fredfulle markeringene overvåkes av store mengder sivilt politi.

Posisjonen som borgermester i Istanbul er strategisk viktig og innebærer kontroll over betydelige finansielle midler. Erdogan og AKP har holdt posten siden 1994. Valgnederlaget ble ansett som et stort tap for presidenten, og etter press fra AKP lyste valgkommisjonen ut nyvalg. Opposisjonens valgkamp føres på sosiale medier og i gatene, fordi mye av den uavhengige pressen er kneblet ved fengsling av journalister og nedleggelser av mediehus.

Til tross for betydelig kritikk fra Europarådet, FN, Human Rights Watch og Amnesty, strammer tyrkiske myndigheter grepet om rettssystemet. Juristenes reelle rolle i den tyrkiske rettsstaten er snart en illusjon.

 

Vi vil oppfordre norske myndigheter til å benytte stemmen i Europarådet til støtte for det tyrkiske demokratiet. Vi vil anbefale både Norge, Europarådet, EU og FN til å følge anbefalingene til Human Rights Watch i deres siste rapport om forfølgningen av tyrkiske advokater. Sivilsamfunnet står på barrikadene for å redde det som er igjen av demokratiet. Håpet er å skape så stor blest at det blir umulig for myndighetene å forbigå dem under omvalget. Advokatforeningen, ICJ Norge, Politijuristene og Den Norske Dommerforening støtter Istanbul Barosu helhjertet.

 

Share
 

Deltakere på workshopen, lørdag, 25 mai 2019 i Tinghuset, Bergen

Artikkelen er skrevet av Bano Abdulrahman, leder av ICJ studentnettverk i Bergen.

ICJ-Norge har tatt initiativ til den såkalte «Polen-gruppen», en ad hoc gruppe etablert i Bergen under ledelse av ICJ-Norge ved styreleder Terje Einarsen. Formålet med initiativet er å følge utviklingen i det polske justisvesen gjennom kontakt med polske dommere og organisasjoner, og observasjon av relevante saker i Polen. Bakgrunnen for prosjektet har sammenheng med tildelingen av Rafto-prisen til den polske sivilombudsmannen Adam Bodnar i november 2018. Polen-gruppen består foruten Einarsen av dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen, medlem av dommerforeningens menneskerettighetsutvalg Anne Horn, medlem av Advokatforeningens menneskerettsutvalg Maria Hessen Jacobsen, Iver Ørstavik fra Rafto-stiftelsen for menneskerettigheter, førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka som er polsk jurist ved Det juridiske fakultet (UiB) og Bano Abdulrahman, leder av ICJ studentnettverk i Bergen.

Arrangement om dommeres og domstolers uavhengighet i Polen

Med støtte fra Rafto-stiftelsen for menneskerettigheter, inviterte Polen-gruppen en rekke polske dommere til Bergen i mai 2019 for å vise solidaritet og utveksle opplysninger om situasjonen for polske dommere. Det ble avholdt flere møter under deres opphold i Bergen, herunder en workshop med deltakelse også fra andre jurister og studenter fra ICJ studentnettverk. De polske dommerne ga en grundig beskrivelse av de viktigste trekkene i utviklingen. Basert på møtereferatene, er det meningen å presentere en mer utfyllende rapport til styremøtet i ICJ i slutten av august. Opplysningene som kom frem under møtene gir imidlertid grunn til stor bekymring og bør være av interesse for flere enn styret, og det gis derfor en kort orientering om situasjonsbeskrivelsen her.

Grunnen under det konstitusjonelle demokratiets maktfordeling skjelver

Det regjerende nasjonalkonservative, populistiske partiet i Polen, Partiet for lov og rettferdighet – Prawo i Sprawiedliwość (PiS) – siden maktovertakelsen i 2015 har opptrådt systematisk for å svekke domstolenes mulighet til å føre kontroll med den utøvende makt. Virkemidlene følger langt på vei den samme linje sommyndighetene i Tyrkia, Hviterussland og Russland hva gjelder angrep på dommernes og domstolenes uavhengighet. Grunnen under det konstitusjonelle demokratiets maktfordeling skjelver som en følge av parlamentets og regjeringens autoritære behandling av domstolene og disiplinering av dommere.

Disiplinærsaker mot dommere 

Ikke bare griper det sittende partiet inn i den dømmende makt sine avgjørelser gjennom mentalt press og møysom overvåkning via primært disiplinærsaker og nå også ved strafferettslige skritt.  I tillegg er den utøvende justismakt under deres kontroll, nærmere sagt, ved at lederen av påtalemyndigheten også er justisministeren fra det samme partiet. Ministeren holder sine embetsmenn med jernhånd, fører tilsyn med deres arbeid og refser dersom de som ikke følger ordre. Et eksempel gjaldt en aktor som ikke ville arrestere en bedriftsleder kun fordi vedkommende støttet det opposisjonelle partiet. Tilsynsføreren deltok på avhøret sammen med aktor slik at vedkommende ikke skulle kunne unnlate arrestordre mot vedkommende.

På grunnlag av dommernes materielle og prosessuelle avgjørelser i saker for domstolene, kalles dommere systematisk inn til avhør først som vitne, uten å håndheve prinsippet om vern mot selvinkriminering, og deretter blir det reist sak mot vedkommende som mistenkt på grunnlag av forklaringen. Dette utføres av et nyopprettet disiplinærråd. Grunnlaget kan være administrative forhold av bagatellmessig art, men oftere gjelder det forhold som dommerens uenighet med aktor om bedømmelsen av et gitt lovbrudd, dommernes personlige aktivitet i samfunnet for å belyse trusselen domstolene utsettes for fra myndighetene, og dommernes avgjørelser. Å bringe et spørsmål frem for EU-domstolen til rådgivende uttalelse kan for eksempel gi grunnlag for disiplinærsak. Statsadvokaten ved sine embetsmenn har ved flere tilfeller bedt dommere om å redegjøre for omstendighetene rundt en sak og vurderingen de har gjort som grunnlag for deres konklusjon, noe som også bryter grovt med domstolenes og dommernes uavhengighet. Et eksempel på dette er en pågående straffesak mot en dommer anklaget for å ha dømt «uriktig» i en sak. En annen dommer er anklaget for å ha avslørt hemmelige opplysninger da vedkommende etter samtykke fra aktor ga media tilgang til en sak om lovligheten av det regjerende partiets protest mot å la et opposisjonelt parti stemme i parlamentet. Dette gjaldt en sak som allerede var allment kjent i media.

Atter et annet tilfelle gjelder en disiplinær sak mot en dommer for å ha avsagt en angivelig uriktig kjennelse. Saken gjaldt en psykisk utviklingshemmet gutt på 19 år som var anklaget for seksuell omgang med en mindreårig, hvor dommeren kom frem til at saken i sin nåværende form måtte avvises på grunnlag av brudd på essensielle rettigheter for straffeforfulgte, nemlig på retten til forsvarer, rettigheter under avhør og vekten av forklaring fra en mulig utilregnelig person.

Spenning knyttet til det polske valget

Mye kan sies for å illustrere presset polske dommere utsettes for. Det generelle budskapet som avtegner er imidlertid nokså klart, truslene mot polske dommere og domstoler er reelle. Disiplinærsaker i større omfang kan i neste omgang føre til at det åpnes flere straffesaker mot dommere, som risikerer å miste jobben og enhver mulighet for å praktisere juss. Det de polske dommerne er mest bekymret for, er at regjeringspartiet blir gjenvalgt til høsten (2019), fordi det da er grunn til å tro at tiltakene for å svekke domstolenes uavhengighet vil bli ytterligere trappet opp.

Share
 

Justis- og beredskapsdepartementet har hatt ute på høring et forslag til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort.

Styret i ICJ-Norge har ved styremedlemmer Kiran Aziz og Bano Abdulrahman levert en høringsuttalelse til forslaget som gjengis i sin helhet under.


 

Høringsuttalelse – ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring 7.mars med forslag til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort. 

ICJ jobber for å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter. 

Høringssvaret gjelder § 4 i passforskriften hvor det fremgår at begge ørene må være synlige på passbildet. 

I følge ICJ er kravet problematisk i relasjon til grunnleggende rettigheter som religionsfrihet, rett til respekt for privatliv og bevegelsesfrihet. Etter passforskriften § 4 fjerde ledd bokstav a er det som hovedregel ikke tillatt med hodebekledning på fotografiet i passet, og etter bokstav b skal begge ørene være helt synlige. I sjette ledd er det gjort unntak fra bokstav a for personer som av religiøse årsaker bruker hodeplagg, men det fremgår at begge ørene skal være helt synlige. Dette tiltaket rammer kun minoriteter som sikher og muslimer (riktignok ikke alle muslimer). Forskriften vil begrense utøvelse av religionsfriheten for sikher og muslimer hvor hodeplagg representerer en del av deres religiøse identitet. Et passfoto uten hodeplagg gir et uttrykk utad for en persons identitet, som for deres vedkommende ikke stemmer overens med egen identitet. Det er heller ikke tilstrekkelig begrunnet hvorfor forslaget ikke åpner for unntak begrunnet i religiøs overbevisning. 

Ørenes betydning for identifikasjon er antakelig mindre viktig enn det argumenteres for. Det er riktig at det menneskelige øret er ganske så unikt, men til forskjell fra fingeravtrykk og biometrisk ansiktsbilde så er det ytterst lite av denne unike informasjonen om øret som vil fremkomme på et passfoto tatt forfra, slik kravet og praksis er. Kravet om ører på passbildet er ikke avgjørende for å ivareta sikkerhet og identifisering, all den tid det finnes bedre alternativer for identifikasjon av sikkerhetsgrunner. 

Forbud mot bruk av religiøst plagg i det offentlige rom er etter Menneskerettsdomstolens funnet være å strid med religionsfriheten selv om det religiøse plagget til en viss grad virker forstyrrende i en bestemt kontekst. Eksempelvis ble det ikke kjent i strid med funksjonaliteten til en nasjonal domstol at vitner opptrådte med det muslimske hodeplagget.

Det er viktig å påpeke at kun Frankrike i tillegg til Norge som har en slik restriksjon som foreslås innført. Videre nevnes det at FNs menneskerettighetskomité har konkludert med at det franske påbudet om synlige ører ikke er godt nok begrunnet til å kunne forsvare inngrepet i religionsfrihet for de som rammes, og således var et brudd på menneskerettighetene. Når det foreligger en avklaring og en uttalelse fra menneskerettighetskomiteen som trekker i motsatt retning, bør norske myndigheter legge betydelig vekt på dette og ikke bidra til å underminere FNs menneskerettighetskomité. 

I tillegg mener land som USA og Storbritannia, som har høyere eksponering og sikkerhetsrisiko en Norge, at kravet om synlige ører på passbildet er unødvendig gitt dagens teknologiske muligheter. 

Det er heller ikke viet tilstrekkelige oppmerksomhet at forbudet ikke bare vil gjelde pass, men også nasjonalt ID-kort i henhold til § 2-8 i forslaget til forskrift. Dette vil føre til at den nevnte minoriteten i Norge vil måtte la seg avbilde uten religiøse plagg og senere få dette fremvist i mange hverdagslige situasjoner eksempelvis identifisering for utlevering av rekommandert sending på Posten. 

Et relevant element i den europeiske menneskerettsdomstolens forholdsmessighetsvurdering opp mot andre samfunnsmessige hensyn har vært om en tvangsmessig fjerning av hodeplagg i strid med individets personlige tro og religiøse interesse er av rent midlertidig karakter. Å måtte la seg avbilde på et pass eller nasjonalt ID-kort uten det religiøse plagget, og senere få dette bildet fremvist i mange hverdagslige situasjoner vil øke sjansen for at Norge vil kunne bli holdt menneskerettslig ansvarlig.

Forbudet har vidtrekkende konsekvenser, som Justis- og beredskapsdepartementet ikke synes å ha vurdert i særlig grad. Det er noe påfallende at mindre inngripende tiltak er ikke blitt vurdert, noe norske myndigheter er forpliktet til å vurdere i henhold Norges menneskerettighetsforpliktelser. Retten til å bære religiøse plagg er også beskyttet av religionsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven, og gjennom gjennom menneskerettsloven.

Det norske særkravet om synlige ører på bilder til pass og ID-kort innebærer at personer i de aktuelle minoritetsgruppene vil kunne oppfatte det slik at norske myndigheter i realiteten forbyr bruk av religiøse plagg. Dette kan virke diskriminerende, all den tid det gjøres et inngrep som spesielt er følbare for individer som velger å manifestere religionsfriheten. 

Videre kan et slikt tiltak ekskludere en minoritet i samfunnet og medføre ytterligere polarisering. I forarbeidene til revisjon av Grunnloven ble det uttalt at demokratiet ikke er ment å være flertallets rett til å sørge for seg og sitt. Flertallet har en forpliktelse til å ta vare på hele samfunnet, der også svake grupper, mindretall og minoriteter hører hjemme. Derfor ble det uttalt at selv om hensynet til flertallsviljen står sentralt i vårt samfunn, står hensynet til individet og de individuelle rettighetene like sentralt. Når de demokratiske beslutningsorganer treffer sin avgjørelse, må også hensynet til minoriteter og enkeltindivider ivaretas.

Norge er internasjonalt anerkjent som forkjemper for menneskerettigheter. Justis- og beredskapsdepartementet bør ikke å ilegge et påbud som kan medføre at Norge bryter sine forpliktelser, og som uansett bør kunne unngås siden detfremstår som unødvendig. 

Konklusjon 

ICJ-Norge anbefaler at departementet foretar en fornyet vurdering av de forutsetningene som høringsnotatet og forslagene bygger på. De foreslåtte endringene bør ikke gjennomføres før en slik gjennomgang er gjort. 

Med vennlig hilsen 

Styret i ICJ ved Kiran Aziz og Bano Abdulrahman (Styremedlemmer) 

Share
 

Torsdag 11.04 holdt ICJ-Norges fagutvalg for flyktning- og humanitærrett i samarbeid med Tankesmien Agenda paneldebatt om hva Norge bør gjøre med norske IS-krigere og barna deres. Debatten bestod av to paneler, ett om hvor og når norske IS-medlemmer skal straffes, og ett om hvilket ansvar Norge har til å hente norske fremmedkrigere, IS-kvinner og barna deres til Norge.

Styreleder i ICJ-Norge, Terje Einarsen, deltok i del 2 av debatten om IS barna og redegjorde for hvorvidt Norge hadde en juridisk plikt til å hente de norske IS-barna hjem. Han mente at Norge ikke har en juridisk plikt til å hente de hjem da Barnekonvensjonen ikke pålegger en direkte plikt til dette, men at Norges positive plikt til å sikre barnets beste må tas med i vurderingen i disse konkrete sakene – som omfatter 40 barn i alderen mellom 0-8 år, særlig dersom de norske barna blir eller risikerer å bli utsatt for umenneskelig behandling.

Bilder fra arrangementet

Share
 

FN intervenerer i Farida-saken

On 16/04/2019, in flyktning- og humanitærrett, by Sebastian Hegg Mikkelsen

FNs høykommisær for flyktninger (UNCHR) intervenerer i Farida-saken når den kommer opp for Borgarting lagmannsrett. Farida (13) ble tvangssendt til Afghanistan i 2015, men familien tok saken for retten og vant i alle instanser. Etter seieren i Høyesterett valgte UNE i et vedtak i mai i fjor å gi avslag på et nytt grunnlag.

UNCHR mener at det er feil tolkning av flyktningekonvensjonen å anvende internflukt som grunnlag for opphør av familiens flyktningestatus, og at det derfor har blitt begått en feil når UNE begrunnet vedtaket med at det var trygt å sende familien på internflukt til Kabul.

Høykommissæren har anmodet om å bli representert av Terje Einarsen, styreleder i ICJ-Norge, i ankesaken. Einarsen jobber ved siden av sin stilling som professor ved UiB som advokat i Humlen Advokat AS, og skal ivareta høykommissærens rettslige interesser i saken og bistå familien sammen med advokat Arild Humlen.

Saken ble omtalt på TV 2 og kan leses på deres nettsider.

Share
 

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ICJ-NORGE

On 18/03/2019, in Uncategorized, by Sebastian Hegg Mikkelsen

ICJ Norge avholder sitt årsmøte 10. april 2019 kl. 18:30 og alle medlemmer innkalles herved. Dørene åpner litt før slik at årsmøtet kan starte presis. Som vanlig kommer årsmøtet til å bli etterfulgt av et foredrag, vi vil komme tilbake med tema for dette. Vi håper å se mange av våre medlemmer og andre som er interessert i vårt arbeid under årsmøtet denne kvelden.

Tidspunkt for årsmøtet: Onsdag 10. april 2019 kl. 18:30

Sted: Universitetet i Oslo, Domus Academica: Auditorium 6

Agenda for årsmøtet:

  1. Konstituering
  2. Godkjenning av innkalling og saksliste
  3. Valg av ordstyrer, referent og protokollunderskriver
  4. Behandling av årsmelding
  5. Godkjenning av årsregnskap
  6. Vedtektsendring
  7. Fastsetting av kontingent
  8. Orientering om styrets arbeidsprogram for kommende periode
  9. Behandling av eventuelt innkomne forslag
  10. Valg av: styremedlemmer, regnskapsansvarlig og valgkomité

Link til årsmøtedokumentene:

Vel møtt!

Share
 

Forsvarsdepartementet har hatt ute på høring et forslag om ny lov om Etteretningstjenesten.

ICJ-Norge har levert høringsuttalelse. Under gjengis innledningen og hovedpunktene i høringsuttalelsen. Høringsuttalelsen kan i sin helhet leses her:  Høringsinnspill FD ny e-lov ICJ

 


 

Høringsuttalelse – ny lov om etterretningstjenesten

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) viser til Forsvarsdepartementets høring 12. november 2018 med forslag til ny lov om Etterretningstjenesten.

 

Innledning

Det er positivt at Forsvarsdepartementet har lagt opp til en bred debatt om flere av spørsmålene i høringsnotatet. Samtidig er forslaget meget omfattende og komplekst, slik at en høringsfrist på tre måneder gir for liten tid for høringsinstansene til å sette seg inn i, og kommentere på, alle vesentlige sider av forslaget.

Høringsuttalelsen vil, etter en del generelle tema, ta for seg departementets beskrivelse av gjeldende rett på området. Selv om loven nå er foreslått endret, er gjeldende rett et viktig bakteppe for forslaget. Her vil ICJ-Norge også kommentere høringsnotatets redegjørelse for reglene om jurisdiksjon i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene.

Videre vil høringsuttalelsen ta for seg sentrale bestemmelser i forslaget. Strukturen her følger lovforslagets, og de aktuelle bestemmelsene blir kommentert fortløpende. Avslutningsvis vil vi kommentere sentrale deler av forslaget om tilrettelagt innhenting.

Hovedpunkter/sammendrag

Politiets, PSTs og E-tjenestens virkemidler utvikler seg steg for steg. Hvert steg kan fremstå som velbegrunnet, men i det store bildet er det personvernet som taper for andre hensyn. Vi er bekymret for at dette store bilde tapes av syne i en fragmentarisk rettsutvikling. Tilrettelagt innhenting krysser noen prinsipielle grenser, ved at det åpnes for å tillate inngrep i personvernet til store grupper mennesker, uten at det foreligger noen konkret foranledning.

Høringsnotatet til Forsvarsdepartementet tar utgangspunkt i Etterretningstjenestens ønsker og behov, og bærer delvis preg av å gi et etterfølgende hjemmelsgrunnlag for praksis som allerede synes etablert. Det hadde vært mer demokratisk å invitere til en bred prosess om hvilke virkemidler våre folkevalgte ønsker å utstyre tjenesten med. Det ville her vært naturlig å sondre mellom hvilke virkemidler som skal tillates i en militær/mellomstatlig kontekst, og hvilke virkemidler som tjenesten skal ha tilgang til i sin funksjon som Norges sivile utenlandsetterretningstjeneste.

Slik ICJ-Norge ser det har det i nyere tid skjedd en utglidning hvor metoder som før har vært tolerert statene imellom, gradvis har blitt normalisert også overfor enkeltindivider. I en militær og mellomstatlig kontekst gir det mening å samle inn så mye informasjon som mulig, før man søker etter mønstre i denne informasjonen som grunnlag for analyse. Det kan synes som om denne tankegangen har blitt overført relativt ukritisk til de fremvoksende oppgavene etterretningstjenestene har fått i det digitale rom og for kontraterror. Dette på tross av at grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper slår inn vesentlig sterkere når de som overvåkes er sivile uten direkte knytning til f.eks. en statsadministrasjon eller en stats forsvar.

Gjennom Snowden-avsløringene har allmennheten fått innsikt i hvordan signaletteretningslogikken har blitt anvendt på internett, etter hvert som internett har blitt en viktigere og viktigere del av samfunnet. Dette fører til slagord som “collect it all”, som tilsynelatende har vært et motto for amerikansk og britisk signaletterretningsvirksomhet på internett. Lysne II-utvalgets rapport, og i enda større grad i det foreliggende høringsnotatet synes å ta denne utviklingen for gitt. ICJ-Norge mener at det er vesentlig at man i en lovprosess tar inn over seg at dette er en menneskeskapt utvikling, og vurderer om den er akseptabel i og for Norge.

Senere dommer fra EMD, som nylig er brakt inn for domstolens storkammer for behandling, synes å tillate bruk av masseovervåkning innenfor bestemte kriterier, herunder at tiltaket er strengt nødvendig, og er underlagt virksomme kontrollmekanismer. I skrivende stund foreligger imidlertid ikke endelige avgjørelser. Uansett er det hevet over tvil at masseovervåking, er et stort inngrep i personvernet. Vi slutter oss til Datatilsynets standpunkt om at følgene av slikt tiltak, blant annet på den alminnelige samfunnsdebatten (“chilling effect”), samt kildevernet, må utredes langt grundigere. Vi tiltrer derfor tilrådingen om å avvente personvernkommisjonens arbeid, slik at spørsmålet inngår i en mer helhetlig vurdering av personvernets stilling.

I vår høringssvar vil vi vektlegge de kriterier som våre menneskerettslige forpliktelser stiller, dersom man kommer til at masseovervåking, innenfor strenge rammer, kan tillates.

Sentralt i de menneskerettslige kravene til bulkinnhenting er “streng nødvendighet”. Det er myndighetene som har bevisbyrden for at et tiltak som griper inn i personvernet i et så stort omfang er “strengt nødvendig”. ICJ mener at formålene som lovforslaget omfatter et for bredt anlagt, og at det er forsvaret mot digitale trusler som i hovedsak synes nærmere underbygget. Videre mener ICJ at vilkåret om streng nødvendighet må være mer situasjonsbestemt, og innebygges som et kriterium for e-tjenestens tilgang til informasjon hos tilbyderne. Menneskerettighetsstandarden må altså operasjonaliserer bedre i loven og domstolskontrollen.

ICJ mener, som allerede indikert, at formålene som bulkinnhentingen er foreslått brukt til, etter sin art går utover det som kan anses som strengt nødvendig, for eksempel rene utenrikspolitiske behov for etterretning. Det brede formålsgrunnlaget muliggjør også større grad av deling med andre myndigheter, fordi informasjon som også er etterretningsrelevant kan deles i motsetning til overskuddsinformasjon som skal slettes. Vi mener også at forslaget favner for bredt når alle tilbydere av digitale kommunikasjonstjenester pålegges tilretteleggingsplikt, ikke bare de som disponerer grensekryssende fiberkabler. Forslaget opererer også med et forenklet personopplysningsbegrep, som stiller lempeligere krav til anonymisering enn både den tidligere og nye personopplysningsloven.

Hevet over drøftelsen om forholdet til EMK, er det fortsatt et politisk spørsmål som må besvares, nemlig om Norge, som gjerne vil stå i fremste rekke som et liberalt demokrati, behøver å balansere på kanten av hva som er menneskerettslig legitimt (eller over kanten, slik vi mener at forslaget på noen måter er utformet). FNs høykommissiær uttalte i sin årsrapport for 2018:

Many States continue to engage in secret mass surveillance and communications interception, collecting, storing and analysing the data of all users relating to a broad range of means of communication (for example, emails, telephone and video calls, text messages and websites visited). While some States claim that such indiscriminate mass surveillance is necessary to protect national security, this practice is “not permissible under international human rights law, as an individualized necessity and proportionality analysis would not be possible in the context of such measures” (see A/HRC/33/29, para. 58).

 

 

 

 

 

 

 

 

Share
 

Ulovlig Tvangsmedisinering

On 11/02/2019, in psykiatri og rettsvern, by Kjersti Ellestad Bull

Delta i ICJ-Norges underskriftskampanje mot ulovlig tvangsmedisinering ved å trykke “Sign now” i høyremargen på nettsiden. Takk for din deltagelse!


 

Til Regjeringen og Stortinget 

Sivilombudsmannen har i to saker nylig uttalt at tvangsmedisineringspraksis er ulovlig. Lovens vilkår for slik tvang, at det med «stor sannsynlighet» fører til vesentlig positiv behandlingseffekt, tolkes feil. Den prinsipielt viktigste saken gjaldt klage over tvangsvedtak truffet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sivilombudsmannen slo fast at vilkåret krever mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, altså klart mer enn 50 prosent. Fylkesmannen mente at ikke engang sannsynlighetsovervekt kreves. Det var åpenbart uholdbart, og vedtaket ble funnet ulovlig. 

Paulsrud-utvalget slo fast i  NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet at lovens vilkår, som er begrunnet i hensynet til å unngå feilbehandling, ikke etterleves i praksis. Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedgikk at et krav på 50 prosent sannsynlighet eller mer «vil innebære betydelige endringer i behandlingspraksis». 

Lovens krav har i realiteten ikke blitt fulgt siden det ble innført i 1981. Som  det fremgår i ombudsmannens uttalelse,  gjør ikke kunnskapsgrunnlaget for  anti-psykotisk medisin  det  mulig å forutsi stor sannsynlighet for kvalifisert positiv effekt. Psykiatrien har i stedet forsøkt seg frem, håpet det beste, og  sannsynligvis  skadet mange flere enn det mindretall  som er hjulpet. Denne ulovlige praksisen har rammet tusenvis av pasienter, pågår fremdeles og er også menneskerettsstridig. 

Myndighetene må omgående ta skritt for å bringe praksisen til opphør.  Like selvfølgelig må ofrene få kompensasjon for ulovlighetene. Ombudsmannen har bedt fylkesmannen vurdere  hvordan det kan bøtes  på den urett som er begått mot pasienten.  Siden det dreier seg et stort antall lovbrudd må et utvalg oppnevnes for å kartlegge omfanget av de lovbrudd som er begått gjennom årene, og vurdere hvordan de pasientene dette har gått ut over, skal få oppreisning for overgrepene.  

 

Sivilombudsmannen (2017/3156) Fylkesmannen i Oslo og Akershus:  https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/fylkesmannens-vedtak-om-tvangsmedisinering-krav-om-stor-sannsynlighet-for-vesentlig-positiv-effekt-og-enkelte-andre-vilkar/ 

Sivilombudsmannen (2017/543) Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder:  https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/tvangsmedisinering-saerlig-om-kravet-til-stor-sannsynlighet-for-positiv-effekt/ 

Share