ICJ-Norge

“Hvordan veies hensynet til menneskerettigheter mot hensynet til klima og miljø?”

Sted: Zoom webinar – Link til seminar her:
Tidspunkt: tirsdag 8. juni klokken 17.30-19.30

Påmelding gjennom skjema:

Målsettingene fastsatt i Parisavtalen er en av de viktigste prioriteringene i den nasjonale handlingsplanen for Norge. Men hva skjer dersom utbygging av grønne prosjekter og utslippsfri energi fører til brudd på menneskerettigheter? Hvilket ansvar har norske bedrifter som er sentrale i det grønne skiftet? 

ICJ inviterer til sitt årlige seminar om virksomheters menneskerettighetsansvar. I år vil vi særlig fokusere på hvordan hensynet til klima og miljø balanseres mot menneskerettigheter. Hva skjer når konsesjoner gitt som en del av ‘det grønne skiftet’ viser seg å ha negativ påvirkning på urfolks rettigheter? Hvordan ivaretas hensynet til menneskerettigheter under presset fra det grønne skiftet? Hvilke hensyn må ‘grønne bedrifter’ ta, og hvor langt må de strekke seg? Kan EUs taksonomi spille en rolle? 

For å belyse disse, og tilknyttede spørsmål, har vi invitert to erfarne advokater til å prosedere et fiktivt faktum om temaet. I stedet for en dommeravgjørelse, vil et panel bestående av representanter fra næringslivet, FNs Ekspertmekanisme for urfolks rettigheter og Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv diskutere problemstillinger som prosedyrene har satt på spissen.

Panelet består av:

Cathrine Halsaa
Sekretariatsleder ved OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv 

Sidsela Viken Nyebak
Vice President og leder for Corporate Sustainability hos Statkraft

Láilá Susanne Vars
Leder for FNs ekspertmekanisme for urfolks rettigheter

Elise Johansen
Professor ved Norsk Senter for havrett, Norges Arktiske Universitet, og Specialist Counsel i Wikborg Rein

Cathrine Hambro
Wahl-Larsen Advokatfirma

Henrik Vaaler
Regjeringsadvokaten

Kiran Aziz
KLP Kapitalforvaltning

Under følger opplysninger om tvisten:

I høringssvar til Domstolkommisjonens rapport tar ICJ-Norge til orde for at kommisjonen burde gått enda lenger i sine forslag for å sikre uavhengige domstoler. 

ICJ-Norge har kommentert utvalgte kapitler i Domstolkommisjonens delutredning fra september 2020: «Den tredje statsmakt – Domstolene i endring».  Kommisjonen har gjort et grundig og viktig arbeid, og ICJ-Norge er positive til mange av forslaget som er fremmet i rapporten. Kommisjonen har identifisert mange utfordringer domstolene i Norge står overfor som er undergitt gode og nyanserte drøftelser.

Likevel mener vi drøftelsene flere steder ikke er blitt fulgt opp med forslag som tilfredsstillende svarer på utfordringene som presenteres. Dette gjelder særlig for ordningen med dommerutnevnelser.

ICJ-Norge mener at kommisjonen ikke går langt nok i å la domstolenes uavhengighet være det sentrale og styrende hensynet ved vurderingene av ordningen for dommerutnevninger. Blant annet foreslår kommisjonen at dommere fortsatt skal utnevnes av regjeringen, i strid med anbefalingen fra Europarådets minisertkomité. Begrunnelsen om at dette har fungert godt i praksis er etter vårt syn for lite prinsipiell. Vi mener at dommere bør utnevnes av et organ uavhengig av regjeringen.

ICJ-Norge mener også at domstolleders innflytelse på ansettelsesprosessen bør begrenses sammenlignet med dagens ordning. Slik ordningen praktiseres i dag deltar domstolleder på intervjuer og gir en skriftlig uttalelse med rangering av søkerne. De siste fem årene har Innstillingsrådet fulgt domstollederens forslag i 92 prosent av innstillingene. Dette mener vi viser at domstollederen har en for stor innflytelse på utnevningene, noe kommisjonens forslag ikke imøtekommer. Deler av ICJs høringssvar på dette punktet er sitert i Rett24.

I høringsuttalelsen uttaler ICJ-Norge seg også om blant annet finansiering av domstolene, domstolenes forhold til forvaltningen, midlertidige dommere, spesialisering og den sentrale administrasjonen av domstolene. Høringsuttalelsen kan leses i sin helhet her:

I et åpent brev til Utenriksministeren uttrykker ICJ-Norge sammen med Ad-hoc gruppen for Polen, bekymring for nedbyggingen av rettsstaten i Polen. Vi mener Norge må legge fortsatt diplomatisk press på Polen for å stoppe den pågående nedbyggingen av retts­staten i landet, særlig med hensyn til domstolenes uavhengighet og brudd på EØS-avtalens forutsetninger om rettssikkerhet.

Ad-Hoc gruppen for Polen består av representanter fra Den Norske Dommerforening, Advokatforeningen med støtte fra Raftostiftelsen Rafto Stiftelsen, Den norske Helsingsforskomité og Human Rights House Foundation.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ved sjefsanklager Fatou Bensouda kunngjorde 3. mars at domstolen har innledet etterforskning av angivelige krigsforbrytelser begått på Vestbredden, inkl Øst-Jerusalem og Gazastripen. ICJ-Norge mener Norge aktivt må støtte ICC sin beslutning.

Les brevet i sin helhet:

ICJ Norge har levert høringuttalelse i forbindelse med Justis- og beredskapsdepartementets forslag til endringer i straffegjennomføringsloven. Høringsuttalelsen er utarbeidet av ICJ-Norges fagutvalg for dommeres, advokaters og påtalejuristers uavhengighet.

Forslaget omfatter regler om straffegjennomføring ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom eller annen ekstraordinær og alvorlig hendelse.

Overordnet mener ICJ-Norge at behovet for å gjøre de midlertidige reglene knyttet til covid-19-pandemien permanente ikke er godt nok begrunnet. For ekstraordinære og alvorlige hendelser mener vi det er
tilstrekkelig hjemmel i nødretten til å innføre nødvendige midlertidige tiltak. Behovene som følger av pandemisituasjonen er tilstrekkelig – og etter vårt syn best – ivaretatt gjennom midlertidig lovgivning
slik som allerede er innført.

I lys av bruken av isolasjon i norske fengsler gjennom flere år, samt bruken under de midlertidige reglene, mener ICJ det er betenkelig å gjøre slike betydelige inngrep i grunnleggende menneskerettigheter permanente. Vi vil derfor anbefale at man ikke går videre med lovforslaget. I hvert fall mener vi det er uhensiktsmessig å innføre permanente regler om ekstraordinære situasjoner når man står midt i en slik situasjon. ICJ mener derfor at lovarbeidet i det minste må utsettes til etter pandemi-situasjonen er over, slik at man kan ta i bruk de samlede erfaringer til å utforme best mulig regler for fremtiden. Da kan man også bruke tilstrekkelig tid til utredning og høring.

Justis- og beredskapsdepartementet har på høring et forslag om endringer i smittevernloven, hvor det foreslås et hjemmelsgrunnlag for portforbud som smitteverntiltak under covid-19-pandemien. ICJ-Norge støtter ikke forslaget.

ICJ-Norge mener behovet for en hjemmel til å innføre portforbud ikke har en tilstrekkelig medisinskfaglig og samfunnsmessig begrunnelse. Samtidig kan adgangen til å innføre så inngripende tiltak som portforbud sette en uheldig presedens for hva som anses akseptabelt at myndighetene iverksetter overfor egne borgere, uten at det er strengt nødvendig. ICJ-Norge mener derfor at kompetansen til å iverksette så drastiske tiltak som portforbud fremdeles bør ligge til Stortinget, og ikke delegeres til den utøvende makt.

Høringssvaret fra ICJ-Norge kan leses i sin helhet her.

ICJ-Norge ønsker å stille et gjennomgående spørsmål knyttet til begrunnelsene for smitteverntiltakene iverksatt under koronapandemien.

ICJ-Norge stiller seg i utgangspunktet kritisk spørrende til forekomsten av manglende eller kortfattet begrunnelse, og fraværet av skriftlighet i de offentlig tilgjengelige begrunnelsene for inngrepene. Det går
på bekostning av åpenhet om og etterfølgende kontroll av de vurderinger som begrunner tiltakene/inngrepene. Vi ønsker særlig å stille spørsmål om det foreligger begrunnelser som viser at et tiltak/inngrep er nødvendig og forholdsmessig. ICJ-Norge mener at det er av stor viktighet at lovavdelingen klargjør hvilket ansvar som påhviler norske myndigheter før det iverksettes tiltak som samtidig utgjør inngrep i borgernes rettigheter og friheter.

I notatet redegjøres det nærmere for de punktene vi anser som særlig kritiske ved norske myndigheters gjennomføring av smittevernstiltakene i Norge og hvilke konkrete spørsmål vi ønsker svar på fra lovavdelingen i justisdepartementet i den forbindelse.

Vi i den norske avdelingen av den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) sitt fagutvalg for miljø- og klimasaker har undersøkt Norges implementering av Århuskonvensjonen.

Den tredje delen av Århuskonvensjonen sier at vi har rett til å få prøvd beslutninger som har virkning for miljøet av et kompetent overprøvingsorgan uten at dette er «uoverkommelig dyrt». Vår klare konklusjon er at Norge er langt unna å oppfylle kravene i Århuskonvensjonen når det kommer til prøving av miljøsaker. Vi mener at bruddene er grove.

ICJ er en uavhengig, internasjonal organisasjon (NGO) med sekretariat i Genève, stiftet i 1952. Kommisjonens målsetting er å fremme og beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, herunder styrke individets grunnleggende rettigheter og friheter og fremme domstolsvesenets og advokatyrkets uavhengighet og alle staters gjennomføring av internasjonale standarder.

Her har du et eksemplar av rapporten. Vi håper du vil like den, og at du vil bidra til å få fokus på dette grunnleggende problemet i den norske miljøretten.

https://issuu.com/deninternasjonalejuristkommisjon-norge/docs/icj-rapport_print?fbclid=IwAR18oAbVeCk2y7hQJnr_YZD95MAxc9gLmD8y9FEACANyyHzBfmpwQAh1r28

ICJ Norge leverte den 20. november høringsuttalelse vedrørende rettshjelputvalgets
utredning om forslag til ny lov om rettshjelp .

ICJ-Norge er positive til at Justis- og beredskapsdepartementet har fremlagt forslag til ny rettshjelplov, og vil fremheve utvalgets grundige arbeid. ICJ-Norge mener at forslaget i all hovedsak vil bidra til en bedre løsning enn dagens rettshjelpsordning.

Det knyttes særlige merknader til de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, rettshjelp utenfor de prioriterte områdene, samt barnevernssaker

. Endelig, hvorfor ikke rettshjelpsordningen er kommentert i lys av Århuskonvensjonen.

ICJ vil understreke viktigheten av dette initiativ fra Stortingets side, særlig sett i lys av de mange og alvorlige rettssikkerhetsproblemer barnevernsystemet, slik det i dag fungerer, er beheftet med. De mange barnevernssaker som er tatt opp til realitetsbehandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) og de fellende dommer som denne domstolen så langt har avsagt, bekrefter alvorlige systemsvakheter.

ICJ anser det som viktig at ekspertutvalgets mandat ikke utformes for bredt og omfattende, men tvert imot spisses slik at hovedfokus på nettopp rettssikkerhetsdimensjonen blir ivaretatt. Vi viser til at det foreligger en rekke nyere utredninger som belyser situasjonen i norsk barnevern, jf. oversikten som
vedlegges denne henvendelsen. Samlet gir rapportene et grundig og oppdatert kunnskapsgrunnlag om tilstanden og utfordringer i norsk barnevern.

Ekspertutvalget slipper dermed å utrede disse forhold på nytt, men kan bruke den foreliggende informasjonen, i systematisert versjon, som grunnlag for å vurdere rettssikkerheten i dagens barnevern, og hvordan denne kan forbedres. ICJ mener det er nødvendig, gjennom det arbeidet som Stortinget nå har bedt om, å tydeliggjøre hva kravet til forsvarlig rettssikkerhet innebærer. Det samme gjelder hvilket ansvar som hviler på både de ansatte i barneverntjenesten og beslutnings- og kontrollapparatet om å etterleve de relevante bestemmelser i Grunnloven og Menneskerettsloven av 1999

Makten i barnevernet utøves på flere forvaltningsnivåer. Det er derfor også nødvendig å vurdere hvilke endringer som kreves på systemnivå for å oppnå forsvarlig rettssikkerhet. I praksis betyr dette at hele beslutningssystemet, med kontroll, tilsyn og klageordninger også må gjennomgås.

ICJ Norge er kjent med at forslag til ny barnevernlov er under forberedelse med sikte på antatt behandling i Stortinget våren 2021. Både de foreliggende EMD-dommene og det store antall saker mot Norge som ligger til behandling i domstolen, understreker de betydelige rettssikkerhetsutfordringer norsk barnevern står overfor. ICJ vil derfor sterkt anbefale at forslag til ny barnevernlov ses i sammenheng med det aktuelles rettssikkerhetsutvalgets arbeid. ICJ Norge anbefaler på denne bakgrunn at Regjeringen ikke fremlegger noe forslag til ny barnevernlov før arbeidet i ekspertutvalget som skal gjennomgå rettssikkerheten i barnevernet er fullført, slik at forslag og vurderinger fra utvalget kan inkluderes i en ny lov.

ICJ Norges syn er at Norge bør ratifisere Kampala-tillegget i Roma-vedtektene om straffeforfølgelse av folkerettsstridig angrepskrig ved Den Internasjonale Straffedomstolen i Haag (ICC) og kriminalisere folkerettsstridig angrepskrig i den norske straffeloven.

I hovedsak kan ICJ-Norge også slutte seg til den begrunnelse som er gitt for forslagene i Dokument 8:63 S (2019-2020).

I denne sammenheng betones særlig at folkerettsstridig angrepskrig er en folkerettslig forbrytelse som må motarbeides, samt at ratifikasjon og kriminalisering er til Norges fordel

.

Les høringsuttalelsen og fagartikkel om tema skrevet av Terje Einarsen, professor i folkerett (UiB) og styreleder i ICJ Norge.

Finansdepartementet har på høring NOU 2020:7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond, som gjennomgår og kommer med forslag til endring av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland. ICJ-Norge har ved fagutvalget for flyktning- og humanitærrett levert et høringssvar hvor vi kommer med bemerkninger til atferdskriteriumet knyttet til selskapers salg av våpen

.

Oppsummert er det ICJ-Norge sitt syn at retningslinjene burde bli knyttet tettere opp mot folkeretten for å gjøre dem tydeligere, mer forutsigbare og uavhengig av rådende politiske interesser.

ICJ-Norge leverte 30. september høringssvar til rapportering om norsk gjennomføring av Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet. Høringssvaret er utarbeidet av ICJ Norge sitt fagutvalg for klima- og miljøspørsmål.

Høringssvaret knytter merknader til implementering av artikkel 9 nr. 4 og 5

. og især retten til prøving som ikke skal være uoverkommelig dyr på side 26 – 28. ICJ-Norge er av den oppfatning at departementet her tegner et bilde av Norges oppfyllelse av en sentral del av Århuskonvensjonen som er grovt misvisende.

Les høringssvaret her:

Terje Einarsen deltok på Debatten om Moria og Dublin-avtalen. Sendingen ble sendt 17

. september på NRK. Følg linken for å se programmet: https://tv.nrk.no/se?v=NNFA51091720

ICJ-Norge ved Unni Kolsrud deltok på NGO-forum. Vedlagt følger vårt innspill der menneskerettighetssituasjonen i Jammu og Kashmir fremheves

. Teksten er skrevet av Kiran Aziz, styremedlem i ICJ-Norge.

Skrevet av Terje Einarsen (styreleder i ICJ-Norge), Mads Harlem (fagutvalgsleder i ICJ-Norge) og Juni Solbrække (daglig leder i ICJ-Norge)

Den 8. september brente Moria-leiren med 13.000 flyktninger ned til grunnen. Det forelå da et alvorlig utbrudd av Covid-19, hvor 35 personer hadde fått påvist sykdom og ble holdt innestengt i leiren av greske myndigheter. Mange andre kunne være smittet

. Den 9. september meldte gresk presse at greske myndigheter ville ta i bruk skip for å evakuere flyktninger fra Lesvos, mens 408 enslige mindreårige asylsøkere ville bli overført til fastlandet. I mellomtiden er flyktningene sperret inne på et område utenfor leiren. 

Det vi må kunne forvente, er at alle asylsøkere og flyktninger på Lesvos nå blir evakuert til trygge steder, slik Leger uten grenser krever. Norske og andre europeiske myndigheter burde samarbeide med greske myndigheter om en slik evakuering i tråd med hva ICJ-Norge lenge har foreslått.

Situasjonen for flyktningene på de greske øyer har lenge vært holdt bevisst ille for å virke til skrekk og advarsel. Europeiske lands myndigheter ser gjennom fingrene på brudd på menneskerettighetene, for eksempel systematisk refoulement av asylsøkere ved greske myndigheter til sjøs, men bidrar også gjennom EU med omfattende finansiering av tortur, drap og andre overgrep mot asylsøkere ved libyske myndigheter og sine kontroversielle kystvaktskip som ledd i en omforent plan for å hindre asylsøkere fra å nå Europa.  

Gjennom sommeren 2020 har det blitt enda klarere enn før at det begås alvorlige brudd på menneskerettighetene og straffbare handlinger mot asylsøkere i Middelhavet, særlig av greske og libyske myndigheter. Terje Einarsen skrev i sommer en artikkel i VG om menneskesmugling og myndighetsforbrytelser i Middelhavet.  

De humanitære lidelsene som vi nå ser på de greske øyene, er en varslet katastrofe. Den siste utviklingen bør derfor ikke overraske noen europeiske land, heller ikke Norge. ICJ-Norge har over en lang periode tatt til orde for ulike løsninger til hvordan vi kunne avhjelpe situasjonen for asylsøkerne på de greske øyene:  

• ICJ-Norge har siden våren 2020 tatt til orde for evakuering av asylsøkere og flyktninger truet av Covid-19 og umenneskelig behandling i overfylte flyktningleire på de greske øyer. Vi har ment at situasjonen kunne takles gjennom et konstruktivt samarbeid mellom greske myndigheter, FN, EU, skipsfartsnæringen og myndigheter i europeiske land som ikke er så avvisende til tanken om et visst felles ansvar for flyktninger på europeisk jord. For dette formålet utarbeidet ICJ-Norge også utkast til en mulig plan for et slikt samarbeid og publiserte hovedtrekkene i en artikkel i Dagbladet ved blant andre Juni Solbrække og Mads Harlem. 

• Vi sendte et brev til den norske regjeringen med anmodning om å ta et internasjonalt initiativ i denne retning. ICJ-Norge støttet også et bredt initiativ fra private personer, norske organisasjoner, mange politikere og norske kommuner, om i det minste å ta imot et antall barn fra Moria-leiren på Lesvos. Blant annet holdt daglig leder i ICJ-Norge, Juni Solbrække, en appell utenfor Stortinget.  

• Svaret fra regjeringen til ICJ-Norge kom 3. juni 2020, der regjeringen gjorde det klart at regjeringen ikke ville bidra til noen snarlig evakuering av flyktninger fra de greske øyer.  

• ICJ-Norge fortsatte likevel å støtte UNICEF Norge og andre organisasjoner i den smalere saken om barn fra Moria. Før et dok. 8-forslag om dette kom til avstemning i Stortinget, bestemte Regjeringen til slutt at Norge skulle motta et begrenset antall barn eller barnefamilier dersom visse betingelser knyttet til andre lands innsats først ville bli innfridd.  
•  

Frivillige organisasjoner og mange enkeltpersoner gjør et viktig menneskerettslig og humanitært arbeid, både når det gjelder redning til sjøs og i leire på de greske øyer. Den kjente gatekunstneren Banksy har nylig finansiert et nytt privat redningsskip, M.V . Michel. Norske Ocean Viking har lenge gjort en stor innsats, og er tidligere omtalt i en ICJ-støttet artikkel av Bano Abdulrahman og Terje Einarsen om flaggstatens mulige ansvar ved slike redninger. En rekke norske hjelpearbeidere har gjort et viktig, frivillig humanitært arbeid i Hellas, særlig i Moria-leiren.  

Flyktninger i mange land i verden lever under svært vanskelige og til dels umenneskelige forhold. Det er likevel ikke noen unnskyldning for greske og andre europeiske lands myndigheters tafatte holdning til et lenge varslet utbrudd av Covid-19 i Moria-leiren og den prekære situasjonen der.  

Norske myndigheter har nå varslet at Norge vil ta imot 50 asylsøkere fra Moria-leiren. Dette er åpenbart et beskjedent bidrag som kommer veldig sent, i likhet med annen europeisk innsats til fordel for flyktninger i Middelhavet for øvrig.  

Men Norge, som et kommende medlem av Sikkerhetsrådet, kan fortsatt ta et politisk initiativ med henblikk på et bredt globalt og europeisk samarbeid om beskyttelse og mottak av mennesker på flukt i og ved Middelhavet. Et ensidig fokus på europeisk grensekontroll og motarbeidelse av retten til å flykte fra forfølgelse og krig, er ikke bærekraftig. Det setter menneskerettighetene i brann og tvinger frem et kunstig skarpt skille mellom oss og dem. 

Det kreves istedenfor balanserte, langsiktige løsninger hvor nøkkelen er et mer intensivt og forpliktende internasjonalt samarbeid basert på FNs, Europarådets og EUs erklærte verdigrunnlag. ICJ-Norge vil fortsette å tilby vår ekspertise i dette arbeidet.  

Skrevet av Kiran Aziz, styremedlem i ICJ-Norge

De store advokatfirmaene må forstå at det er mangfold i bredere forstand som bidrar til høyere verdiskapning. I advokatbransjen har diskusjonen om mangfold stort sett vært begrenset til kjønn.

Den siste tiden har vi sett et prisverdig fokus på fravær av mangfold i advokatbransjen. Det viser seg at fire prosent av advokatfullmektiger ved 15 av de store forretningsjusfirmaene har ikke-vestlig etternavn.

Dette funnet er ikke oppløftende lesning for advokatbransjen og jusstudenter med minoritetsbakgrunn som ønsker å søke seg til de store forretningsjusfirmaene.  Når representasjonen er så lav – vil det være en lang vei før mangfold kan gjenspeiles i partnerskapet.

Advokatvirksomhet er forretningsdrift og hvor man er avhengig av klienter og inntekter. Mangfold er viktig i den sammenheng, og forretningsmessige fordeler er mange ifølge omfattende internasjonal forskning. Et bredt sammensetning av team henger ofte sammen med bedre finansielle resultater som følge av kreativ tenkning og innovasjonen. 

De store advokatfirmaene bistår en stor andel av utenlandske klienter og norske selskaper med global virksomhet. Forretningskultur, forventinger til leveranse og service og den sosiale kompetansen er noen områder hvor folk med ulik bakgrunn er nødvending. Å ha team som forstår seg på klientene i tillegg til det faglige bidrar til den beste rådgivningen. 

Næringslivet og spesielt investorer har forventninger til økt mangfold slik at en bred sammensetning av advokatteam kan gi et positivt omdømme enn mer homogene team.

Videre har selskaper som Equinor og DNB har tidligere tatt til orde for endringer i den norske advokatbransjen for å sikre større mangfold gjennom sine innkjøpsprosesser.

Det er flere av de store firmaene som erkjenner at de er langt fra mål.  Det er kun 8,6 prosent av studentene med innvandrerbakgrunn på jussen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Av disse er det antakelig ikke alle som ønsker seg til de store firmaene og ikke alle som kvalifiserer seg heller. Da står man igjen med en liten andel som det kan bli stor konkurranse om. 

Advokatfirmaene må forstå at hvis de ønsker økt mangfold, vil det kreves en innsats og ikke noe som vil løse av seg selv. Her kommer noen råd på veien. 

• Tydelig lederskap. Ha målsetning om økt etnisk mangfold forankret i alle ledd av ledelsen og kommuniser det. 
• Mangfold i alle ledd. Ha konkrete mål for etnisk mangfold på ulike nivåer
• Ta en runde på forutinntatthet og ubevisste holdninger blant partnerne og de som er ansvarlige for rekrutteringen. 
• Aktiv rekruttering. Ha en bred sammensetning ved rekruttering til traineeordning da det kan sikre talenter i det lange løp. Våge å rekrutter de som er utenfor «boksen» i tillegg til meritter
• Holdningsarbeid. Skap en kultur der folk kan være annerledes

  cardiomyopathythe time) Most times What is sildenafil citrate?.

  . Kan være så enkelt som å ikke påpeke hvor «godt» norsk jusstudentene snakker når de er norskfødte og har bodd i Norge hele sitt liv.
• Skap rollemodeller. Talenter med annen etnisk bakgrunn bør dyrkes slik at de kan være rollemodeller.

Verden rundt oss fortsetter å endre seg raskt, og på måter det er vanskelig å forutse. Det som er sikkert, at vi må forholde oss til nye forretningsmodeller selv i advokatbransjen som er konservativ. 

Den digitale transformasjonen, og økende grad av kompleksitet stiller krav om nye egenskaper og endrer naturen av å gi rådgivning og måten å fatte beslutninger på.

Advokatfirmaene må gjenspeile disse endringene slik at de er relevante for fremtiden med kloke hoder og variert bakgrunn.

ICJ-Norge sendte i april et brev til statsministeren og utenriksminsteren med ønske om evakuering av flyktningene i Hellas i lys av den pågående Covid-19-situasjonen, samt med forslag til handlingsplan. Den 3. juni mottok ICJ-Norge svar fra regjeringen ved statssekretær Hilde Barstad i justis- og beredskapsdepartementet, som i korthet uttrykker at regjeringen ikke vil foreta en snarlig evakuering av flyktninger fra de greske øyene.

Evakuering av flyktningene fra Moria og de andre flyktningleirene er noe ICJ-Norge fortsetter å støtte aktivt. I juni deltok vi på markeringen utenfor Stortinget hvor vi holdt appell som oppfordrer til evakuering av de 6007 barna i Moria. Appellen kan leses i sin helhet her.

UNICEF Norge har nå skrevet et åpent brev til statsministeren som oppfordrer til relokalisering av sårbare barn på de greske øyer

. EU-kommisjonen har utarbeidet en relokaliseringsprosedyre for enslige mindreårige og mindreårige med alvorlige medisinske tilstander, og flere andre europeiske land har allerede startet arbeidet med relokalisering av flyktninger i Hellas. ICJ-Norge støtter dette brevet og arbeidet med relokalisering og vi vedlegger brevet i sin helhet under.

---

Åpent brev til statsministeren: Et ønske til Norge som nytt medlem i Sikkerhetsrådet

Kjære Erna Solberg,

UNICEF Norge ønsker å gratulere Norge med å nylig å ha bli valgt inn som nytt medlem i FNs sikkerhetsråd. Selv om sommerferien nå er i gang, vil vi komme med et ønske til det nye medlemmet: 

UNICEF Norge ber den norske regjeringen om å markere tilliten fra verdenssamfunnet, med umiddelbart å bidra i relokaliseringen av sårbare barn fra Hellas. 

I den offisielle kampanjen for å komme inn i Sikkerhetsrådet, har det gang på gang blitt sagt at Norge vil bidra til å styrke internasjonalt samarbeid og fremme folkeretten. Ved å relokalisere barn fra Hellas, vil Norge gjennom handling vise at dette er mer enn store ord for å sikre en plass. Norge kan nå vise at det er et land som står ved sine forpliktelser. 

INTERNASJONALT SAMARBEID OG FOLKERETTEN I PRAKSIS 

Hellas har spurt Norge om hjelp for å håndtere den humanitære katastrofen som utspiller seg blant flyktningene i landet. Greske myndigheter makter rett og slett ikke å gi menneskene som søker asyl i landet, den behandlingen de etter folkeretten har forpliktelse seg til. Dette rammer hardest de mest sårbare; nemlig barna. 

FNs barnekonvensjon er en del av folkeretten og gjelde r alle barn, uansett hvor de kommer fra  eller  hvem de er. Fordi barn på flukt er særlig sårbare, har FNs barnekonvensjon en egen artikkel som sier at disse barna har rett til beskyttelse og humanitær hjelp, i tråd med internasjonale forpliktelser.  Et barn er først og fremst et barn, og uavhengig av om det er statsløst, udokumentert, asylsøkende, flyktning eller migrant,  har det krav på å få sin rettslige status avklart, på å bli beskyttet mot overgrep, rett på utdanning og på å overleve .  Hellas har, som Norge, ratifisert FNs barnekonvensjon, og er forpliktet til å sikre asylsøkende barn sine grunnleggende rettigheter. 

Dessverre makter ikke greske myndigheter  alene å  oppfylle sine folkerettslige forpliktelser og rettighetene til de asylsøkende barna som lever i Hellas. 

SOMMERFERIE ER INGEN HINDRING FOR HANDLING 

For å bidra til en felleseuropeisk løsning på utfordringen Hellas står overfor, har EU-kommisjonen utarbeidet en prosedyre for frivillig relokalisering av enslige mindreårige og mindreårige med alvorlige medisinske tilstander eller andre sårbarheter. Prosedyren sikrer et felles system for relokalisering, som sikrer rettighetene til barna som flyttes og interessene til landene som tar imot. EU-kommisjonen og EU-byråer, UNICEF, Høykommissæren for flyktninger og den internasjonale organisasjonen for migrasjon har alle vært involvert for å kvalitetssikre dette systemet. 

Til tross for at Europa har sommerferie, har både Portugal og Finland denne uken relokalisert barn fra de greske øyene. Fra før har Tyskland, Irland og Luxemburg gjort det samme, mens Belgia, Frankrike, Litauen og Slovenia skal planlegge med å ta imot barn i løpet av de neste ukene. Det er mulig! 

Relokaliseringsprosedyren og landene som har sluttet seg til denne, viser internasjonalt samarbeid i praksis, og UNICEF Norge oppfordrer norske myndigheter på det sterkeste til å gjøre det samme.  

Det er verdt å feire at Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd etter en kampanje som fremhever internasjonalt samarbeid og folkeretten. Før Norge går inn i sommerferien, ber vi statsministeren om å sikre at arbeidet med å relokalisere barn fra Hellas ikke settes på vent, men blir det første eksempelet på at Norge er et medlem av Sikkerhetsrådet som leder an i arbeidet for et verdenssamfunn preget av fellesskap og solidaritet. 

Camilla Viken 

Generalsekretær, UNICEF Norge