Geir Kjell Andersland, leder av fagutvalget for barns rettigheter, har skrevet et debattinnlegg hvor han tar til orde for å erstatte UNE med en egen forvaltningsdomstol. Innlegget er opprinnelig publisert i Aftenposten.
Utlendingsnemndas (UNE) avslag på Mustafa Hasans søknad om oppholdstillatelse i Norge er erklært ugyldig av Oslo tingrett grunnet grove saksbehandlingsfeil. UNEs vedtak lider av mangelfulle og utilstrekkelige vurderinger.
Dommen er avsagt med dissens (2-1), men mindretallets begrunnelse er bare et ekko av UNEs vurderinger og rammes i praksis av flertallets knusende kritikk.
Mustafa Hasan, 18 år, har bodd i Norge fra han var seks år. Familien mistet sin oppholdstillatelse fordi moren hadde oppgitt uriktig nasjonalitet. Hun har forlatt Norge.
Hasan sendte egen søknad om opphold i juni 2018 begrunnet i «sterke menneskelige hensyn» og «særlig tilknytning til riket». Han har gått på norsk skole hele tiden, og han er godt integrert når det gjelder språk, skolegang og sosial omgang. Søknaden ble avslått i november 2020 og avslaget bekreftet 2. mars i år.
Underlig ukyndig
Tingretten uttalte at Hasans mangeårige botid og tilknytning til Norge gjennom oppveksten ikke var tilstrekkelig vurdert og vektlagt. Det forelå heller «ingen nærmere vurdering av det faktum at saksbehandlingstiden har vært lang», og at «Mustafa ble myndig før UNE fattet sitt vedtak».
Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Jo sterkere barnets tilknytning er, desto svakere står de politisk viktige innvandringsregulerende hensyn. Det er ingen tvil om Hasans sterke tilknytning til Norge. Men UNE mente at sterke menneskelige hensyn ikke lenger forelå fordi han hadde fylt 18 år. Formelt er han da ikke et barn.
Høyesterett har derimot fastslått «at den tilknytning barnet har fått ved å vokse opp her, kan ikke anses å ha bortfalt i det øyeblikk myndighetsalder inntrer.» Høyesterett konstaterer at den tilknytningen som er opparbeidet før man fyller 18 år, ikke forsvinner ved at man blir 18 år. Dette er både sunn fornuft og god jus, men underlig ukyndig av UNE.
Den største trusselen
Mustafa-saken har skapt stor oppmerksomhet. Samtidig har et høringsbrev om forslag til endringer i UNEs saksbehandlingsregler som Justisdepartementet sendte ut i april, passert under radaren. Fristen går ut 15. august.
Særdomstolsutvalget, som jeg var en del av, foreslo i 2017 viktige endringer i UNEs prosess. Viktigst var utvidet rett til muntlige behandlinger og større muligheter for søkeren til å få innsyn i dokumenter. Det er grunnleggende rettssikkerhetsgarantier.
Forunderlig nok fremkommer det av høringsbrevet at departementet ikke vil følge opp disse forslagene, men at de nøyer seg med heller marginale endringer.
Den største trusselen mot rettssikkerheten i UNE er likevel den selvstendige posisjonen den enkelte nemndleder har. Om en sak byr på vesentlige tvilsspørsmål, skal den behandles i nemndmøte. Men det er nemndleder som avgjør om slik tvil foreligger.
Mustafa Hasans sak ble behandlet skriftlig av nemndleder alene. Nemndleder bestemte at saken var utvilsom og fattet så en avgjørelse som ble dømt ugyldig av tingretten.
Et rent lotteri
Det er verdt å merke seg at Hasans advokat anførte at nemndleders skjønn her var så uforsvarlig at det alene burde føre til ugyldighet. Men dette er også en svakhet ved regelverket. En annen nemndleder kunne ha bestemt nemndmøte og muntlig behandling.
I et slikt system blir rettssikkerheten et rent lotteri. I det nevnte høringsnotatet sies det at «det er trolig UNES domstolslignende trekk som skaper forventninger om en mer eller mindre fullverdig domstolsprosess». Vi kan med andre ord ikke forvente full rettssikkerhet i UNEs prosesser.
Da er tiden inne for å erstatte UNE med en egen forvaltningsdomstol.