Regjeringen ved Utenriksdepartementet har sent på høring forslag til lov om handelsforbud med israelske bosettinger i Palestina, se lenke her.
Lovforslaget kan etter ICJ-Norges syn ikke opprettholdes i sin nåværende form. ICJ-Norge anbefaler en vesentlig omarbeidelse og utvidelse for at Norges folkerettslige forpliktelser skal kunne oppfylles.
Prinsipielt sett støtter ICJ-Norge en mer generell lov som gjelder handel og annet knyttet til ulovlig okkuperte områder, uavhengig av hvilket land det er tale om. ICJ-Norge viser til høringsuttalelsen fra Forsvar folkeretten og lovforslaget som tidligere er fremmet av Forsvar folkeretten med tilslutning fra blant andre ICJ-Norge.
ICJ-Norges høringsuttalelse kan leses her:
ICJ-Norge – Høringsuttalelse inngitt 19.09.2026
Forslag til lov om handelsforbud med de israelske bosetningene i Palestina
- Lovforslaget bør omarbeides vesentlig før det fremmes for Stortinget
Overordnet mener ICJ-Norge at det foreslåtte lovforslaget ikke bør fremmes i sin nåværende form og at det bør omarbeides og utvides i vesentlig grad. Arbeidet bør gis høy prioritet.
ICJ-Norge vil påpeke at det er behov for en mer generell lov som gjelder handel og annet med ulovlig okkuperte områder uavhengig av hvilket land det er tale om. Det vises særlig til høringsuttalelsen fra Forsvar folkeretten, og til det lovforslaget som tidligere er fremmet av Forsvar folkeretten med tilslutning fra blant andre ICJ-Norge. Det vil gjører det mulig med en konsistent standardrespons fra norske myndigheter i tilfeller av folkerettsstridig okkupasjon eller anneksjon, som retter seg mot norske aktører som driver handel eller annen virksomhet knyttet til slike områder.
I mangel av en slik lov er det uansett behov for en konkret respons knyttet til den særlig alvorlige situasjonen i Palestina. Alle norske myndighetstiltak relatert til Palestina må da etter ICJ-Norges syn vurderes i kontekst av Norges folkerettslige forpliktelser og den faktiske situasjonen i Palestina. Norge har anerkjent Palestina som en selvstendig, men ulovlig okkupert stat. Det er Israel som er okkupasjonsmakten.
Situasjonen for palestinerne i alle de okkuperte områder av Palestina er særdeles prekær, enten den primært betraktes med politiske, menneskerettslige eller humanitære briller. Beskrivelsen av konteksten for lovforslaget er i dette lyset svært mangelfull i høringsnotatet.
ICJ-Norge vil derfor først gi en situasjonsbeskrivelse som er mer treffende enn hva høringsnotatet har presentert om den konkrete situasjonen i Palestina.
- Den folkerettslige og faktiske situasjonen i okkuperte Palestina
Den langvarige israelske okkupasjonspolitikken siden 1967, med utstrakt rasediskriminering og etablering av et apartheidsystem, og det brutale israelske militære angrepet på sivilbefolkningen og sivil infrastruktur Gaza etter 7. oktober 2023, har utløst konkrete folkerettslige forpliktelser for en tredjestat som Norge. Det samme fremgår av avgjørelser i saker for Den internasjonale domstol i Haag (ICJ), som regjeringen er godt kjent med.
ICJ-Norge mener at det foreliggende lovforslaget ikke er tilstrekkelig til å oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser etter den grunnleggende, preseptoriske folkeretten(jus cogens-normene), som går foran alle mulige handelsrettslige avtaler og forpliktelser Norge ellers har etter en handelsavtale, jf. også reglene og forutsetningene i Wienkonvensjonen om traktatretten som uttrykker generell folkerett.
Det er i dag bred konsensus blant uavhengige eksperter og seriøse sivilsamfunnsorganisasjoner om at det som har skjedd i Gaza er et folkemord i folkerettslig forstand. Norge har lenge hatt plikt til å iverksette alle mulige tiltak som med rimelighet kan gjøres for å motvirke folkemordet, basert allerede på den blotte eksistensen av en reellrisiko for folkemord. Norge har også plikt til å motvirke hele den ulovlige okkupasjonen av Palestina – uten at det i særlig grad har vært iverksatt tiltak fra regjeringens side. Tvert imot har regjeringen og finansdepartementet gjennom Oljefondet i all hovedsak beholdt og i mange tilfeller økt opp sine investeringer i selskaper som har medvirket og som fortsatt medvirker til folkemordet og den ulovlige okkupasjonen og de ulovlige bosettingene. Gjennom disse handlingene har man opparbeidet en solid verdiøkning på aksjepostene i disse selskapene, og materielt indirekte og psykisk støttet disse selskapenes medvirkning, stikk i strid med Norges handleplikter etter folkeretten.
I tillegg til folkemordet kommer en rekke andre alvorlige israelske krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, som er grundig dokumentert og analysert av blant andre FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for Palestina og Israel.[1] Den har også konkludert med folkemord.[2] Ingen av disse handlingene kan rettslig sett forsvares med angrepet fra Hamas 7. oktober 2023.
Til sammenligning er regjeringens høringsnotat renset for folkerettslige begreper som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, apartheid, og krigsforbrytelser relatert til situasjonen i Palestina. Fordrivelsen av palestinerne fra sitt land og sine eiendommer og plyndringen av palestinske naturressurser er i liten grad nevnt. Heller ikke de enorme israelske miljøødeleggelsene i de palestinske områdene inngår i regjeringens vokabular når man beskriver konteksten for lovforslaget.
På Vestbredden har de israelske bosetterne intensivert terrorhandlinger og ran av palestinsk eiendom og palestinske naturressurser, på vegne av seg selv og den israelske staten. Det er stor oppslutning om alle disse handlingene på alle nivåer i Israel; i regjeringen og i statens øvrige organer, i næringslivet, i ledelsen av de statlige universitetene, blant bosetterne og generelt i den jødiske befolkningen i Israel. Det finnes unntak, for eksempel representert ved den viktige menneskerettsorganisasjonen B’Tselem – The Israeli Information Center for Human Rights in the Occupied Territories. Denne organisasjonen beskriver kjernen i situasjonen slik på sin hjemmeside, og hva organisasjonen arbeider for:
The essence of the apartheid regime in place between the Jordan River and the Mediterranean Sea is to promote and perpetuate the supremacy of one group over another. B’Tselem works to change this reality, recognizing that this is the only way to realize a future in which human rights, liberty and equality are guaranteed to all human beings living here, Palestinians and Jews alike.[3]
B’Tselem har karakterisert situasjonen på Gazastripen som folkemord,[4] og har i en rapport av 14. september 2026 kalt det som skjer på Vestbredden for «The Elimination Project – Israel’s Systematic Dismantling of Palestinian Collective Life in the West Bank».[5] Det er tale om en statlig israelsk politikk. Økonomien i bosettingene er tett sammenvevd med og integrert i Israels samlede økonomi. Det samme har vært beskrevet av FN-organer i en rekke rapporter.
Etter ICJ-Norges syn gir det på denne bakgrunn liten reell folkerettslig, politisk og humanitær mening med et svært begrenset lovforbud mot handel med bosettingene. Lovforslaget fremstår som et symbolsk tiltak uten reell betydning, som heller ikke oppfyller Norges mer vidtgående folkerettslige forpliktelser.
- Nærmere om hvorfor lovforslaget må omarbeides
Økonomisk medvirkning til okkupasjon og handel med bosettinger er ikke det samme. I vedtak 1250 av 20. juni 2025 ba Stortinget regjeringen «utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder». Lovforslaget regulerer i hovedsak handel med israelske bosettinger. Forslaget gjennomfører derfor ikke den bredere bestillingen fra Stortinget.
Reguleringsobjektet – bestemte transaksjoner med direkte tilknytning til bosettingene – er samtidig så snevert at virkningen også innenfor dette området trolig blir begrenset. Samlet kan dette skape et misvisende inntrykk av at økonomisk aktivitet som faller utenfor lovens snevre virkeområde dermed er rettslig uproblematisk. Loven kan slik komme til å virke mot formålet med Stortingets vedtak, og svekke regjeringens egen fraråding fra 17. oktober 2024.
ICJ-Norge anbefaler at følgende prinsipper legges til grunn for omarbeidelsen av lovforslaget:
- Utgangspunktet må være Norges folkerettslige forpliktelser ved ulovlig okkupasjon. Disse forpliktelsene definerer hvilket problem loven skal løse og bør derfor styre valg av lovsmodell og reguleringsobjekt.
- Samme type folkerettsbrudd bør møtes med samme regel. Loven bør bygge på generelle og objektive kriterier for ulovlig okkupasjon og anneksjon, der anvendelse følger rettstilstanden fremfor hvilket land eller territorium saken gjelder.
- Begge stortingsvedtakene bør gjennomføres i ett sammenhengende lovverk. En lov rettet mot økonomisk medvirkning kan samtidig inneholde særskilt forbud mot handel med bosettinger, uten behov for parallelle og overlappende reguleringer.
- Loven bør regulere norsk økonomisk medvirkning til den ulovlige situasjonen. Slik medvirkning kan skje gjennom handel, investeringer, tjenester eller finansiering knyttet til aktører som bidrar til å opprettholde okkupasjonen, uavhengig av hvor disse er etablert.
- Reguleringsobjektet bør følge lovens formål. Hvis formålet er å motvirke økonomisk medvirkning til en ulovlig situasjon, bør reguleringen konstrueres rundt nettopp den medvirkningen.
- Loven bør definere klare kategorier av økonomisk aktivitet som utgjør relevante bidrag. Dette gjør «bidrar til» til et rettslig anvendbart kriterium og gir grunnlag for klare regler om listeføring, dokumentasjon og håndheving.
Handelsretten må vurderes etter at reguleringsbehovet er identifisert. Ved en reell normkonflikt mellom handelsavtaler og øvrige folkerettslige forpliktelser går preseptoriske normer foran ordinære traktatforpliktelser.
Sivilsamfunnet besitter praktisk og juridisk kompetanse som gjerne bidrar til en omarbeidelse av lovforslaget. ICJ-Norge oppfordrer derfor departementet til å trekke disse fagmiljøene inn i et eventuelt arbeid med alternative reguleringsmodeller og konkrete lovformuleringer, slik at et forslag som fullt ut følger opp vedtak 1250 kan utvikles uten unødig opphold.
ICJ-Norges vurderinger begrunnes nærmere nedenfor.
- Departementet identifiserer flere gode lovgivningshensyn
ICJ-Norge deler likevel flere av utgangspunktene i høringsnotatet. Departementet legger til grunn at Israels fortsatte tilstedeværelse i det okkuperte palestinske territoriet er ulovlig, og at Norge har folkerettslige plikter til å avstå fra å anerkjenne eller støtte opp under denne situasjonen. Det er riktig å gå fra frarådinger til bindende regulering, og bosettingene utgjør et naturlig objekt for slik regulering, om enn ikke det eneste.
Departementet har også rett i at loven må være klar og forutberegnelig, særlig der overtredelser kan straffes. Reglene må kunne etterleves og håndheves i praksis, legitim palestinsk økonomisk aktivitet må skjermes, og Norges øvrige folkerettslige forpliktelser må ivaretas.
Disse hensynene avgjør likevel ikke hva loven skal regulere. Det spørsmålet må først besvares ut fra de folkerettslige forpliktelsene lovgivningen skal gjennomføre og den bestillingen Stortinget har gitt.
- Utgangspunktet må være Norges folkerettslige forpliktelser
ICJ slo i sin rådgivende uttalelse 19. juli 2024 fast at Israels fortsatte tilstedeværelse i hele det okkuperte palestinske territoriet er ulovlig. Domstolen slo også fast at palestinernes rett til selvbestemmelse, i en fremmed okkupasjon som den foreliggende, utgjør en preseptorisk folkerettslig norm (avsnitt 233).
For tredjestater følger flere konkrete plikter. Statene skal skille mellom Israel og det okkuperte palestinske territoriet i sine forbindelser med Israel, avstå fra økonomiske forbindelser som kan befeste den ulovlige tilstedeværelsen, og treffe tiltak for å forhindre handels- og investeringsforbindelser som bidrar til å opprettholde den ulovlige situasjonen. I tillegg gjelder pliktene til ikke-anerkjennelse og ikke-bistand. At man skal skille mellom Israel og Palestina, betyr imidlertid ikke at handelsrettslige tiltak ikke kan rette seg mot sammenvevingen av bosetterøkonomien – okkupasjonsøkonomien – med den samlede israelske økonomien. Det er staten Israel som er okkupasjonsmakt etter folkeretten, ikke bosetterne.
Det folkerettslige problemet er dermed økonomisk medvirkning til opprettholdelsen av en ulovlig situasjon. Denne rettslige rammen bør være utgangspunktet for valg av reguleringsobjekt og lovsmodell.
- Samme type folkerettsbrudd bør møtes med samme regel
De folkerettslige forpliktelsene som begrunner en regulering, er universelle. Det taler for en generell lov som bygger på objektive kriterier for når en ulovlig okkupasjon eller anneksjon omfattes, fremfor en lov som på forhånd avgrenses til én stat eller territoriell situasjon.
En slik tilnærming er allerede foreslått. I Innst. 54 S (2024–2025), avgitt av utenriks- og forsvarskomiteen 19. november 2024, viste mindretallet til at 29 organisasjoner på initiativ fra Forsvar folkeretten samme år la frem forslag til en generell lov for handel og investeringer i ulovlig okkuperte områder, med Palestina, Øst-Ukraina og Vest-Sahara som eksempler på situasjoner som skulle reguleres etter samme prinsipp.
Høringsnotatet vurderer ikke denne generelle lovsmodellen som sådan. Flere av hensynene departementet fremhever viser at det tidligere forslaget ikke uten videre gir en ferdig lovgivningsløsning. De gir etter ICJ-Norges syn grunn til videre bearbeiding av den prinsipielle modellen, fremfor å oppgi den.
Stortingets vedtak 1250 krever at regjeringen regulerer økonomisk aktivitet som bidrar til Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder. Vedtaket krever ikke at loven bare skal gjelde denne situasjonen. Dersom samme stat senere skulle etablere en tilsvarende ulovlig okkupasjon i deler av en annen stat, ville en geografisk særregulering kreve ny lovgivning eller lovendring, mens en generell lov kunne bringes til anvendelse ved å listeføre det aktuelle territoriet når de samme objektive vilkårene er oppfylt. En generell lov kan derfor gjennomføre Stortingets bestilling fullt ut samtidig som den fastsetter samme rettslige konsekvenser når tilsvarende folkerettslige vilkår er oppfylt andre steder.
En slik tilnærming knytter lovens rettsvirkninger til folkerettsbruddet som utløser dem. Israel omfattes fordi de generelle kriteriene er oppfylt, på samme måte som andre situasjoner vil omfattes dersom de samme kriteriene foreligger. Det gjør også innvendinger om usaklig særbehandling av Israel vanskeligere å opprettholde.
- Begge stortingsvedtakene kan gjennomføres i ett lovverk
Vedtak 1250 gjelder handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon. Vedtak 78 av 5. desember 2025 gjelder det mer avgrensede spørsmålet om innførsel av varer med opprinnelse i og utførsel av varer til de israelske bosettingene.
Disse vedtakene krever ikke parallelle lovsregimer. En lov som regulerer norsk økonomisk medvirkning til opprettholdelsen av en ulovlig okkupasjon, kan samtidig fastsette direkte forbud mot bestemte varer og tjenester med tilknytning til bosettingene. Den bredere lovsmodellen kan dermed gjennomføre begge bestillingene innenfor samme struktur.
Høringsnotatet gir etter ICJ-Norges syn ingen tilstrekkelig grunn til å gjennomføre den snevrere bestillingen gjennom en egen lovslogikk mens den bredere bestillingen fortsatt står ubesvart.
- Loven bør regulere norsk økonomisk medvirkning til den ulovlige situasjonen
Departementet beskriver selv formålet som å motvirke handlinger som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige bosettingene. Departementet vurderer også en bredere regulering basert på «bidrar til», men legger denne tilnærmingen til side fordi kriteriet anses vanskelig å avgrense og håndheve.
Dermed får et spørsmål om gjennomføring betydning for selve valget av reguleringsobjekt. Rekkefølgen bør etter ICJ-Norges syn være at formålet først bestemmer hva loven skal ramme, og at dette deretter gis en tilstrekkelig presis rettslig form.
Hvis formålet er å motvirke økonomisk medvirkning til en ulovlig situasjon, bør reguleringen derfor konstrueres rundt denne medvirkningen. Loven bør derfor regulere slik medvirkning også når den knytter seg til aktører etablert utenfor det okkuperte området.
- Kriteriet «bidrar til» kan konkretiseres gjennom klare aktivitetskategorier
At «bidrar til» er for åpent som en selvstendig strafferettslig gjerningsbeskrivelse, innebærer ikke at loven må avstå fra å regulere norsk økonomisk medvirkning. Loven kan definere hvilke former for økonomisk aktivitet som skal regnes som relevante bidrag til opprettholdelsen av den ulovlige situasjonen.
Kategoriene kan eksempelvis omfatte etablering og drift av bosettinger, utnyttelse av land og naturressurser, infrastruktur som vesentlig understøtter den ulovlige tilstedeværelsen, og kvalifisert levering av varer, tjenester eller finansiering som muliggjør slik aktivitet. Virksomheter som driver aktivitet av tilstrekkelig omfang eller betydning kan listeføres etter objektive kriterier og en etterprøvbar prosess. For øvrige transaksjoner kan objektive risikofaktorer utløse nødvendige dokumentasjonskrav.
Høringsnotatet viser selv at funksjonelle vurderinger er mulige. Unntaket for palestinsk aktivitet bygger på en konkret vurdering av blant annet handlingens art, formål, involverte aktører og hvem aktiviteten er til fordel for, herunder om den bidrar til bosettingsvirksomhet.
Også regjeringens skjerpede fraråding av 17. oktober 2024 bygger på det bredere kriteriet om handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde den ulovlige israelske tilstedeværelsen. Departementet har dermed allerede brukt «bidrar til» som styrende kriterium for norske næringslivsaktørers økonomiske forbindelser.
EUs avskogingsforordning (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1115 av 31. mai 2023) viser dessuten hvordan materielle krav kan kombineres med sporbarhet, risikovurdering, dokumentasjonskrav og graderte reaksjoner. Mindre alvorlige overtredelser kan håndteres administrativt, mens straff kan reserveres for kvalifiserte overtredelser og omgåelse.
Det finnes dermed tilgjengelige lovgivningsteknikker for å gjøre «bidrar til» rettslig anvendbart innenfor en lov som regulerer norsk økonomisk medvirkning, samtidig som kravene til forutberegnelighet og effektiv håndheving ivaretas.
- Lovforslagets avgrensninger viser konsekvensene av det valgte reguleringsobjektet
Høringsnotatet gir selv et tydelig eksempel. Forbudet mot erverv av eierandeler krever at et selskap både har hovedsete og produksjon i en bosetting. Et selskap med hovedsete i Tel Aviv kan derfor ha produksjon i en bosetting uten at norske investeringer omfattes, selv om import av varen som produseres der kan være forbudt.
Importforbudet viser samme problem. Det følger varens ikke-preferensielle tollopprinnelse, slik at råvarer fra en bosetting kan falle utenfor forbudet etter tilstrekkelig videreforedling et annet sted. Appelsiner dyrket på jord som er brakt inn i bosettingsøkonomien kan eksempelvis bearbeides til appelsinjuice i Israel og miste den opprinnelsen som utløser importforbudet, selv om den økonomiske gevinsten fra aktiviteten i det okkuperte området består.
Dette er særlig relevant fordi nyere bosettingsekspansjon i betydelig grad skjer gjennom landbruks- og gjeteraktivitet. OCHA viser i Humanitarian Situation Update #335 av 30. oktober 2025 til anslag om at israelske bosettere i gjeterutposter kontrollerer nær 14 prosent av Vestbreddens areal, samtidig som slike utposter begrenser palestinsk tilgang til jordbruks- og beitearealer. Slike aktivitetstyper bør derfor kunne utløse skjerpede risiko- og dokumentasjonskrav. En generell opprinnelsesregel skiller ikke mellom aktivitet som driver videre bosettingsekspansjon og annen bosettingsøkonomi.
Tjenesteforbudet illustrerer samme avgrensningsproblem. Det omfatter enkelte nærmere angitte tjenester, mens blant annet teknologi-, overvåkings-, sikkerhets- og finansieringstjenester som kan understøtte bosettingsvirksomheten omfattes ikke som sådan.
Felles for eksemplene er at den økonomiske forbindelsen loven søker å motvirke kan bestå etter at den formelle forbindelsen lovforslaget bruker som rettslig kriterium er brutt.
- Handelsretten må vurderes etter at reguleringsbehovet er identifisert
Utformingen av loven må ta utgangspunkt i de folkerettslige forpliktelsene som begrunner reguleringen. Når reguleringsbehovet og reguleringsobjektet er fastlagt, må Norges handelsrettslige forpliktelser vurderes innenfor den samlede folkerettslige rammen.
Traktatretten bygger på at ulike folkerettslige forpliktelser så langt som mulig skal tolkes og anvendes i sammenheng, jf. Wienkonvensjonen om traktatretten artikkel 31 nr. 3 bokstav c. Denne samordningen skjer innenfor folkerettens normhierarki: artikkel 53, 64 og 71 regulerer forholdet mellom traktatforpliktelser og preseptoriske normer og konsekvensene av motstrid.
Som tidligere nevnt slo ICJ i den rådgivende uttalelsen 19. juli 2024 i avsnitt 233 fast at retten til selvbestemmelse i tilfeller av fremmed okkupasjon som den foreliggende utgjør en preseptorisk folkerettslig norm. Den rettslige rekkefølgen er derfor å identifisere de relevante folkerettslige forpliktelsene, deretter søke en utforming som gjør samtidig etterlevelse mulig. Ved en reell normkonflikt kan en ordinær handelsrettslig traktatforpliktelse ikke gis forrang foran jus cogens.
Handelsavtalenes geografiske virkeområde og relevante unntaksbestemmelser, herunder sikkerhetsunntakene i WTO-regelverket som høringsnotatet selv viser til, må vurderes innenfor denne rammen. Høringsnotatet viser etter ICJ-Norges syn ikke at handelsretten krever den materielle innsnevringen som er valgt.
- Konklusjon
Lovforslaget kan etter ICJ-Norges syn ikke opprettholdes i sin nåværende form. ICJ-Norge anbefaler en vesentlig omarbeidelse og utvidelse for at Norges folkerettslige forpliktelser, som springer ut av situasjonen i det okkuperte Palestina og folkemordet på palestinerne, skal kunne oppfylles.
Prinsipielt sett støtter ICJ-Norge en mer generell lov, som foreslått av Forsvar folkeretten.
På vegne av ICJ-Norge,
Ove Kenneth Nodland (Daglig leder) Terje Einarsen (Styreleder)
Kilder:
[1] https://www.ohchr.org/en/
[2] https://www.ohchr.org/
[3] https://www.btselem.org/
[4] https://www.btselem.org/