Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv.
Vedtak om byggingen av Nye Rikshospitalet synes å være gjort uten hensyn til naturmangfoldloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen eller Grunnloven §112.
Naturmangfoldloven §§ 7-8 fastslår at ved utøving av offentlig myndighet og forvaltning av fast eiendom som berører naturmangfoldet, skal offentlige beslutninger bygge på et vitenskapelig grunnlag. I samme lov står det at det er den samlede belastning som økosystemet vil bli utsatt for, som skal vurderes (§ 10).
Helse Sør-Øst har delt opp saksbehandlingen sin i mange søknadsprosesser, med titalls forskjellige saksnumre. Dette gjør det vanskelig for berørte parter å få en oversikt over utbyggingens samlede miljøbelastning. Det gjør det også vanskelig for den enkelte saksbehandler å se hvilken belastning hvert enkelt vedtak vil få for den lokale naturen.
Norske lovbestemmelser må dessuten ses i sammenheng med Grunnloven og våre internasjonale forpliktelser. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa i april i år en dom som sier at statene har en plikt til å ha et troverdig system for å oppfylle klimaforpliktelsene som de har påtatt seg. Domstolen mente at manglende oppfyllelse av statens egne, nasjonale klimaforpliktelser medførte brudd på menneskerettighetene. Norge er også bundet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
I Norge har naturen i tillegg fått et vern i Grunnloven, hvor det står at naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Videre skal borgerne ha rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den retten de har. Dette stiller krav til forsvarlig utredning og gjennomsiktig saksbehandling.
Samtlige tre lover synes å ha blitt aktivt overtrampet under utbyggingen av Nye Rikshospitalet.
Et eksempel er den «midlertidige» helikopterlandingsplassen som skal legges tett inntil sårbar natur og Sognsvannsbekken. Byggingen vil innebære et stort inngrep i bekkens kantsone som kan føre til forurensninger og få negative følger for livet i og langs bekken, både på stedet og videre i bekkeløpet, som også vil ramme livet i elven i Frognerparken. Videre vil støyen fra helikoptrene og rotasjonsvinden i praksis bety slutten på alt dyreliv i den delen av skogen som rammes. Rotasjonsvinden vil også medføre at trær må felles for å redusere skadeomfanget av grener som kan falle grunnet de kraftige vindkastene som rotasjonsvinden utgjør. Menneskers rett til å leve i et støyfritt miljø er flere ganger slått fast av Den europeiske menneskerettsdomstolen. Beslutningen om helikopterlandingsplassen har naturligvis medført en klagestorm, noe Plan- og bygningsetaten tilsynelatende bare har oversett.
Et annet, åpenbart brudd på naturvernlovgivningen, er den planlagte anleggsveien til Nye Rikshospitalet som skal bygges over parkanlegget til dagens Gaustad sykehus. Veien medfører at flere trær som ble plantet samtidig som byggingen av Gaustad i år 1855, må felles. Anleggsmaskinene som troppet opp på Gaustad den 7. juni gjorde dette uten nødvendig igangsettingstillatelse. Trærne hadde blitt hugd ned hadde det ikke vært for en liten aksjonsgruppe som fremdeles ligger i telt for å passe på at det ikke gjøres inngrep i naturen uten korrekt vurdering etter loven, og nødvendige tillatelser.
Tillatelse ble gitt den 3. juli og gravemaskinene stod igjen klare for å felle trærne. Bare et problem: Felling av trær skal ikke skje i hekketiden, som ifølge et bystyrevedtak av 2. desember 2020 skal vare til 30. juli. Heldigvis ser det ut til at aktivisme og fornuft har vunnet frem og at byggingen av veien utsettes til 31. juli. Etter dette har naturen tapt, selv om inngrepene vil gjøre dokumentert skade på dyreliv og artsmangfold i parkområdet. Det er vanskelig å se at intensjonen i lovverket er tatt særlig hensyn til.
Uretten mot naturen og borgernes rettigheter lover heller ikke godt for fremtiden.
Hva skjer da når Oslo kommunes egne tall i dag sier at Oslos befolkning vil vokse med over 100 000 fram mot 2050, men det nye sykehuset bare skal være et lokalsykehustilbud til om lag 200 000 av Oslos innbyggere? Kommer Helse Sørøst til å utvide sykehuset over ring 3 og over Universitetet i Oslos prestisjeprosjekt Livsvitenskapsbygget, eller vil det bli tatt mer av Gaustadskogen, en knapp kilometer fra markagrensa?