Norge og andre europeiske land kan ha folkerettslig plikt til å bistå IS-kvinnene og deres barn med å komme seg til hjemlandet. Dette ble slått fast av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) den 14. september 2022 i storkammerdommen H.F. med flere mot Frankrike, hvor Frankrike ble dømt for å ha avvist forespørslene om repatriering av to franske kvinner og deres barn fra leirene i nordøst Syria. Det skriver styreleder i ICJ, Terje Einarsen, og utvalgsleder for Flykning- og humanitærrett, Mads Harlem i en nylig kommentar i Rett24.
Problemstillingen i saken var hvorvidt Frankrike hadde en positiv handleplikt til å repatirere nasjonale IS-kvinner og deres barn, med bakgrunn i den humanitære situasjonen i Al-hol-leiren og andre leirer i Syria. Domstolen la til grunn at det ikke eksisterer en generell repatrieringsplikt etter artikkel 3 § 2 i fjerde tilleggsprotokoll til EMK, men at det likevel kan foreligge positive handleplikter for staten dersom egne borgere befinner seg i en «ektraordinær situasjon».
Etter forfatternes syn innebærer dommen at hjemstatene må foreta en forsvarlig behandling av forespørsler om konsulærbistand fra egne borgere i disse leirene. Norske myndigheter har bygget på en for snever forståelse av EMK og enkelte andre deler av folkeretten når det gjelder positiv handleplikt og mulig repatriering i ekstraordinære tilfeller. På denne bakgrunn er det nødvendig at norske myndigheter nå går igjennom utenrikstjenesteloven for å tilpasse den til dommen i EMD, men også til andre deler av folkeretten, som kan pålegge Norge handleplikt overfor egne borgere i utlandet i ekstraordinære tilfeller.