Venstres og ICJ-Norges forslag om å fryse EØS-midler til polske myndigheter på grunn av myndighetenes knusing av maktfordelingsprinsippet og forfølgelse av dommere som ytrer seg kritisk eller forholder seg normalt til den polske konstitusjonen og internasjonal rett, fikk støtte kun av MDG, SV og Rødt. Talspersoner for de store norske partiene viste at verdier som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, og fare for misbruk av offentlige midler, er lite påaktet blant flertallet av våre folkevalgte.
ICJ-Norge vil derimot vise til Venstres innlegg, som er dekkende også for vårt syn. Hele debatten kan bivånes ved å klikke på lenken nedenfor.
For øvrig nevnes at Polen nå er kommet i samme stilling som Russland har vært når det gjelder eksplisitt fornekting av fellende dommer i EMD, seneste bekreftet av den direkte politisk styrte konstitusjonsdomstolen i en ny dom av 10. mars 2022, stikk i strid også med den polske konstitusjonen. Dommen er erklært som nok en skandaløs dom avsagt av konstitusjonsdomstolen, av 26 tidligere dommere ved grunnlovsdomstolen i en felles erklæring av 13. mars 2022.
Se debatten ved å trykke på lenken her
Venstres innlegg ved Sofie Høgestøl:
Jeg ønsker å begynne innlegget mitt med å takke utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer og saksordfører Eva Kristin Hansen for en grundig behandling av dette forslaget, som ble fremmet av mine partikollegaer Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Ingvild Wetrhus Thorsvik.
Frihetens vilkår står i dag under trykk i flere europeiske land. I skyggen av det som skjer i Ukraina i dag, står flere tiår med stadig mindre demokrati og mer diktatur i Russland. Putins evne til å uthule det russiske rettsvesenet, svekke det frie medielandskapet og dominere det russiske partilandskapet er bakgrunnen for at vi nå ser en russisk diktator som er i ferd med å invadere et annet suverent land.
Utviklingen i Polen har ikke gått like langt som i Russland, men vi ser svært urovekkende trekk som gjør at forslagsstillerne fremmet dette forslaget i fjor høst. Lærdommen fra det Russland nå gjør, må være at vi skal bekjempe ufrihet ved enhver korsvei. Veien er kort fra å uthule rettssystemet til å utnevne en president på livstid.
La oss se de varsellampene som nå lyser sterkt i Polen. La oss tegne en linje i sanden i dag som viser at EØS-avtalen bygger på demokrati og rettsstat. La oss vise at vi tar de prinsippene på alvor, og at det får konsekvenser når andre land bryter dem i sine avtaler med oss.
Både jeg og forslagsstillerne deler utenriksministerens bekymring for utviklingen i Polen. Flere i denne sal har nok snakket med polske og norske jurister som kan rapportere om at det som skjer i Polen, er en del av en helhetlig strategi for å utslette domstolenes evne til å opptre som en uavhengig klageinstans for innbyggerne i Polen. Målsettingen er enkel, nemlig å sikre et fortsatt nasjonalkonservativt styre i Polen etter neste valg.
Den negative utviklingen i Polen har gått over lang tid, men det var først i oktober i fjor at den nådde et foreløpig høydepunkt. På det tidspunktet uttalte den polske konstitusjonsdomstolen at Polen framover kan se bort fra viktige grunnprinsipper i EU-lovverket. Det er det samme som å si at Polen ikke lenger må ta hensyn til de kjerneprinsippene som ligger til grunn for EU, men også for EØS-avtalen. Situasjonen forverret seg ytterligere i november 2021. Da erklærte den polske konstitusjonsdomstolen at rettferdig rettergang etter den europeiske menneskerettskonvensjonen er grunnlovsstridig.
Dette er en utvikling som er mer enn bekymringsfull. Det er en utvikling som er gått så langt at det nå er vanskelig å betrakte Polen som en fungerende rettsstat. Det er også grunnen til at både forslagsstillerne og jeg ikke kan si oss fornøyd med at utenriksministeren følger situasjonen. En tidligere rettsstat er ikke lenger en rettsstat, og kan heller ikke behandles som sådan.
I sitt brev til komiteen gir utenriksministeren inntrykk av at Norge er forpliktet til å fortsette utbetalingene til Polen. Dette er en sannhet med modifikasjoner. EØS-avtalen er en folkerettslig traktat som gir rom for proporsjonale svartiltak når motparten bryter hele eller deler av avtalen. Hva er mer grunnleggende for EØS-avtalen enn forståelsen av at det er en avtale mellom liberale demokratier? Vi har både en anledning og en plikt til å svare på den negative utviklingen for frihet og demokrati som vi ser i Polen.
Midlene som går til den polske stat, blir selvsagt ikke brukt direkte av polske myndigheter, men de fordeles av polske myndigheter. Det gir regjeringen makt og prestisje å kunne fordele disse midlene. Jeg tar opp dette fordi utenriksministeren i sitt svarbrev peker på dette som en grunn til at det ikke er så viktig at det er polske myndigheter som distribuerer midlene. Vi bør nå høre på det polske sivilsamfunnet og på domstolforeningen, som er klar på at de norske midlene bidrar til undertrykkelse og vanskeliggjør arbeidet deres. Dette kan vi ikke ha på samvittigheten.
Det er med tungt hjerte at Venstres representanter fremmer forslag om å fryse EØS-utbetalingen. Vi mener EØS-midlene er viktige for Europa, men de er også viktige for Norges innflytelse i Europa. Uansett hvor mye det smerter, kan det ikke være grunn nok til å unnvike når motparten ikke opprettholder sin side av avtalen.
Vi vil ikke ramme uavhengig polsk sivilsamfunn. Derfor fremmer vi i dag to forslag: ett for å fryse utbetalingene til den polske stat og ett for å forsvare EØS-utbetalinger som går gjennom den uavhengige Batory-stiftelsen.
Det er en glede for meg på vegne av Venstre å ta opp forslagene Venstres representant i utenriks- og forsvarskomiteen har fremmet i forbindelse med komitébehandlingen, sammen med representanter fra Sosialistisk Venstreparti.