Dette innlegget er skrevet av Terje Einarsen og Malgorzata Cyndecka, henholdsvis styreleder og fagutvalgsleder i ICJ-Norge, og er opprinnelig publisert i Dagbladet. Forfatterne fortsetter å ta til orde for å stanse utbetalinger av EØS-midler til Polen, etter at de tidligere sendte brev til Regjeringen og stortingspartiene med anmodning om å stanse utbetalingene. Brevet med vedlegg kan leses i saken her.
Situasjonen i Polen er nå verre enn noen gang. Domstoler og påtalemyndigheter er politisk styrt på alle nivåer, inkludert Høyesterett som avgjør om valg er gyldig eller ugyldig.
En ny regjering skal dannes i Norge. Den må ta stilling til et akutt spørsmål om europeisk samarbeid som ikke handler om ja eller nei til EU eller EØS-avtalen: Skal Norge fryse (utsette) alle overføringer av EØS-midler til den polske stat?
ICJ-Norge (Den Internasjonale Juristkommisjonen) mener definitivt ja, se brev til de politiske partier på Stortinget og til regjeringen ved utenriksdepartementet.
Hovedbegrunnelsen er at den polske stat kontinuerlig krenker EØS-avtalen overfor Norge ved ikke å respektere de grunnleggende rettsstatsforutsetningene som det europeiske samarbeidet bygger på. Norske borgere og bedrifter vil ikke kunne regne med å få rettferdig behandling i politisk styrte domstoler. Internasjonalt justissamarbeid med Polen kan snart bryte sammen i Europa.
Det er nå kommet til et punkt hvor det vil være uforsvarlig å fortsette utbetalingene til det polske PiS-regimet. Et klart unntak bør gjøres for direkte overføringer til den uavhengige polske Batory-stiftelsen, som fordeler ca. sju prosent av de samlede overføringer av EØS-midler til det polske sivilsamfunnet.
Polske myndigheter har dessverre demonstrert for all verden, siden PiS fikk regjeringsmakt i 2015, at de vil demontere rettsstaten og undergrave sentrale menneskerettigheter. Ytringsfrihet, kvinners og skeives rettigheter og uavhengige domstoler har blitt systematisk angrepet. Polen er dermed kommet i dyp konflikt med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), EU-domstolen og andre EU-organer.
Justisdepartementet er et av de polske organer som forvalter EØS-midler. Den polske riksrevisjonen har nylig konstatert massiv korrupsjon og misbruk av fondsmidler som er underlagt justisminister Zbigniew Ziobro. Mens fondet har utbetalt over 795 millioner kroner per år, finnes det ingen kontrollmekanisme som verifiserer om pengene er brukt i samsvar med det offisielle formålet om ulike støttetiltak til voldsofre.
Det er ingen grunn til å tro at norske penger forvaltes på en særlig mer transparent og hensiktsmessig måte eller at en ny skandale som rammer Norge vil kunne avverges. Manglende kontroll med EØS-midler var også en underliggende grunn til at Norge avsluttet et spesifikt justissamarbeid med Polen i februar 2020.
ICJ-Norge anmoder om å fryse utbetalinger inntil rettsstatssituasjonen i Polen er blitt vesentlig forbedret. Det vil være et rettmessig og forholdsmessig tiltak innenfor rammen av EU- og EØS-samarbeidet. Dette samarbeidet vil kunne fortsette som før når det gjelder norske og polske borgeres gjensidige bruk av de fire friheter og andre rettigheter, slik stillingen er i relasjon til Ungarn hvor norske myndigheter allerede har frosset videre utbetalinger.
Vår anmodning handler altså ikke om bryte EØS-avtalen, men tvert imot om å håndheve den med et proporsjonalt tiltak mot Polens krenkelser av individets rettigheter, EØS-avtalen og andre avtaler med Norge – krenkelser som vel å merke ikke tjener det polske folks interesser.
I et vedlegg til det nevnte brevet dokumenteres i detalj mange av de hendelser som er relevante å ta i betrakting. La oss derfor bare rekapitulere noen enkelte forhold.
Vi starter like godt med en leder i Dagbladet 29. februar 2020, med den treffende tittelen Rettsstaten dør i Polen. Flere andre sentrale norske medier har gjennom reportasjer og lederartikler uttrykt liknende stor bekymring i de seinere år, blant andre Aftenposten, VG og Morgenbladet. Det samme gjelder norske organisasjoner, blant annet i et åpent brev til norske myndigheter tidligere i år.
Rettsstatssituasjonen i Polen er nå verre enn noen gang. Domstoler og påtalemyndigheter er politisk styrt på alle nivåer, inkludert Høyesterett som avgjør om valg er gyldig eller ugyldig – selv om mange modige dommere fortsatt holder stand. Myndighetene og den katolske kirken fører dessuten en voldsom propaganda mot kvinnerettigheter og rettigheter til LGBT-minoriteten.
Ytringsfrihet og pressefrihet trues fundamentalt etter at lokale aviser ble kjøpt av det statseide oljeselskapet Orlen samtidig som regjeringen forsøker å overta den siste uavhengige TV-stasjonen i Polen.
Det har derfor aldri vært mer akutt og nødvendig at Norge slutter å overføre EØS-midler til statsmyndigheter som mangler respekt for menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Polen er det land som mottar mest EØS-midler. I perioden 2014–2021 mottar Polen totalt 809,3 millioner euro (ca. ni milliarder norske kroner).
Utbetalingene skal etter planen videreføres i 2022–2029. Samtidig har EU-kommisjonen nå satt økonomisk makt bak sine krav, først ved å fryse alle utbetalinger fra EUs «Recovery Fund» og dernest ved å anmode EU-domstolen om å ilegge Polen dagbøter inntil det illegitime Disiplinærkammeret slutter å forfølge anstendige polske dommere. Det eneste som trolig kan påvirke dagens myndigheter til å skifte retning, er nemlig tap av hard valuta.
Polen er utvilsomt et viktig naboland for oss, med gode gjensidige forbindelser. Realiteten er imidlertid at Norge smører det polske PiS-regimets tannhjul, som ubønnhørlig arbeider for å trekke det polske statsapparatet i autoritær retning.
En ny norsk regjering bør snarest ta grep – helst med full støtte fra alle partier på Stortinget.