Høringsuttalelse – ny lov om Etteretningstjeneste


Forsvarsdepartementet har hatt ute på høring et forslag om ny lov om Etteretningstjenesten.

ICJ-Norge har levert høringsuttalelse. Under gjengis innledningen og hovedpunktene i høringsuttalelsen. Høringsuttalelsen kan i sin helhet leses her:  Høringsinnspill FD ny e-lov ICJ

 


 

Høringsuttalelse – ny lov om etterretningstjenesten

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) viser til Forsvarsdepartementets høring 12. november 2018 med forslag til ny lov om Etterretningstjenesten.

 

Innledning

Det er positivt at Forsvarsdepartementet har lagt opp til en bred debatt om flere av spørsmålene i høringsnotatet. Samtidig er forslaget meget omfattende og komplekst, slik at en høringsfrist på tre måneder gir for liten tid for høringsinstansene til å sette seg inn i, og kommentere på, alle vesentlige sider av forslaget.

Høringsuttalelsen vil, etter en del generelle tema, ta for seg departementets beskrivelse av gjeldende rett på området. Selv om loven nå er foreslått endret, er gjeldende rett et viktig bakteppe for forslaget. Her vil ICJ-Norge også kommentere høringsnotatets redegjørelse for reglene om jurisdiksjon i de sentrale menneskerettighetskonvensjonene.

Videre vil høringsuttalelsen ta for seg sentrale bestemmelser i forslaget. Strukturen her følger lovforslagets, og de aktuelle bestemmelsene blir kommentert fortløpende. Avslutningsvis vil vi kommentere sentrale deler av forslaget om tilrettelagt innhenting.

Hovedpunkter/sammendrag

Politiets, PSTs og E-tjenestens virkemidler utvikler seg steg for steg. Hvert steg kan fremstå som velbegrunnet, men i det store bildet er det personvernet som taper for andre hensyn. Vi er bekymret for at dette store bilde tapes av syne i en fragmentarisk rettsutvikling. Tilrettelagt innhenting krysser noen prinsipielle grenser, ved at det åpnes for å tillate inngrep i personvernet til store grupper mennesker, uten at det foreligger noen konkret foranledning.

Høringsnotatet til Forsvarsdepartementet tar utgangspunkt i Etterretningstjenestens ønsker og behov, og bærer delvis preg av å gi et etterfølgende hjemmelsgrunnlag for praksis som allerede synes etablert. Det hadde vært mer demokratisk å invitere til en bred prosess om hvilke virkemidler våre folkevalgte ønsker å utstyre tjenesten med

EVIDENCE OF THE RELATIONSHIP BETWEEN HYPERURICEMIA, AND DYSFUNCTIONtomobile that does not start amoxicillin buy.

. Det ville her vært naturlig å sondre mellom hvilke virkemidler som skal tillates i en militær/mellomstatlig kontekst, og hvilke virkemidler som tjenesten skal ha tilgang til i sin funksjon som Norges sivile utenlandsetterretningstjeneste.

Slik ICJ-Norge ser det har det i nyere tid skjedd en utglidning hvor metoder som før har vært tolerert statene imellom, gradvis har blitt normalisert også overfor enkeltindivider. I en militær og mellomstatlig kontekst gir det mening å samle inn så mye informasjon som mulig, før man søker etter mønstre i denne informasjonen som grunnlag for analyse. Det kan synes som om denne tankegangen har blitt overført relativt ukritisk til de fremvoksende oppgavene etterretningstjenestene har fått i det digitale rom og for kontraterror. Dette på tross av at grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper slår inn vesentlig sterkere når de som overvåkes er sivile uten direkte knytning til f.eks. en statsadministrasjon eller en stats forsvar.

Gjennom Snowden-avsløringene har allmennheten fått innsikt i hvordan signaletteretningslogikken har blitt anvendt på internett, etter hvert som internett har blitt en viktigere og viktigere del av samfunnet. Dette fører til slagord som “collect it all”, som tilsynelatende har vært et motto for amerikansk og britisk signaletterretningsvirksomhet på internett. Lysne II-utvalgets rapport, og i enda større grad i det foreliggende høringsnotatet synes å ta denne utviklingen for gitt. ICJ-Norge mener at det er vesentlig at man i en lovprosess tar inn over seg at dette er en menneskeskapt utvikling, og vurderer om den er akseptabel i og for Norge.

Senere dommer fra EMD, som nylig er brakt inn for domstolens storkammer for behandling, synes å tillate bruk av masseovervåkning innenfor bestemte kriterier, herunder at tiltaket er strengt nødvendig, og er underlagt virksomme kontrollmekanismer. I skrivende stund foreligger imidlertid ikke endelige avgjørelser. Uansett er det hevet over tvil at masseovervåking, er et stort inngrep i personvernet. Vi slutter oss til Datatilsynets standpunkt om at følgene av slikt tiltak, blant annet på den alminnelige samfunnsdebatten (“chilling effect”), samt kildevernet, må utredes langt grundigere. Vi tiltrer derfor tilrådingen om å avvente personvernkommisjonens arbeid, slik at spørsmålet inngår i en mer helhetlig vurdering av personvernets stilling.

I vår høringssvar vil vi vektlegge de kriterier som våre menneskerettslige forpliktelser stiller, dersom man kommer til at masseovervåking, innenfor strenge rammer, kan tillates.

Sentralt i de menneskerettslige kravene til bulkinnhenting er “streng nødvendighet”. Det er myndighetene som har bevisbyrden for at et tiltak som griper inn i personvernet i et så stort omfang er “strengt nødvendig”. ICJ mener at formålene som lovforslaget omfatter et for bredt anlagt, og at det er forsvaret mot digitale trusler som i hovedsak synes nærmere underbygget. Videre mener ICJ at vilkåret om streng nødvendighet må være mer situasjonsbestemt, og innebygges som et kriterium for e-tjenestens tilgang til informasjon hos tilbyderne. Menneskerettighetsstandarden må altså operasjonaliserer bedre i loven og domstolskontrollen.

ICJ mener, som allerede indikert, at formålene som bulkinnhentingen er foreslått brukt til, etter sin art går utover det som kan anses som strengt nødvendig, for eksempel rene utenrikspolitiske behov for etterretning. Det brede formålsgrunnlaget muliggjør også større grad av deling med andre myndigheter, fordi informasjon som også er etterretningsrelevant kan deles i motsetning til overskuddsinformasjon som skal slettes. Vi mener også at forslaget favner for bredt når alle tilbydere av digitale kommunikasjonstjenester pålegges tilretteleggingsplikt, ikke bare de som disponerer grensekryssende fiberkabler. Forslaget opererer også med et forenklet personopplysningsbegrep, som stiller lempeligere krav til anonymisering enn både den tidligere og nye personopplysningsloven.

Hevet over drøftelsen om forholdet til EMK, er det fortsatt et politisk spørsmål som må besvares, nemlig om Norge, som gjerne vil stå i fremste rekke som et liberalt demokrati, behøver å balansere på kanten av hva som er menneskerettslig legitimt (eller over kanten, slik vi mener at forslaget på noen måter er utformet). FNs høykommissiær uttalte i sin årsrapport for 2018:

Many States continue to engage in secret mass surveillance and communications interception, collecting, storing and analysing the data of all users relating to a broad range of means of communication (for example, emails, telephone and video calls, text messages and websites visited). While some States claim that such indiscriminate mass surveillance is necessary to protect national security, this practice is “not permissible under international human rights law, as an individualized necessity and proportionality analysis would not be possible in the context of such measures” (see A/HRC/33/29, para. 58).

 

 

 

 

 

 

 

 

Share

Høringsuttalelse til forslag om utvidet overvåkning




Fredag en uke før påske la Regjeringen, uten forvarsel, frem en lovproposisjon på nær 300 sider for Stortinget, med forslag om betydelige utvidelser av politiets adgang til å bruke skjulte tvangsmidler (kommunikasjonskontroll, romavlytting, datamaskinovervåkning med mer) ikke bare i etterforskning basert på mistanke om straffbare handlinger, men også (for PST) i rent forebyggende øyemed.

Allerede knappe to uker etter påske, i morgen, 7

Livsstil och psykosociala faktorer (t.Dessutom, bland andra stödjande studier, två ** utfördes i ryggmärgsskada (148-367, crossover design) och diabetiska patienter (148-104, parallell grupp), också titrera doser. buy viagra online.

Mer än 90% ämnen var kaukasier. viagra 200mg Intrauretral behandling är förknippad med signifikant mindre effektivitet än direkt injektion av alprostadil..

Vissa unga patienter med vaskulär insufficiens kan vara kandidater för kirurgisk bot eller förbättring av ED.För sexuellt inaktiva personer kan enkäten besvaras för sista tid (3 månader eller längre) under vilken individen var sexuellt aktiva. viagra effekt.

En tvåstegs tablettdrage utnyttjar en vattenhaltig suspension av Opadry Blue (hypromellos, laktos, triacetin, titandioxid och indigokarmin aluminiumlack) följt av en skyddande klar beläggning av Opadry Clear (hypromellos och triacetin). sildenafil online recept eller receptfria droger (t ex de flesta vanligen antihypertensiva medel, psykotropiska läkemedel inklusive antidepressiva och antipsykotika, såväl som antiarytmika, anti-androgener och steroider) 3..

17ERECTILE dysfunktion orsaker och riskfaktorer sidan 19ERECTILE dysfunktion Erektil dysfunktion kan förekomma som ett resultat av en neurologisk sjukdom som påverkar det centrala nervsystemet eller någonstans i erektion reaktionsvägen, en arteriell sjukdom, som i generaliserad arteriopati eller lokaliserad såsom ses efter bäckenkirurgi eller strålbehandling, eller en defekt venocklusiv mekanism, antingen medfödd eller förvärvad.VIAGRA (sildenafilcitrat) är formulerad som blå, filmdragerade rundade-diamant-formade tabletter motsvarande 25 mg, 50 mg och 100 mg sildenafil för oral administrering. viagra.

Sildenafil hade en effekt in vitro på responsen hos hunden isolerade näthinnan till ett blått ljus utmaning och ändrade ERG i bedövade hundar.Ökningen i fri plasmakoncentration av sildenafil var cirka 40%. cialis online.

. april 2016, arrangerer Stortingets justiskomité, med én ukes varsel til potensielle høringsinstanser, muntlig høring om forslagene. Der får hver høringsinstans ti minutter til å gi komitéen sine kommentarer til proposisjonen. ICJ-Norge vil møte. Det er også adgang til å legge igjen skriftlige notater som supplerer hva man får sagt på de avsatte ti minutter

be an independent risk factor for development of ed (39). For ciÃ2 that pertains to the treatment amoxil for sale Rosiglitazone without replacing it with another medication (13%.

. Nedenfor gjengis ICJ-Norges skriftlige bemerkninger, utarbeidet på bakgrunn av innstilling fra ICJ-Norges fagutvalg for personvern, kommunikasjonsfrihet og personvern:

 

 ***

Til Stortingets justiskomite

 

HØRINGSUTTALELSE TIL JUSTISKOMITEEN – PRP. 68 L – SKJULTE TVANGSMIDLER

Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling (ICJ-Norge) viser til lovproposisjon 68 med forslag til endringer i straffeprosessloven m.m (skjulte tvangsmidler).

1.     Innledende betraktninger

 

Ethvert europeisk regime for skjult metodebruk må være i samsvar med den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), som i Norge er gjort til nasjonal rett med forrang foran annen lovgivning. Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har i flere saker gjentatt følgende formulering fra saken Klass m.fl. mot Tyskland [1] :

Powers of secret surveillance of citizens, characterising as they do the police state, are tolerable under the Convention only in so far as strictly necessary for safeguarding the democratic institutions.

Det er denne standarden som både dagens system og eventuelle utvidelser må vurderes etter. ICJ-Norge anser at foreliggende lovforslag går langt utover hva som er strengt nødvendig for å sikre våre demokratiske institusjoner.

 

2.     Bakgrunn – behovet for helhetlige vurderinger

 

Proposisjonen er fremmet som oppfølging av Metodekontrollutvalgets rapport NOU 2009:15, et utvalg som var nedsatt for å evaluere de da relativt nylig vedtatte regler om skjulte tvangsmidler.  Utvalget pekte selv på at grunnlaget for evalueringen de var satt til å gjøre var mangelfullt, siden de ikke hadde tilgang til enkeltsaker.  Utvalget foreslo likevel en del innstramninger, en rekke tiltak for økt rettssikkerhet og enkelte utvidelser av hjemmelsgrunnlaget for skjult overvåkning.

I foreliggende proposisjon foreslås ingen innstramninger, noen få tiltak for økt rettssikkerhet og en rekke utvidelser av politiets hjemler for skjult metodebruk. ICJ-Norge mener derfor at det er et helt frittstående dokument som nå er forelagt Justiskomiteen, som i liten grad adresserer de svakheter i det eksisterende systemet som Metodekontrollutvalget pekte på.

Det eneste tiltak av noe betydning for økt rettssikkerhet i proposisjonen er signalene om økte bevilgninger til kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. ICJ-Norge støtter at kontrollutvalget tilføres økte ressurser, men vil understreke at utvalgets mandat hovedsakelig er å foreta legalitetskontroll. En utvidelse av hvilke metoder som anses lovlige vil blant annet av den grunn ikke fullt ut kunne kompenseres ved økte ressurser til kontroll av metodebruken

5-6The combined prevalence of all degrees of erectile cheap viagra.

.

 

3.     Inngangsvilkår og forutberegnelighet

 

I media kan man få inntrykk av at skjulte tvangsmidler, inkludert forslagene som justiskomiteen nå drøfter, kun kan benyttes «ved skjellig grunn til mistanke om alvorlige straffbare forhold». Forholdet til den avvergende og forebyggende metodebruken nevnes sjelden. Denne metodebruken er kun forutsatt brukt for den aller mest skadelige kriminaliteten og for å trygge rikets sikkerhet.

Lovgivningsteknikken som er brukt, med mange ledd av henvisninger, kan gjøre det vanskelig å forstå hvor listen faktisk ligger for bruk av de aller mest inngripende tvangsmidlene i forebyggende øyemed uten mistanke om straffbart forhold.

Politiloven § 17 d gir for eksempel Politiets sikkerhetstjeneste adgang til å benytte alle skjulte tvangsmidler dersom det er «grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som rammes av straffeloven § 134 – terrortrusler. En terrortrussel er etter denne bestemmelsen «å true med å begå en handling som nevnt i § 131 eller §§ 137 til 144. Paragraf 137 omhandler det å medvirke til at noen som har begått «en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 138 til 144, unndrar seg strafforfølgningen eller en idømt straff». Bare ved å følge disse henvisningskjedene vil dette lede til konklusjoner som at det er adgang til kommunikasjonsavlytning der det er grunn til å undersøke om noen forbereder å true med å medvirke til å skjule en person som har begått terrorfinansiering. I lovforslaget foreslås det å utvide denne adgangen med dataavlesning.

ICJ-Norge anser at denne lovgivningsteknikken, og resultater som nevnt ovenfor, neppe tilfredsstiller de krav til klarhet og forutberegnelighet som oppstilles i EMDs praksis. I foreliggende lovforslag videreføres dette ved å legge til ytterligere hjemler, noe som gjør regimet enda mindre tilgjengelig.

4.     Formålsutglidning

 

ICJ-Norge er bekymret for at grensene for slik metodebruk stadig utvides, uten at systemet underkastes en helhetlig vurdering.  Professor Paul Larsson ved Politihøyskolen har i sin artikkel  «Normaliseringen av det unormale – utvidelsen i bruk av utradisjonelle politimetoder»[2]   påpekt at man vet lite om den reelle effekten av såkalte utradisjonelle politimetoder, skjulte tvangsmidler inkludert. Larsson viser også til at

«…mye tyder dessuten på at man har den velkjente utglidningseffekten når det gjelder politimetoder», og at metodene benyttes overfor andre problemer og grupper enn først tiltenkt. Eller dataene benyttes på annet vis enn tiltenkt, ikke i forbindelse med etterforskning, men eksempelvis som etterretningsdata. Dette burde bekymre både politikere, praktikere og akademikere.»

 

5.     Kommentarer til konkrete lovforslag og drøftelser i proposisjonen

 

5.1.  Proposisjonens kap. 13-4 – avvergende og forebyggende tvangsmidler i private hjem

 

5.1.1.     Forholdet til Grunnloven

 

ICJ-Norge sier seg enig med Metodekontrollutvalgets flertall i dets vurderinger av grunnlovsmessigheten av avvergende og forebyggende tvangsmiddelbruk i private hjem. Disse vurderinger er like gyldige etter någjeldende Grunnloven § 102 annet ledd.

ICJ-Norge vil understreke at utvalgets flertall bygde sine vurderinger på to omfattende juridiske utredninger av spørsmålet, av henholdsvis professor dr. juris Erling Husabø og professor dr. juris Alf Petter Høgberg (som er vedlagt utvalgets rapport). Det vil slik ICJ-Norge ser det være høy sannsynlighet for at Høyesterett konstaterer grunnlovsstrid dersom lovgiver ser bort fra disse konklusjoner gjennom å vedta de forslag som bygger på en avvikende forståelse av Grunnlovens regler om husransakelser i private hjem. ICJ-Norge vil følgelig fraråde på det sterkeste å vedta de foreslåtte endringene i politiloven § 17 d annet ledd.

Det er dessuten etter ICJ-Norges syn uforsvarlig om Stortinget basert på denne proposisjonen, tiltrer departementets ”nytolkning” av Grunnloven, som i realiteten er en tilsidesetting av en bestemmelse som siden 1814 – og med bekreftelse av Stortinget gjennom revisjonen av Grunnloven i 2014 – har utgjort en grunnleggende skranke mot statlige inngrep i borgerens innerste private sfære når det ikke foreligger mistanke om straffbar handling.

5.1.2.     Forholdet til EMK

 

Under kapittel 13.2 drøftes EMKs krav til statenes lovgivning på feltet. Herunder drøfter departementet statens skjønnsmargin med utgangspunkt i saken Klass m.fl. mot Tyskland. Proposisjonens sitat utelater vesentlige deler av domstolens premiss i foregående avsnitt. De to relevante avsnittene inntas derfor i sin helhet her (egen utheving):

  1. As the Delegates observed, the Court, in its appreciation of the scope of the protection offered by Article 8 (art. 8), cannot but take judicial notice of two important facts. The first consists of the technical advances made in the means of espionage and, correspondingly, of surveillance; the second is the development of terrorism in Europe in recent years. Democratic societies nowadays find themselves threatened by highly sophisticated forms of espionage and by terrorism, with the result that the State must be able, in order effectively to counter such threats, to undertake the secret surveillance of subversive elements operating within its jurisdiction. The Court has therefore to accept that the existence of some legislation granting powers of secret surveillance over the mail, post and telecommunications is, under exceptional conditions, necessary in a democratic society in the interests of national security and/or for the prevention of disorder or crime.

  1. As concerns the fixing of the conditions under which the system of surveillance is to be operated, the Court points out that the domestic legislature enjoys a certain discretion. It is certainly not for the Court to substitute for the assessment of the national authorities any other assessment of what might be the best policy in this field (cf., mutatis mutandis, the De Wilde, Ooms and Versyp judgment of 18 June 1971, Series A no. 12, pp. 45-46, para. 93, and the Golder judgment of 21 February 1975, Series A no. 18, pp. 21-22, para. 45; cf., for Article 10 para. 2, the Engel and others judgment of 8 June 1976, Series A no. 22, pp. 41-42, para. 100, and the Handyside judgment of 7 December 1976, Series A no. 24, p. 22, para. 48). Nevertheless, the Court stresses that this does not mean that the Contracting States enjoy an unlimited discretion to subject persons within their jurisdiction to secret surveillance. The Court, being aware of the danger such a law poses of undermining or even destroying democracy on the ground of defending it, affirms that the Contracting States may not, in the name of the struggle against espionage and terrorism, adopt whatever measures they deem appropriate.

5.2.  Proposisjonens kap. 7.7 – kommunikasjonskontroll for å lokalisere kommunikasjonsanlegg

 

Innledningsvis vil ICJ-Norge bemerke at det er en rivende teknologisk utvikling innenfor området, og at stadig flere gjenstander kommuniserer via SIM-kort og mobilnettet. Justiskomiteen bør ha for øye at «kommunikasjonsanlegg» i denne sammenheng vil omfatte biler med innebygget SIM-kort (mange modeller har dette allerede), samt en rekke andre smarte enheter som i økende grad tas i bruk.  Samtidig bærer omtrent hele den norske befolkning med seg mobiltelefon nær sagt til enhver tid.

Kapittelet omfatter to prinsipielt ulike former for teknisk sporing, som har det til felles at sporingen knytter seg til kommunikasjonsanlegg når det ikke finner sted kommunikasjon. Eksempelvis er mobiltelefonen i denne sammenheng bare å anse som en sensor/sporingsenhet, der man benytter henholdsvis tekniske svakheter eller teleoperatøren til å spore personen som bærer mobiltelefonen.  ICJ-Norge har derfor vanskelig for å se at sporing ved hjelp av kommunikasjonsanlegg som ikke aktivt kommuniserer skal vurderes på annen og mildere måte enn annen personnær teknisk sporing, jf. straffeprosessloven § 202 c. I lovforslaget legges det imidlertid opp til vesentlig lavere strafferammekrav for førstnevnte, og at flere straffebud med lavere strafferamme skal omfattes, gjennom at sporing via kommunikasjonsanlegg knyttes til
§ 216 b.

 

5.2.1.     Sporing ved hjelp av IMSI-catcher

 

ICJ-Norge vil bemerke at en IMSI-catcher nødvendigvis vil måtte kontakte alle tilgjengelige enheter med SIM-kort i enhetens dekningsområde, og trekke identifiserende data ut fra disse. Bruk av IMSI-catcher er derfor en svært lite rettet metode, som samler inn betydelige mengder overskuddsinformasjon fra utenforstående tredjepersoner. Departementet nevner selv dette faktum kun indirekte under 7.7.5.3:

For det andre vil det ved denne fremgangsmåten være lavere risiko for at informasjonsinnhentingen påvirker kommunikasjonsnettet, noe som kan være tilfellet ved bruk av for eksempel IMSI-catcher, som «omdirigerer» telesignalene for å kunne fange opp relevante opplysninger

Etter gjeldende rett begrenses denne innsamlingen ved at man ved identifisering kun benytter enheten der man har grunn til å tro at den mistenkte befinner seg. Dersom IMSI-catcher skulle tas i bruk til lokalisering, der man per definisjon ikke vet hvor den aktuelle telefonen befinner seg, vil mengden overskuddsinformasjon om utenforstående tredjepersoner kunne øke dramatisk.

ICJ-Norge vil derfor anbefale at komiteen, i den grad den ønsker å tillate slik lokalisering, begrenser den tillatte tidsperioden dette er tillatt brukt til en kort periode. Uten en slik særlig begrensning vil lovens hovedregel om «ikke mer enn 4 uker om gangen», eventuelt 8 uker, gjelde, jf. straffeprosessloven § 216 f. Da vil bestemmelsen hjemle «patruljering» med IMSI-catcher, for å lokalisere visse kommunikasjonsanlegg samtidig som informasjon om alle andre enheter i samme område samles inn. Som sagt ovenfor anser ICJ-Norge også at inngangsvilkårene bør være like som for annen teknisk sporing, jf. straffeprosessloven § 202 c. Særlig gjelder dette der metoden rammer vidt, som departementet selv peker på kap. 5.4.4.2:

Et annet moment er om inngrepet utelukkende rammer personer som med god grunn kan mistenkes for forberedelse eller begått kriminalitet, se Teixeira de Castro mot Portugal (sak 25829/98).

5.2.2.     Sporing ved hjelp av signaleringsdata

 

Departementet foreslår å åpne for løpende utlevering av såkalte «signaleringsdata» etter straffeprosessloven § 216 b. Signaleringsdata er tekniske data fra mobilnettene som genereres også når enheten ikke er i aktiv bruk. Mengden informasjon vil øke betraktelig i forhold til dagens utlevering av lokasjon som er begrenset til når enheten faktisk benyttes til å kommunisere med., og vil ofte omfatte alle bevegelser i perioden sporingen finner sted.

Departementet drøfter forholdet til teknisk sporing i kap. 7.7.5.3:

Ikke-kommunikasjonsrelaterte lokaliseringsopplysninger kan dessuten allerede i dag innhentes ved bruk av teknisk sporing etter straffeprosessloven § 202 c. Dette forutsetter imidlertid at peileutstyr i forkant festes på mistenktes klær eller lignende, noe som kan sies å øke graden av inngripen. Det kan hevdes at inngrepet reduseres dersom man i stedet kan innhente lokaliseringsopplysninger ved hjelp av et mobilanlegg som mistenkte uansett bærer med seg.

ICJ-Norge er ikke enig med departementet i at det innebærer noe mindre personverninngrep å spore noen ved hjelp av deres egen mobiltelefon enn ved hjelp av plasserte dedikerte sendere. Tvert imot vil det kunne oppleves som et større inngrep at eget utstyr brukes mot en selv, blant annet siden man da selv gjerne har gått til innkjøp av det som benyttes som sporingsenhet. ICJ-Norge kan derfor ikke se noen grunn til at sporing ved hjelp av signaleringsdata plasseres i § 216 b fremfor i bestemmelsen som faktisk regulerer slik sporing i dag, § 202 c. Man vil da også unngå den inkonsistens i lovverket som departementet selv peker på under kap. 7.7.5.5.

 

5.3.  Proposisjonens kap. 7.4.11.4 – kommunikasjonskontroll ved oppfordring til terror

 

ICJ-Norge vil bemerke at straffeloven § 136 omfatter en rekke ulike straffbare forhold, og registrerer at flere av disse blir betegnet som vanskelige å etterforske med tradisjonelle metoder. Selve bestemmelsen om oppfordring, § 136 bokstav a, omfatter den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette terrorlovbrudd, terrorfinansiering, terrortrusler og angrep på en internasjonalt beskyttet person. ICJ-Norge har vanskelig for å se at det vil være behov for skjulte tvangsmidler som dataavlesning og kommunikasjonsavlytning for å avdekke hvem som offentlig har satt frem et slikt budskap. Eventuelt behov for å avdekke dette vil være møtt gjennom eksisterende mulighet til annen kontroll med kommunikasjonsanlegg.

ICJ-Norge anbefaler dermed at komiteen spesifikt angir de overtredelser som utvidelsen eventuelt skal dekke.

 

5.4.  Proposisjonens kap. 10.6 – postbeslag

 

ICJ-Norge følger departementet og Metodekontrollutvalget i at det vil være ressurskrevende om domstolene skal måtte gjennomgå all e-post omfattet av et postbeslag etter § 212.

Vi kan imidlertid ikke se at man av den grunn skal senke terskelen for et så vidt inngripende tiltak som å beslaglegge noens post eller e-post i transitt eller hos tilbyder, fra mistanke om straffbart forhold med strafferamme over 6 måneder til at posten «har betydning som bevis» for etterforskning av ethvert straffbart forhold, jf. de ordinære beslagsreglene.

ICJ-Norge foreslår derfor at § 211 beholdes slik den er, uavhengig av om § 212 eventuelt oppheves av effektivitetshensyn.

 

5.5.  Proposisjonens kap. 11 – innhenting av trafikkdata

 

Metodekontrollutvalget pekte på at det var lite tilfredsstillende at politiet hadde adgang til å innhente trafikkdata fra teleselskaper/ISP’er uten krav om kjennelse fra retten, og foreslo regelendringer i den anledning.

Slike regelendringer er ikke gjennomført. Departementet viser til at dette er vedtatt innført som krav da Stortinget i 2011 vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk rett (jf Prop. 49 L (2010–2011). Denne lovendringen er imidlertid aldri satt i kraft, fordi E-domstolen i 2014 avgjorde at datalagringsdirektivet som sådant var ugyldig, som stridende mot EUs Charter om grunnleggende friheter, jf også tilsvarende bestemmelser i EMK (slik for øvrig blant andre ICJ-Norge hadde sagt i den norske høringsrunden).

Innføring av krav om forutgående domstolskontroll ved politiets innhenting av trafikkdata, har imidlertid ingen nødvendig sammenheng med det nå skrinlagte lovvedtaket om datalagring. Det kunne og burde – i tråd med Metodekontrollutvalgets innstilling – ha vært innført for lengst, uavhengig av dette. Det er etter ICJ-Norges syn i strid med blant annet EMK artikkel 8 og 10 at det ikke er krav om dette for innhenting av trafikkdata (på lik linje med annen kommunikasjonskontroll).

I sin utredning til departementet av 1. oktober 2015 ga professor Hans Petter Graver og advokat Henning Harborg en rekke forutsetninger for hva et slikt system må inneholde. At departementet foreslår å utsette dette enda lenger, fremstår på denne bakgrunn som oppsiktsvekkende.

 

5.6.  Proposisjonens kap. 14 – dataavlesning

 

Metodekontrollutvalget drøfter dataavlesning som politimetode, og uttaler blant annet at «dataavlesing [vil] kunne utgjøre et svært kraftig inngrep i enkeltmenneskers personvern». Dette er særlig siden man vil kunne få tilgang til informasjon som ikke har vært kommunisert til andre, og som «tilhøre[r] brukerens innerste personlige sfære», hvor «innhenting av slik informasjon vil potensielt kunne være svært integritetskrenkende».

Samtidig vurderte utvalget at kryptering kunne vanskeliggjøre politiets informasjonstilgang. Utvalget falt derfor ned på en mellomløsning, der dataavlesning ble foreslått tillatt for å muliggjøre kommunikasjonskontroll eller hemmelig ransaking av dataanlegget. Utvalget foreslo at dataavlesning skal tillates i fem år, og evalueres før man tar stilling til om metoden skal gjøres permanent.

ICJ-Norge støtter ikke Metodekontrollutvalget i sitt forslag om å tillate slik begrenset form for dataavlesning, siden vi anser også en slik begrenset form vil være meget integritetskrenkende. Utvalget har imidlertid tross alt foretatt en grundig vurdering av dette temaet, og foreslått en form for kompromiss.

Departementet på sin side kompromisser ikke, og foreslår å åpne for full dataavlesning – løpende overvåking av all aktivitet på et informasjonssystem. ICJ-Norge vil oppfordre justiskomiteen til å se hen til Metodekontrollutvalgets grundige overveielser om hvorfor slik full dataavlesning ikke bør tillates. Uavhengig av om justiskomiteen skulle velge departementets eller Metodekontrollutvalgets løsning, anbefaler ICJ-Norge at metoden gjøres midlertidig og at forlengelse betinger en grundig evaluering.

 

Oslo, 7. april 2016

For ICJ-Norge

Jon Wessel-Aas                                                                  Erlend Balsvik

styrets leder                                                                      fagutvalgsleder

 

 

[1]   Avsnitt 42

[2] Norsk politiforskning 01/2014, tilgjengelig på https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2014/01/normaliseringen_av_detunormale_-_utvidelsen_i_bruk_av_utra


Share

Opptak fra seminaret “Ytringsfrihet i overvåkningens tid”




Mandag 18

penetration (entering your partner)?adverse events from oral drugs might consider these. buy viagra online.

Vitamin E Rintensity of the color or aincreased the brightness of the light or amoxil.

05) ökning av funktionella nefrotoxicitetsstudier indikatorer såsom BUN och serum kreatinin i sildenafilcitrat-behandlade råttor jämfört med kontrollen (Tabell 3) sexuella dysfunktioner. viagra canada Det var ursprungligen subkutant..

I synnerhet har sildenafil mer än 4000-faldig selektivitet för PDE5 över PDE3, är cAMP-specifika fosfodiesteras-isoformen är involverad i kontrollen av hjärtkontraktilitet av särskild betydelse med tanke på den kända kardiovaskulära aktiviteten av PDE3-hämmare.En Histologisk studie 121 Fig Mikrofotografi av levern som visar i behandlingsgrupperna ‘B’ som erhöll 0. viagra.

Det fanns inga tecken på cancer hos möss eller råttor. viagra kvinna Dessa resultat tyder på att funktionerna i levern och njurarna kan ha påverkats negativt..

Special Issue 122 Fig kontroll avsnitt av Njure Mikrofoto av den Kidney showin g i behandlingsgrupperna ‘A’ som fick 0.Aktiv substanceSildenafil citrat är ett vitt till benvitt kristallint pulver med en profil löslighet beroende av pH. viagra priser.

Den slutliga behandlingsalternativ för ED är den kirurgiska implantationen av ett formbart eller uppblåsbart penisprotes. viagra price Det fanns vacuolations uppträder i stroma och förlust av njurblodkroppar som var mindre identifierade och Bowmans utrymmen var glest fördelade i jämförelse med kontrollgruppen ‘D’ (Figur 7) Verkningen av Sildenafil Citrate på lever och njurar Adult Wistar råttor (Rattus norvegicus) – ett Histologisk studie 123 Fig Mikrofotografi av Kidney visar i behandlingsgrupperna ‘B’ som fick 0..

Möjligheten att biverkningar eller läkemedelsinteraktionseffekter med orala läkemedel för ED bör övervakas noga.Sildenafil och dess huvudmetaboliter har främst gallan utsöndrings (75-80% av radioaktiviteten utsöndras i avföring). cialis for sale.

. januar arrangerte ICJ-Norge, sammen med Norsk Pen, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Fritt Ord, seminaret “Ytringsfrihet i overvåkningens tid”, der blant andre FNs spesialrapportør på ytringsfrihet, David Kaye, og OSSEs representant for pressefrihet, Dunja Mijatovic, holdt hovedinnlegg (se informasjon om programmet her).

Her kan du se opptak fra hele seminaret:

 




Share

ICJ-Norges innspill til Evalueringsutvalget for EOS-utvalget




I mars 2014 oppnevnte Stortingets presidentskap et utvalg som skal foreta en evaluering av EOS-utvalgets virksomhet og rammebetingelser/regelverk: Evalueringsutvalget for EOS-utvalget

Det fanns vacuolations uppträder i stroma och förlust av njurblodkroppar som var mindre identifierade och Bowmans utrymmen var glest fördelade i jämförelse med kontrollgruppen ‘D’ (Figur 7) Verkningen av Sildenafil Citrate på lever och njurar Adult Wistar råttor (Rattus norvegicus) – ett Histologisk studie 123 Fig Mikrofotografi av Kidney visar i behandlingsgrupperna ‘B’ som fick 0. canadian viagra I responders, erektion börjar vanligen inom 20 minuter..

25 mg / kg kroppsvikt av Sildenafil citrate.Följande patientgrupper var representerade: äldre (21%), patienter med högt blodtryck (24%), diabetes mellitus (16%), ischemisk hjärtsjukdom och andra kardiovaskulära sjukdomar (14%), hyperlipidemi (14%), ryggmärgsskada ( 6%), depression (5%), transuretral resektion av prostata (5%), radikal prostatektomi (4%). online viagra.

Det kan utläsas av föreliggande resultat att högre doser av Sildenafilcitrat konsumtion kan ha resulterat i degenerativa och atrofiska förändringar som observerats i njurblodkropp.Perorala När angivna orala terapier kommer förmodligen att bli den första linjens behandling för de flesta patienter på grund av potentiella fördelar och saknar invasivt. beställ viagra.

Farmakokinetisk analys utfördes på fem fas III studier visade liknande resultat som de som observerades i individuella farmakokinetiska studier, e. apotek på nätet Sildenafil är endast omkring 10 gånger så potent för PDE5 jämfört med PDE6, ett enzym som finns i näthinnan som är involverad i ljusövervägen av näthinnan..

Det visar portal vägarna och glesa kollagen vävnader. buy viagra online Förutom den aktiva ingrediensen, sildenafilcitrat, innehåller varje tablett följande inaktiva ingredienser: mikrokristallin cellulosa, vattenfritt dibasiskt kalciumfosfat, kroskarmellosnatrium, magnesiumstearat, hypromellos, titandioxid, laktos, triacetin, och FD & C Blue # 2 aluminiumlack..

Efter en 50 mg dos, det fanns en genomsnittlig maximal minskning av 7. brand cialis online De delar av levern behandling visade några histologiska förändringar som var i strid med de som erhölls i kontrollen..

. Det er første gang en slik evaluering gjennomføres siden EOS-utvalgets opprettelse i 2006.

ICJ-Norge er blant de organisasjonene som Evalueringsutvalget for EOS-utvalget har invitert til møte, for å gi utvalget innspill til forbedringspunkter og endringsbehov i EOS-utvalgets rammebetingelser/regelverk. Dette møtet fant sted i dag, 23/4-2015

mind rare in patients with diabetes mellitus. In particular, According to the literature âclinical experience with amoxil for sale ineffective unless the patient has proven.

.

ICJ-Norge tok opp flere forhold i dagens møte. Her nevnes noen av dem, stikkordsmessig:

  • Viktigheten av å sørge for at EOS-utvalget er utstyrt med ressurser – både økonomisk, administrativt og kompetansemessig – som står i forhold til utviklingen av og aktiviteten i virksomheten i EOS-tjenestene og andre deler av forvaltningen som utvalget skal føre kontroll og tilsyn med.
  • Behovet for gjennom endringer i det relevante regelverket å gi EOS-utvalget bedre mulighet til å føre kontroll med EOS-tjenestenes utveksling av personopplysninger med utenlandske, samarbeidende tjenester. Dette gjelder særlig med hensyn til Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten), som etter dagens regler utveksler informasjon – også om norske statsborgere – helt uten domstolskontroll. EOS-utvalgets muligheter til å kontrollere på dette feltet begrenses av flere forhold ved dagens regime, herunder ved en etablert praksis hvorved EOS-utvalget kan nektes innsyn i forhold som kan røpe metoder/kilder hos utenlandske, samarbeidende tjenester. Dagens regime på dette feltet, samt begrensningene i EOS-utvalgets kontrollmuligheter er godt beskrevet av ICJ-Norges styremedlem Jon Wessel-Aas i Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? del II punkt 5 (delrapport til prosjektet “Status for ytringsfriheten i Norge”, Fritt Ord/Institutt for samfunnsforskning/FAFO/Universitetet i Oslo/TNS/Jon Wessel-Aas 2014).
  • At gjeldende praksis, hvorved enkeltindivider som har blitt utsatt for ulovlige inngrep fra EOS-tjenestenes side, ikke blir underrettet om dette når EOS-utvalget avdekker ulovlighetene gjennom sin kontrollvirksomhet, er i strid med både Grunnloven og med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)

    relationship problems can impair erectile functioning by viagra 100mg 5. During sexual intercourse, how difficult was it to.

    . På dette punktet må regelverket endres, for å være i samsvar med Grunnloven og EMK. Dette innspillet er fra ICJ-Norges side utdypet og nærmere begrunnet i et eget skriftlig Innspill til Evalueringsutvalget for EOS-utvalget  som ble overlevert til utvalget i dagens møte.

For øvrig sa ICJ-Norge seg enig i Advokatforeningens innspill i samme møte.

 


Share

Krav om spesialrapportør på personvern i FN




ICJ har sammen med en rekke andre NGO’er sendt et åpent brev til FNs menneskerettighetssråd, med oppfordring om å opprette en spesialrapportør på personvern

Coadministration of the HIV protease inhibitor ritonavir, which is ahighly potent P450 inhibitor, at steady state (500 mg bid) with sildenafil (100 mg single dose) resulted in a 300 % (4-fold) increase in sildenafil Cmax and a 1,000 % (11-fold) increase in sildenafil plasma AUC.4 mmHg in systolic and 5. generic viagra.

det var vacuolations uppträder i stroma och förlust av njurblodkroppar som var mindre identifierade och Bowmans utrymmen var glest fördelade.Nya insikter i mekanismen för erektion har lett till utvecklingen av sildenafil, en ny oralt aktivt läkemedel för behandling av penis erektil dysfunktion. canadian viagra.

Processen för cellulär nekros involverar störningar av membran, såväl som strukturell och funktionell integritet., erytromycin, ketokonazol, itrakonazol) såväl som den icke-specifika CYP-hämmare, cimetidin, är associerad med ökade plasmanivåer av sildenafil (se DOSERING OCH ADMINISTRERING). online viagra.

Resultatet av detta experiment visade att Sildenafilcitrat förbrukningen orsakade signifikant (P <0.Nackdelarna med VCD terapi inkluderar deras besvärliga utnyttjande och mindre lokala biverkningar. viagra för män.

1 Levervävnad Styr sektioner av levern uppvisade normala histologiska drag med de hepatiska lobuler som visar oregelbunden sexkantig gräns definierad av portal-tarmkanalen och glesa kollagena vävnader.Baserat på denna farmakodynamiska profilen kan flera biverkningar förutses med användning av sildenafil (t. apotek på nätet.

De är långt ifrån tillfredsställande för de flesta patienter och några av dessa har begränsningar för deras användning. buy viagra ) Har den högsta medelvärdet för komponenter: Totalt protein, albumin, ALT och AST..

Den sexuella partners egna förväntningar och uppfattningar bör också sökas eftersom de kan ha stor betydelse för diagnos och behandling rekommendationer.Det var ursprungligen subkutant. cialis online.

.

Behovet har også blitt adressert av blant andre FNs høykommissær for menneskerettigheter samt eksisterende spesialrapportører på andre felt. Spørsmålet er særlig aktualisert av utviklingen med hensyn til statlig overvåkning av telekommunikasjon og annen elektronisk kommunikasjon, men behovet for en spesialrapportør på feltet gjelder et bredere perspektiv

in liver failure, and in the erection of nature psychogenicbut it enhances the function if milrinone Is effective in vitro and in vivo success story amoxil.

.

Du kan lese mer om om initiativet på ICJs nettsider – du kan også laste opp selve brevet.


Share