Styreleder i ICJ-Norge, Terje Einarsen, professor og medlem i ICJ-Norge, Mads Andenæs og advokat André Møkkelgjerd har skrevet en kronikk i Klassekampen 5. august om angrepet på asylretten.
Kronikken er gjengitt i sin helhet under.
En rekke EU-land har gått sammen for å fjerne de rettslige hindringene i asylretten. Er Europa i ferd med å gi opp folkeretten?
Representanter for EU og seks stater inklusive Danmark, Polen og Tyskland, har nylig gått sammen om et angrep på asylretten i et møte på Tysklands høyeste fjell. Målet er å fjerne rettslige hindringer mot å deportere asylsøkere til «sikre» sentre utenfor EU. Møtet fulgte opp den tyske regjeringens avgjørelse fra mai om å avvise asylsøkere på grensen uten behandling av asylgrunnene. Et brev signert av ni statsledere, foreslått av Danmark og Italia, kritiserer Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for domstolens rettspraksis i utvisningssaker.
Det iverksettes ikke sanksjoner mot EMD, slik USA nå gjør mot andre domstoler og dommere. Men det gis inntrykk av at «noe vil skje» hvis ikke de politisk uavhengige dommerne i EMD fraviker sine menneskerettslige vurderinger.
På møtet og i brevet brukes negativt ladete uttrykk som «illegal migration» og «criminal foreign nationals», uten nærmere begrepsforklaring. Etter EMDs praksis er adgangen vid til å utvise utlendinger dømt for straffbare handlinger, men det gjelder tross alt et prinsipp om forholdsmessighet etter EMK artikkel 8. Ingen kan sendes til land hvor det er reell risiko for tortur eller umenneskelig behandling, enten det er i hjemlandet eller i et tredjeland, jamfør EMK artikkel 3.
Brevet spiller på assosiasjoner til asylsøkere og deres etterkommere i Europa. Dermed forvrenges samfunnets normer og forskningsbasert erfaring. En flyktning har rett til å søke asyl og gjør normalt ikke noe ulovlig eller etisk galt ved å forsøke å reise til et annet land for dette formålet, jamfør Verdenserklæringen om menneskerettigheter artikkel 14 (retten til å søke og nyte godt av asyl mot forfølgelse), FNs flyktningkonvensjon og den grunnleggende regelen om non- refoulement i folkeretten og menneskerettighetene (vern mot retur til
forfølgelse eller umenneskelig behandling).
Asylsøkere og andre innvandrere er ikke mer kriminelle enn andre, kanskje snarere tvert imot. Ifølge professor Jonas Hjort ved University College London og forsker Ole-Andreas Elvik Næss ved Norges Handelshøyskole (Aftenposten 11. oktober 2023) har omfattende internasjonal forskning vist at «økt innvandring ikke gir mer kriminalitet».
Ifølge felleserklæringen fra møtet i Tyskland fremheves det spesielt at personer fra Afghanistan og Syria bør deporteres: «Returns to Afghanistan and Syria must be possible». Langvarig krig og konflikt og omfattende brudd på menneskerettighetene i disse to landene har utvilsomt gitt svært mange derfra grunn til å søke beskyttelse i andre land, akkurat som i Ukraina. Per juni 2025 er disse tre landene på toppen av UNHCRs
liste over verdens flyktninger.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre på landets øverste politiske og rettslige ledere for Taliban-styret i Afghanistan, for forbrytelser mot menneskeheten i form av forfølgelse av kvinner, jenter og andre som av regimet oppfattes som jenters og kvinners politiske støttespillere.
«Det gis inntrykk av at ‘noe vil skje’ hvis ikke EMD fraviker sine menneskerettslige vurderinger»
Europeiske land vil gjøre som prestestyret i Iran, som har tvangssendt mer enn 1,5 millioner afghanske flyktninger tilbake til Afghanistan i år. Også USA støtter Irans politikk her. Trump-regimet har avsluttet beskyttelsen av afghanere som hadde flyktet til USA og i mange tilfeller bistått USA i Afghanistan før Talibans maktovertakelse i 2021. Dette kommer i tillegg til en lang rekke andre tiltak som angriper asylretten og menneskerettighetene, slik for eksempel Human Rights Watch varslet om og kritiserte allerede i februar.
I Norge ønsker tidligere UDI-direktør Frode Forfang og deler av høyresiden å avvikle eller vesentlig endre og i praksis underminere asylretten og menneskerettighetene. I et innlegg i Klassekampen 23. juni hevdet Forfang at det «er nødvendig å utfordre asylsystemet», slik han gjør i boken «Asylparadokset». Politisk redaktør i VG, Frøy Gulbrandsen, viste til Forfangs ideer i boken og påsto at retten til å søke asyl er «utdatert» og at «Frp har fått rett». Disse fremstøtene, nasjonalt og internasjonalt, har ikke fått gehør hos regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre, ifølge reportasje på Urix (radio) 26. juli.
Angrepet på asylretten og menneskerettighetene må ses i et større perspektiv, der folkeretten angripes fra mange hold. Sterke politiske krefter ønsker å svekke folkeretten og særlig underminere menneskerettighetene. Mer moderate krefter legger ikke alltid nok vekt på å holde folkeretten med menneskerettighetene og asylretten intakt nettopp i vår tid.
Vi trenger derfor at de av våre ledere som forstår poenget med rettsstat og menneskerettigheter og kan forklare sammenhengene både for andre politikere og folk flest. De bør ikke akseptere lettvinte påstander om
«kriminelle migranter».
Asylretten må ikke avskaffes, og grunnprinsippene heller ikke endres. Asylretten er en viktig del av folkeretten
og menneskerettighetene. Flyktningkonvensjonen var FNs første store solidaritetsprosjekt, basert på erfaringene fra mellomkrigstiden og annen verdenskrig. Det var en videreføring av Fridtjof Nansens store arbeid gjennom Folkeforbundet, FNs forløper. Man skjønte den gangen at vi alle kan bli flyktninger, kanskje når vi minst venter det. Situasjonen i et land eller i en del av verden kan plutselig endre seg vesentlig, den russiske invasjonen av Ukraina i 2014 og fullskalainvasjonen i 2022 er bare et eksempel på det.
Mer enn seks millioner ukrainere har søkt asyl og fått beskyttelse i andre land, uten å møte visumkrav, stengte grenser eller sanksjoner mot transportselskaper som fraktet dem. Behandlingen av de ukrainske asylsøkerne er i tråd med flyktningkonvensjonens system og de ideer den bygger på. Asylsøkerne fikk reise inn i Polen og kunne søke beskyttelse der, men kunne også reise videre til andre land slik at de ble fordelt på flere mottakerland.
Dette viser at konvensjonen fortsatt kan fungere godt i vår tid – den er på ingen måte utdatert.
Mange russiske krenkelser av ukrainernes menneskerettigheter er i mellomtiden dokumentert og pådømt ved EMD. Det er utstedt arrestordre på president Putin og fem andre russiske ledere ved ICC for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Slike domstoler ønsker altså vestlige statsledere nå å vingeklippe eller
ødelegge.
Vi trenger at våre politikere mer aktivt forsvarer asylretten. Vi kan ikke avvikle eller vesentlig endre asylretten så lenge menneskerettighetene og folkeretten består. Angrepet på asylretten er derfor også et angrep på menneskerettighetene.